TEST: Olympus OM System OM-1

Arven etter Olympus lever i beste velgående, i det beste kameraet som noensinne har båret OM-logoen.

Men for at forvirringen ikke skal bli total, er det på sin plass med en forklaring.

Olympus kameradivisjon ble solgt til et nytt selskap for over to år siden. Det nye selskapet heter OM Digital Solutions, og produktene kalles OM System. Som her. OM System OM-1.

Et kamera som fortsatt bærer Olympus logo. Idet som er et jubileumsår, som markerer at det er 50 år siden Yoshihisa Maitani viste det første kompakte systemkameraet. OM-1.

Et kamera som på langt nær var så avansert som det nye OM-1. Som er blitt et oppsiktsvekkende potent kamera for entusiaster og profesjonelle.

Lynraskt med valgbar oppløsning

Kameraet er åpenbart rettet mot fotografer som først og fremst trenger høy skuddtakt og pålitelig autofokus. Som sportsfotografer, og naturfotografer som fotograferer ville dyr. Men også bryllupsfotografer og andre som trenger et lite systemkamera som kan brukes både til stillbilder og video.

Skuddtakten kan stilles fra 10 til 120 bilder/s, og hele 50 bps med full lysmåling og fokus mellom hvert bilde i RAW eller jpeg. Uten black out i søkeren. Velger man 120 bps låses eksponeringen og fokus på det første bildet, men du verden så fint det er å ha den muligheten.

50 Mp skuddtakt er forresten bare tilgjengelig i kombinasjon med Olympus nyere Pro-objektiver. Med andre objektiver halveres skuddtakten til 25 bps.

Den nye bildebrikken, ja den er faktisk ny, har ikke noe bedre oppløsning enn på et OM-D E-M1X. OM System mener at den tross 20 Mp, leverer høyere bildekvalitet enn CMOS-sensoren i M1X. Som i tidligere Olympus systemkameraer, kan man velge høyoppløst stillbildeopptak i menyene.

Her har man to muligheter. Den ene kombinerer 12 eksponeringer og gir 50 Mp oppløsning, RAW eller jpeg, og håndholdt (!). Den andre gir 80 Mp oppløsning, men da må kameraet stå på stativ for at man skal unngå uskarphet. Det må også motivet.

Den nye bildebrikken er såkalt stablet hvor elektronikken er en integrert del for raskere lesehastighet. Som gir høyere skuddtakt, og høyere framerate på video, uten skjemmende rolling shutter. Hvert fall i teorien.

ND-filter og HDR

Kameraet har også innebygget ND64-filter (Neutral Density) og HDR, hvor fire bilder med ulik eksponeringsverdi kombineres for å øke bildedynamikken. Olympus geniale Live Composite, hvor kameraet tar en serie bilder på lengre lukkertider, hvor bare lysendringer registreres. ProCapture er også her, hold utløseren halvveis for en kontinuerlig prosessering av motiver, og så lagres de 10-14 siste eksponeringene før man har trykket ned utløseren.

Fokusstablingen som er så anvendelig på makro, er forbedret sammenlignet med Olympus tidligere modeller. Så nå tar det rundt halve tiden å lagre alle eksponeringene.

Markant bedre autofokus

Hele 1053 fasefokussensorer er integrert i bildebrikken. Fokusområdet strekker seg over hele bildeflaten, og fotografen har flere tilpasningsmuligheter i den nye menystrukturen til rådighet.

Her kan man ikke bare velge fokusalgoritmer som følger dyr eller mennesker, øye-, eller ansikter, men også tog, fly og biler. Det fungerer aldeles strøkent. Kameraet henger seg på fugler i flukt med største selvfølgelighet, og så lenge fotografen klarer å holde fuglen innenfor søkerbildet, får man skarpe bilder så lenge lukkertiden også er kort nok.

På en lukket isbane hvor det meste er hvitt, bilene også, limte autofokusen seg på bilene med største selvfølgelighet. Selv om hastigheten ikke var mye over 100 km/t, ble samtlige bilder fra en serie med 50 bps, sylskarpe. Det er godt gjort all den stund hvitt på hvitt er egnet til å forvirre selv den mest intelligente autofokusalgoritme.

En ergonomisk fornøyelse

Kameraet har fått et nytt og større håndgrep sammenlignet med OM-D EM-1 Mark III, og det kan ta Olympus HLD-10 vertikalgrep med ekstra batteri (BLX-1). Batteritiden er forresten oppgitt til 520 eksponeringer, noe som er et konservativt anslag, siden jeg passerte det taket ganske raskt på isbanen, og fremdeles hadde jeg 80 prosent kapasitet igjen.

