De fleste videokameraer i dag har en standardisert design, og er derfor ganske like hverandre. Størrelsen kan variere noe, og savner kameraet innebygget minne kan det gjøres relativt lite. Bildeskjermen kan være av varierende størrelse. Jo større kamera, desto større bildeskjerm (som oftest). En stor bildeskjerm, 88 mm i diameter, kan være å foretrekke, spesielt når mye av menyhåndteringen skjer via bildeskjermen. Antall knapper og kontroller har etter hvert blitt minimert på alle kameraer, da majoriteten av alle innstillinger utføres via bildeskjermen.
Batteriet sitter i de fleste tilfeller på kameraets bakside og lades oftest integrert i kameraet via en separat batterilader, alternativt via USB. Ulempen ved USB-lading er at kameraet ikke kan brukes når det står til lading. Omvendt fungerer ikke ladingen via separat lader når kamerainnspilling pågår. Hvis man har flere batterier kan en separat lader være å foretrekke, slik at ladingen kan skje når som helst, uten innblanding av kamera.
Funksjonalitet
Vi som tester videokameraer fremhever ofte de manuelle mulighetene på et kamera. Og selvfølgelig er det bra at man manuelt kan stille inn for eksempel skarphet eller eksponering. Men det krever samtidig god kontroll av bildet, noe som kan være meget vanskelig, for eksempel utendørs i direkte solskinn. Utendørs kan derfor en elektronisk søker være å foretrekke. Det å spille inn med manuelle innstillinger krever kontrollerte innspillingssituasjoner hvor man har muligheter for å ta om. Men hvor ofte er ikke innspillingene av engangskarakter, for eksempel bryllup eller andre tilstelninger, hvor man bare får en sjanse? Da får man helt enkelt stole på automatikken og droppe det manuelle. Og faktum er at automatikken på videokameraer har blitt bedre, ikke minst eksponeringen. Tidligere blendet videokameraet ubønnhørlig ned så fort som det minste lyspunktet dukket opp i bildet. Men i dag har de fleste kameraer god kontroll på ganske vanskelige innspillingssituasjoner med motlys eller tilfeldige lyspunkter i bildet. Blenderen kan i mange tilfeller også låses. Innstillingen av skarpheten har også blitt betydelig bedre, og er ikke så overskarpet som ofte var tilfellet på tidligere videokameraer.
Manuell kontroll
Iblant kreves det imidlertid manuell styring på kameraet, og da er det viktig at man lett kommer til innstillingene. Her har noen kameraer kommet ganske langt, for eksempel Panasonics testkamera som har en ring rundt objektivet, hvor man enkelt kan komme til de grunnleggende innstillingene for skarphet, hvitbalanse, lukkertider og blender. Et sebramønster og histogram hjelper da til med å vise hvordan eksponeringen ser ut.
Andre gode funksjoner er at man kan stille inn skarpheten eller eksponeringen ved å peke på ønsket område på bildeskjermen. Da stilles skarpheten og eksponeringen eksakt på det punktet hvor man peker. Bildestabiliseringen er en annen funksjon som har blitt bedre på kameraene. Tidligere var det nesten håpløst å få et stabilt bilde på et innzoomet objekt. Men i dag arbeider en effektiv optisk bildestabilisering med det og tar hånd om så vel små som store bevegelser.
Bildekvalitet
Rent generelt gir den høyoppløste videoteknikken meget bra bilder, spesielt om lyset er gunstig og kameraet holdes noenlunde stabilt. Innendørs i dårlig lys synker bildekvaliteten merkbart, selv om flere av kameraene i vårt test gir overraskende bra bilder selv i dunkle sammenheng. Et problem for høyoppløste bilder i kombinasjon med hard komprimering (H.264) er akkurat støy på bildene ettersom det gir ganske stygge støymønster på bildene. Det stilles derfor krav til at støyen er så lav som mulig, og det får man til ved enten mer lys foran kameraet, eller en mer lysfølsom bildesensor. Her har bildesensoren en viss betydning for kvaliteten, og jo mindre sensor, desto mer lys er nødvendig for å få et hyggelig bildesignal fra sensoren.
Testen
Vi har filmet simultant med alle fem videokameraene i forskjellige miljøer og lys, alt fra 5 lux til fullt dagslys. Innspillingene har foregått med automatikkinnstilling uten manuelle justeringer. Samtlige kameraer kan også ta stillbilder, men den funksjonen har vi ikke sett på i denne testen.
Sony HDR-CX570
Vidvinklet effektkamera
Vidvinkelen og effektene tiltaler sikkert mange.
Samsung HMX-QF20
Minimalist i alle vinkler
Samsung HMX-QF20 er det klart minste kameraet i denne testen.
Panasonic HC-X900
Tredimensjonal med tre brikker
Enkel manuell håndtering og tre bildebrikker gir kameraet best i test.
JVC GZ-GX1
Mangfoldig kamera
Trådløse muligheter veier delvis opp for lysfølsomheten.
Canon Legria HF M52
Lysfølsomt kamera med minne
Med en proffutviklet bildesensor tar Canon hjem bildeseieren.
Oppsummering
Dyrt er noen ganger best.
Det er høyoppløst som gjelder på videokamerasiden i dag. Nesten alle kameraer som selges filmer nå i HD.
Les videre med LB+
Black Week Tilbud
70% På LB+ Total i 12 måneder! (Spar 1665,60,-)
LB+Total måned / 185,-
Tilgang til ALT innhold i 1 måned
LB+ Total 12 mnd / 156,-
Tilgang til ALT innhold i 12 måneder
- Tilgang til mer enn 7500 produkttester!
- Store rabatter hos våre samarbeidspartnere i LB+ Fordelsklubb
- Ukentlige nyhetsbrev med siste nytt
- L&B TechCast – en podcast av L&B
- Deaktiver annonser