TEST: Hisense U8GQ (65U8GQ)

Hisense er en relativt fersk TV-produsent her i Norden, men på verdensbasis kniver de med andre store merker som Samsung og LG om å være blant de største. Hvis du synes navnet lyder kjent, kan det skyldes at Hisense-bannerne fikk mye sendetid under fotball-EM!

Den kinesiske produsenten satser nå tungt i Europa og Norden med et utvalg modeller til gunstig pris. Hvem vet, kanskje dette kan bli en tøff utfordrer til de regjerende TV-mesterne?

Hisense 65U8GQ: ULED-TV

Vårt første møte med Hisense her hjemme var innstegsmodellen 65A7GQ som vi testet før jul, og nå har turen kommet til storebroren 65U8GQ. Dette er hva Hisense kaller en ULED-TV, men ta det med ro – de har ikke funnet på en helt ny skjermteknologi.

ULED står for Ultra LED, og ligner mye på det andre TV-produsenter kaller QLED: En variant av LCD der man bruker såkalte kvanteprikker (quantum dots) til å utvide fargespekteret. ULED er altså ikke fullt så eksotisk som den kan virke ved første øyekast.

Det som derimot utmerker seg ved Hisense U8GQ er prisen. Til rett under 10 000 kroner får du en 65-tommer med imponerende lang utstyrsliste. Den har for eksempel direkte LED-baklys og lokal dimming, som erfaringsvis gir bedre kontrast enn kantmontert LED-lys.

Her er også støtte for moderne videoformater som Dolby Vision, så vel som Dolby Atmos lyd via HDMI-utgangen. Dette er gode spesifikasjoner for en TV i denne prisklassen – i alle fall på papiret. Spørsmålet er hvordan den står seg i praksis?

Brukervennlighet og finesser

En ting er sikkert: Hisense U8GQ skiller seg definitivt ut når det kommer til betjeningen. I motsetning til de mange Android-TV-ene der ute, bruker den et eget system kalt VIDAA U, som Hisense har utviklet selv.

Slike egen-mekkede brukergrensesnitt kan ofte virke litt sære, men Hisense-systemet fungerer overraskende bra i praksis. TV-en reagerer kvikt på kommando fra fjernkontrollen, og menyene er oversiktlige. Vi merker oss at oversettelsen av menyteksten kunne vært litt bedre enkelte steder, men utover det oppleves TV-en lett å bruke.

Den største ulempen med VIDAA-systemet er at det mangler en god del apper. Netflix og YouTube er på plass, men her finnes ingen Disney+ eller HBO Max på menyen. Lokale apper som NRK og SVT glimrer også med sitt fravær. Dette kan løses ved å koble til en ekstern enhet som Apple TV eller Google Chromecast, men det blir selvfølgelig ikke like smidig som å ha appene integrert i TV-en.

Hisense U8GQ har til gjengjeld bred støtte for ulike videoformater. Den støtter Dolby Vision HDR-innhold, og er dessuten utstyrt med lyssensor for å kunne bruke det adaptive Dolby Vision IQ-formatet. Her er også støtte for Dolby Atmos surroundlyd, som gir et større og mer engasjerende lydbilde.

 

Fire HDMI-innganger – men kun av 2.0-typen

Hisense U8GQ har fire HDMI-innganger av typen 2.0b. Det er verdt å merke seg at disse savner noen av finessene vi kjenner fra den nyeste 2.1 standarden. Her er riktignok støtte for lydreturkanalen eARC, variabel bildefrekvens (VRR) og automatisk spillmodus (ALLM). Derimot er det ingen støtte for 4K-oppløsning med 120 bilder i sekundet – kun 4K/60hz. Dette kan skape litt hodebry for de ivrigste gamerne.

 

For å klare de høyeste bildefrekvensene må skjermoppløsningen først reduseres til Full HD (1920 x 1080p). Alternativt kan man spille med 4K-oppløsning og 60 bilder i sekundet.

Dette trenger ikke være noen krise, og vi fant at U8GQ fungerte helt fint til ”lavterskel” spilling med titler som Dirt 5, Forza Horizon og Gears 5. Men klart – dersom du er en hardkokt spillnerd på jakt etter den ultimate gaming TV-en, finnes det åpenbart bedre valg der ute. Konkurrenter som TCL QLED850 og Sony X89J støtter begge 4K/120hz, men de koster i skrivende stund noen tusenlapper mer enn Hisense.

 

Bildekvalitet

På bildefronten er Hisense U8GQ utstyrt med et 4K LCD-panel av typen ADS, som blant annet utmerker seg med bred innsynsvinkel, men relativt begrenset panelkontrast. For å booste kontrasten har Hisense derfor satt inn direkte LED-baklys med lokal dimming, inndelt i cirka 120 individuelle soner. Det er en vesentlig bedre løsning enn Edge LED-varianten, som har vært vanlig i denne prisklassen tidligere.

Bildemessig gir Hisense U8GQ et fint førsteinntrykk. Skjermen har for det første en utmerket lysstyrke, som hjelper TV-en med å vise klare og kontrastrike bilder i lyse omgivelser. Den gode lysstyrken bidrar også til at innhold i HDR-format får en saftig punch i de lyse detaljene. Fartsfylte serier som Formula 1:Drive to survive ser riktig flotte ut via Hisense-skjermen.

Svartnivået i mørke partier er også overraskende bra, takket være den lokale dimmingen. Vi kan skimte noen glorie-effekter rundt lyse objekter på mørk bakgrunn, men ikke avskrekkende mye.

Fargegjengivelsen er helt grei, med relativt rene og naturlige farger i Filmmodus. Når det er sagt, er den ikke like presis i fargene som for eksempel TCL QLED850 eller Sony X89J som vi har testet tidligere. Hudtoner får et litt gulaktig preg, og grønt gress kan virke litt kunstig. Dette vil jevne seg ut med en kalibrering, men det finnes andre som ser mer korrekte ut, rett opp av esken.

En annen ting vi biter oss merke i, er den litt ujevne bildeskarpheten. Bildet bærer preg av overdreven skarphet og støyreduksjon, som har en tendens til å viske ut de minste detaljene.

Den knalltøffe western-filmen Harder They Fall (Netflix) pleier vanligvis å se sylskarp ut, men med Hisense opplevde vi påfallende mye støy i nærbildene av Idris Elba og hans kumpaner.

Etter å ha lekt litt med bildeinnstillingene, fant vi imidlertid ”synderen”: Det viser seg at Hisense har gått lettere ”amok” med skarpheten i fabrikkinnstillingene. Ved å velge bildemodusen Dolby Vision egendefinert, og redusere skarpheten og støyreduksjon, fikk vi et bilde som så både skarpere og mer støyfritt ut. Ironisk nok.

Hisense U8GQ har også noen tendenser til det vi kaller dirty screen effect, Når vi ser TV-sendinger med ensartede farger, slik som en fotballkamp med mye grønt eller skiskyting med mye hvit snø – blir vi oppmerksom på en litt ujevn lysfordeling i LCD-panelet. Men dette er ikke noe unikt for Hisense, og er noe man ofte må leve med på LCD-skjermer i denne prisklassen.

For å oppsummere, har bildekvaliteten flere fordeler enn ulemper – fremfor alt god lysstyrke og kontrast . Og når vi tar den gunstige prisen i betraktning, er det ingen tvil om at Hisense gir mye valuta for pengene.

Lydkvalitet

Hisense har utstyrt U8GQ med støtte for Dolby Atmos surroundlyd, inkludert egne høyde-høyttalere og en ekstra basshøyttaler på baksiden. For å få glede av Dolby-lyden, må du imidlertid sørge for å aktivere den i en av undermenyene.

Til tross for den omfattende høyttalerløsningen, får vi ikke det helt store inntrykket av lyden. Stemmegjengivelsen er nokså slank og tynn, og sjåførene i Formula 1: Drive to Survive blir litt tynne og spinkle i talen. Lydeffektene er også forsiktige av seg, og surroundeffektene har ikke den helt store bredden. Med tanke på den ekstra basshøyttaleren og høydehøyttalerne, hadde vi forventet litt mer tyngde og romfølelse.

Løsningen kan bli å koble til en separat lydplanke. Hisense U8GQ støtter HDMI eARC, og kan derfor enkelt sende ut surroundlyden til en lydplanke som er kompatibel med Dolby Atmos.

Konklusjon

Hisense 65U8GQ er en prisgunstig TV. For rett under 10 000 kroner får du en 65-tommer med et fint brukergrensesnitt, og en kontrastrik bildekvalitet som duger bra til vanlig TV-titting. Den må klare seg uten en del moderne finesser slik som 4K/120 Hz, og app-utvalget er relativt magert. Lyden er heller ikke den aller mest spenstige vi har hørt. Men så lenge du legger til en ekstern enhet som Apple TV/Chromecast og kobler til en separat lydplanke, har du en meget god TV-løsning. I lys av dette kan Hisense 65U8GQ være et bra valg til de som søker en billig storskjerm.