Det er ikke mange kameraer i denne klassen som er så kompakt og lett som OM-1. Med en 40-150mm f2.8, er vekten rundt halvannen kilo. Likevel er knappene store nok til at man kan bruke hansker. Den vribare pekeskjermen gjør jobben som statusskjerm, og alle viktige funksjoner har sin egen knapp. De to foran, og de fleste andre, kan omprogrammeres til en foretrukken funksjon, og man kan lagre fire av de mest brukte kameraoppsettene i minnebanker som er tilgjengelige fra programhjulet på toppen.

Den store søkeren har svært god oppløsning på 5,76 Mp, og er en fryd å skyte serier med. Uten black out mellom bildene, har man full kontroll på hvor bevegelige motiver befinner seg i søkeren til en hvert tid.

To kortplasser er blitt standard på de fleste kameraer, og OM-1 har to kortplasser for SD-kort med UHS-II, lett tilgjengelig på høyre side. Der sitter også en kontakt for kablet fjernkontroll. På motsatt side finner man USB-kontakt man kan bruke til å lade batteriet med, kontakt for mikrofon, hodetelefoner, og en HDMI-utgang for video.

Kamerahuset har omfattende værtetting – IP53, som er bedre enn på de aller fleste kameraer, og er som vi er blitt bortskjemt med fra Olympus, meget tillitvekkende bygget.

Video

De mange som trenger seriøse videoegenskaper, blir neppe skuffet over å lese at kameraet har 4K-opptak fra hele sensorflaten. Det er tross alt ganske vanlig på kameraer i denne klassen. Som har 4K-video opptil 60p i enten UHD eller DCI-format, og med den vanlige H.264 med 8-bits opptak, eller nyere H.265 med 10-bits opptak og OM-Log.

Man kan filme uavbrutt i opptil 90 minutter, eller i drøyt to timer når kameraet er koblet til strøm via USB.

Men hvis man ønsker å filme i 4K RAW, må kameraet kobles til en separat opptaker
som en Atomos Ninja V. Da kan man lagre opptaket i 12-bit 4:4:4 ProRes RAW-format, som er midt i blinken for profesjonelle med høye krav.

12-bit ProRes har vi ikke testet, men 10-bit H.264 gir meget fin 4K- og Cinema 4K-kvalitet. Det er svært lite rolling shutter, null moskitostøy og meget høy skarphet og detaljgjengivelse på opptakene.

20, 50 eller 80 megapiksler

Den innebyggede bildestabilisatoren som gir opptil 7 trinns kompensering, gir opptil 8 trinn med Olympus-objektiver som har optisk stabilisering. Ikke uventet har kameraet Olympus enestående støvbeskyttelse som oscillerer bildebrikken med en hastighet på 30.000 vibrasjoner i sekundet, for å fjerne støv fra overflaten.

Det er ikke mye støvete over bildekvaliteten, selv om oppløsningen ikke har økt på flere år. Den nye 20 Mp CMOS brikken har faktisk litt bedre bildedynamikk enn forgjengeren. Den har også synlig bedre egenskaper i lite lys på høye ISO-verdier. Det er ikke noe problem å fotografere med 6400 ISO i lite lys, for det er beskjedent med bildestøy.

Det er sågar mulig å bruke 12800 eller 25600 ISO også, hvis man ikke har noe i mot litt kornstøy og fallende fargemetning, for bildestøy er langt bedre kontrollert på OM-1 enn tidligere Olympus-kameraer. Som gjerne hadde en øvre grense på 1600-3200 ISO før støyen ble merkbar.

Olympus fargegjengivelse er navngjeten, også her, og muligheten for 50 og 80 Mp øker ikke bare oppløsningen. Prosesseringen ser også ut til å gi jevnere fargegraderinger og litt økt bildedynamikk.

Jeg kunne ikke se noen artefakter på grunn av prosesseringen av de høyoppløste filene, som kan lagres i RAW og jpeg, men man ser tydelig at detaljskarpheten øker.

Konkurrenter

Det nylig lanserte Lumix GH6 fra Panasonic, er den mest opplagte konkurrenten. Den bruker en ny 25 Mp bildebrikke som kan ta opp 5,7K-video og ProRes 422 rett på minnebrikken. Canon EOS R6 er et større og dyrere fullformatkamera, men i den klassen er Sony a7 IV også en verdig konkurrent med mange av de samme egenskapene. Dog til en høyere pris.

Konklusjon

Hvis man ser på summen av egenskaper og ytelsen til OM Systems første kamera, er det liten tvil om at OM-1 er blitt kameraet mange hadde håpet at Olympus skulle laget. Det kan oppfattes som ulempe at oppløsningen ikke har økt, men det ser ikke ut til å hemme bildekvaliteten fra OM-1 i det hele tatt. Den er bedre enn fra noe Olympus-kamera, spesielt på høy ISO, og kombinasjonen med ekstrem skuddtakt, meget fin 4K-video og nær prikkfri ergonomi, har gjort OM System OM-1 til et nær perfekt kamera for actionfotografering.