TEST: Nocs NS 1100 Air

Det er ikke mye som får meg til å heve på øyenbrynene når jeg først pakker ut Nocs NS 1100 Air. De er svarte (hva?!), etuiet er litt klumpete som hos de fleste andre, og logoen er stanset i lokket. Den første refleksjonen er at selve huset på proppene er ganske stort og på grensen til litt klumpete. Det visuelle helhetsinntrykket kan uttrykkes i ett ord: grovmeislet.

Jeg prøver proppene, og innser at jeg trenger å bytte putene. I pakken finner jeg en pose med hele fem ekstra par øreputer, veldig sjenerøst. Problemet er bare at putene er supertynne, som gjør dem uformelige, slappe og dermed vanskelige å håndtere. Og her er det slutt på min tålmodighet. Både propper og puter finner veien tilbake i kartongen, og blir liggende der til neste dag.

Nå er jo ikke dette en skjønnhets- eller materialkonkurranse, men for meg personlig har det en betydning. Og selv om 1500 kroner ikke er en skyhøy pris, så er det likevel ikke gratis. Motbakke fra første stund for disse stakkars øreproppene, med andre ord.

Nocs NS 1100 Air på godt …

Men, på tide å gi slipp på det ytre og krype inn under skinnet. For å få ut det beste av Nocs anbefales det at du laster ned Nocs Design-appen og gjør noe jeg ville ha gjort, med en hørselstest for å tilpasse lyden til akkurat deg. Selve testen tar et par minutter og er enkel og smidig. Jeg valgte å prøvelytte til proppene en stund uten å gjøre de personlige innstillingene, og i ærlighetens navn kan jeg ikke sette fingeren på noen avgjørende forskjell. Men dårligere ble det ikke.

Proppene testes på min vanlige «rense-hodet-runde», og det er ikke før jeg er nesten hjemme igjen, jeg innser at jeg faktisk har hørt hele Volbeats siste plate uten at vinden har vært forstyrrende slik at jeg ikke har kunnet høre noe. Helt utrolig! Det fremgår ikke noen steder at Nocs skal være spesielt utviklet for å håndtere vind, som for eksempel Jaybird Vista 2 sies å være, men her tørker Nocs gulvet med de andre hodetelefonene jeg har testet. For en overraskelse!

Her finnes både aktiv og transparent støyredusering, og begge alternativene fungerer som forventet. Men selv om jeg naturligvis hører forskjellen, setter jeg pris på hodetelefoner som informerer om hvilken modus som er på. Når det gjelder Nocs, hører du bare et kjedelig tonesignal som bekreftelse på at de har endret modusen fra støyredusering til transparent, eller motsatt. En stemmebekreftelse står på ønskelisten til neste gang, og vil gi en ekstra tommel opp.

Som instruktør er jeg hele tiden på jakt etter rett låt. Rett tempo og rett driv. Det er ikke helt uvanlig at et par hodetelefoner kveler lyttergleden ved å gjøre merkelige saker med bass, diskant eller mellomregister. Jeg søker ofte etter tyngde i bassen som pepper, uten at den blir for overdreven eller utydelig, og det håndterer Nocs-proppene meget bra. Proppene har gnisten, liker driv, og fører musikken fremover uten å føles gammel og trøtt.

Jeg er ikke helt overbevist om at et par ørepropper er noe du velger om du vil finlytte på et klassisk stykke, og personlig anser jeg at denne typen musikk trenger veldig mye luft og rom for å komme til sin fulle rett. Men Nocs kan håndtere et klassisk stykke eller to, selv om de ikke briljerer på dette området.

Jeg må også gi proppene en stjerne i margen for at de fungerer utmerket når man snakker i telefonen, uten at jeg får mange merkelige spørsmål om hvor jeg befinner meg.

… og vondt

Nå tilhører jeg den prosenten (hvor mange det er vet jeg ikke) som har hatt covid. Og uten å gå inn på triste detaljer og symptomer, dette er jo ingen sykejournal, så nøyer jeg meg med å si at jeg ble sengeliggende i unødig mange dager. Nå er jeg en lydboksnerd, så det var ikke direkte synd på meg likevel, og rent lydmessig fungerer Nocs-proppene finfint selv til dette. Min favorittoppleser Gunilla Leinings stemme er nærværende, og hennes nyanser i toner og språk fremgår tydelig. Men, og dette er et stort «men» … På grunn proppenes utforming får jeg veldig vondt i ytterørene etter cirka en times bruk, og etter et par dager er jeg så øm at jeg må velge noen andre propper.

De er helt enkelt for runde, store og klumpete. Selv om jeg selvfølgelig forstår at ikke alle ører er like, kan jeg ikke la være å undres over om utformingen er nøye nok gjennomtenkt. Men hva vet jeg …

Konklusjon

Her har du ørepropper som leverer musikkglede, og som har evnen til å gjengi nyanser selv i bassen. Min oppfatning er at Nocs har lagt ned betydelig mer krutt på innsiden enn utsiden, noe som i seg selv ikke trenger å være feil. Men med tanke på havet av trådløse ørepropper med aktiv støyredusering som finnes på markedet, trengs det litt mer omtanke og finesse også der for å skille seg ut.

Men har du lyktes med å få øynene opp for Nocs NS 1100 Air, og har store ytterører, bare lytter over kortere tid, eller ikke er så følsom, er det bare å kjøre på.