Å koble opp et hjemmekinoanlegg er ikke så mye vanskeligere enn å koble opp et stereoanlegg. Det er bare litt flere kabler og høyttalere.

Her er et grunnleggende oppsett:

1. Koble til kilden
Ethvert signal har en start og en slutt. Tenker vi signalvei, er det derfor greit å starte med lydkilden. Koble Blu-ray-spilleren med en HDMI-kabel til en av HDMI-inngangene på receiverens bakside. Den kan hete noe sånt som DVD/BD eller om inngangene kun er nummerert, kan du sette denne til HDMI1.

2. Koble til kabel-TV-mottakeren
Visst skal vi ha lyden fra TV-en gjennom anlegget! Har du separat dekoder, kobles denne på samme måte som Blu-ray-spilleren. Da til inngangen som kan være merket TV/PVR, eller for eksempel HDMI2. Dette velger du selv, det viktigste er at du husker hva som er hva. Har du ingen dekoder men har TV-kortet montert direkte i TV-apparatet, blir det litt annerledes. Er TV-en din av nyere type med lydreturkanal (ARC), kan du hoppe direkte til neste avsnitt. Har den ikke, må du koble en av TV-ens lydutganger til en korresponderende lydinngang på receiveren. Har TV-en optisk digitalutgang, bruker du en optisk kabel. Har den ikke, brukes en analog RCA-kabel. I disse tilfellene må du henvende deg til receiverens bruksanvisning, og se hvordan du adresserer kildene til hver sin inngang i oppsettmenyen.

3. Koble til TV-en
Når kildene er koblet til receiveren i den ene enden, skal videosignalet sendes videre til TV-skjermen. Koble en HDMI-kabel til receiverens HDMI-utgang i den ene enden og TV-en i den andre. Har receiveren flere enn én HDMI-utgang, bruk den som er merket ”main” eller ”monitor”. Denne har lydreturkanal (gjelder nyere receivere), som gjør at lyden fra TV-en sendes tilbake gjennom den samme kabelen, slik at lyden deretter kan sendes videre til høyttalerne.

4. Koble til høyttalerne
Plasser høyttalerne der de skal stå. Plasser dem så symmetrisk som mulig, med bakhøyttalerne bak deg og fronthøyttalerne foran deg, på hver sin side av TV-en eller lerretet. Senterhøyttaleren plasseres i midten, under TV-en eller lerretet (eller bak, om lerretet er perforert). Deretter kobles de til receiveren med kabler. Skal du koble til en aktiv subwoofer, plasser denne helst et sted i nærheten av fronthøyttalerne. Skal den derimot plasseres bak sofaen og vendes mot deg derfra, kan du prøve å vende fasen på dens bakside med 180 grader (som regel en bryter). Nå kan du kjøre autokalibreringen.

5. Andre kilder
De få tilkoblingene du nå har blitt geleidet gjennom, utgjør kanskje 80 prosent av det du trenger. I tillegg kan det hende du for eksempel har en høykvalitets CD-spiller med en glimrende konverter. Da bør den ikke kobles digitalt, men analogt. Bruk en av de analoge RCA-inngangene. En av dem er garantert merket CD. Er CD-spilleren derimot gammel og utdatert, bruk en koaksial eller optisk digitalkabel. Da bruker du i stedet receiverens innebygde konvertere. En iPod kan for eksempel kobles til med USB eller via en iPod-krybbe som følger med receiveren. Har du en platespiller, forsikre deg om at receiveren har platespillerinngang, eller kjøp en platespillerforsterker ved siden av. Denne kan kobles til hvilken som helst av receiverens analoge lydinnganger.

6. Mesteparten er overflødig
En receivers mange funksjoner, finesser og tilkoblinger kan virke overveldende. De er der, slik at receiveren skal kunne tilfredsstille de fleste behov, uansett hva de måtte være. De fleste av oss har ikke spesielt sære behov, og kan overse det aller meste av både finesser og funksjoner. Alle videoinnganger og -utganger av typen kompositt, komponent og s-video kan overses. Det samme kan de fleste lydinngangene, og tapesløyfer er det i praksis ingen som bruker lenger (med mindre du har en kassett- eller båndopptaker). Det kan ta litt tid å sette seg inn i menysystemet, men etter du har gjort dette, vil du også finne ut at de aller fleste funksjonene som ulike lydmodi og digitale lydprosesseringer av ymse slag, aldri kommer til å bli brukt. Det er helt greit. Du er ikke alene.

Også i denne testen: