Mens Pioneer og Denon var tidlig ute med AirPlay i sine produkter, lanserte Yamaha noe de kalte MusicPlay. Hensikten var at brukere av smartmobil og nettbrett skulle kunne få bekvemmeligheten til AirPlay, via Yamahas fjernkontrollapp AV Controller, men at man ikke var begrenset til produkter fra Apple. Dessuten sender MusicPlay musikken helt ukomprimert, mens AirPlay konverterer til Apple Lossless før det strømmes gjennom luften, for å bruke mindre båndbredde. Yamaha argumenterte at det ga bedre lyd, mens andre mente at det ikke kunne dokumenteres. Med de nye receiverne får vi velge. De har nemlig både AirPlay og MusicPlay, så er valget opp til enhver hva man skal bruke.

RX-V573 har fire HDMI-innganger, som er nok for de fleste, men i minste laget for andre. Det er heller ingen HDMI-inngang i front, for den som vil koble til et digitalkamera. Receiveren støtter 4K-signaler, men receiveren oppskalerer ikke lavere oppløsning til 4K.

Oppsettmenyen er enkel å forholde seg til. Menyen legger seg over skjermbildet, og alt ligger logisk plassert under hver sin hovedmeny. Så man slipper å lete etter funksjonene. Autooppsettet er også enkelt og greit.

Lydkvaliteten
Det er bra trøkk i filmopplevelsene. ”Harry Potter and the Deathly Hollows: Part 2” på Blu-ray engasjerer skikkelig, med trolldom og eksplosjoner i alle kanaler. Dialogene er ikke fullt så åpne som med Pioneer, og ikke like raffinert i overtonene som med Denon. Men når det gjelder trøkk og engasjement, er Yamaha-receiveren et hakk tøffere. Dette fordi den har mye tøff energi i mellombassen, som er den delen av bassområdet hvor vi best oppfatter takt og fasthet. Man kan dra på og spille høyere før det låter skarpt. Dessuten er det nok raffinement til å gi et stort og åpent lydbilde.

Jeg føler at Direct-lydmodus gir et fyldigere og mer klangkomplekst lydbilde enn med EQ-korreksjon med våre referansehøyttalere i vårt rom, men det vil variere fra rom til rom og høyttaler til høyttaler.

Klassisk musikk i surround låter litt mindre raffinert enn Denon og Pioneer. Flygelet til Ola Gjeilo har litt mindre luft rundt hver tone enn de begge, og snerten i Pioneer har Yamaha flyttet litt ned i frekvens. Klangen er i så måte noe mørkere.

Musikk i stereo bærer preg av god rytmikk, spesielt med biamping. Elektronisk og rocka musikk får det trøkket den trenger, og man kan skru ganske høyt uten at det blir ubehagelig. Både AirPlay og Yamahas egen MusicPlay-funksjon er enkle i bruk. Ikke noe pes. MusicPlay låter litt bedre, men om det er fordi musikken sendes helt ukomprimert eller om det er Yamahas ulike prosessering av de to formatene som har skylda, skal jeg ikke spekulere i, men det låter litt forskjellig, med litt mer dynamikk og tekstur med MusicPlay.

Konklusjon
Yamaha RX-V573 er en rimelig receiver som gjør mye kult. Endelig har Yamaha fått AirPlay, og receiveren låter i tillegg meget bra. Spesielt med tanke på prislappen!

Små mangler her og der på overtoner og mikrodynamikk kan være en avtalebryter for de mest kresne, men receiveren engasjerer såpass på film og mer rytmisk musikk, som tross alt er hva de fleste av oss skal bruke den til, at det straks er tilgitt. Dette er kanskje den mest underholdende receiveren til under 5.000 kroner. Spesielt om du biamper fronthøyttalerne.

Også i denne testen: