: Raidho C1.1

For rundt 10 år siden dukket det plutselig opp et nytt dansk høyttalermerke. Eben kalte man høyttaleren, men firmaet bar navnet Raidho. Bak høyttaleren sto den velkjente Nordost-guruen Lars Kristensen og den nytenkende konstruktøren Michael Børresen. Det primære kjennetegnet til det nye firmaet var en egenutviklet og ytterst kompetent bånddiskant.

Jeg reiste opp til Michael Børresen, og Lars gjennomførte en demonstrasjon av deres høyttalerlinje. Det låt noe helt for seg selv – på godt og ondt. Det fantes et fantastisk potensial, men å forløse det… En type musikk låt suverent, som om den hadde fått en EPO-innsprøyting, en annen var nærmest ulyttbar. For å få høyttaleren til å spille ut så mye som mulig av sitt potensial skulle man både ha hell med at de øvrige delene i kjeden passet sammen og dels legge ned en enorm jobb på trimming. Men til tross for dette var det nærmest umulig å komme i mål.

Vinnende prototyper
Dette resulterte i at høyttaleren fikk en ytterst blandet mottakelse med både en hel del kritikk og en hel del applaus. Børresen lyttet til kritikken og arbeidet ufortrødent videre, han tar The Long And Winding Road og kaster ikke engang blikket mot snarveier. Det har resultert i at han utviklet sin helt egne høyttalerelementserie med keramikk/aluminium sandwich membran, et utrolig kraftig magnetsystem og en avansert kurvkonstruksjon. Dessuten har diskantelementet blitt rendyrket med blant annet en ny og listig effektivitetsøkende membran. Derfor var jeg på sensommeren på besøk i dere nye lokaler, en del av monteringshallene til tidligere høyttalerprodusent Dantax, nå mer et importfirma – Dantax er nå deleiere i Raidho – og fikk lytte til deres siste epos – og ett par prototyper. Raidho er en liten og eksklusiv produsent og produserer i dag bare rundt 400 par per år. ”Vi produserer ikke så mange”, sier Lars Kristensen med et smil, ”men vi gjør dem desto bedre…”.

Her skal jeg passe på å nevne, at Michael Børresen ga en meget interessant demo av hvordan ulike høyttalerelementer låter helt ute i det fri – uten kabinett – noe som ga en del både hakeslippende og tankevekkende resultater. Selvsagt gjorde han det for å vise ”hvor overlegent deres eget element var”, men ikke desto mindre fører slike opplevelser til at man reflekterer mer og bedre over sakenes sammenheng. Man lærer hele tiden hvis man ser verdenen med åpne øyne. Deres nye stativhøyttaler C1.1 var en av de nye prototypene, og jeg smeltet på flekken – de virket helt enkelt utrolig lovende. Jeg vil gå så langt som å si at de låt fantastisk i demo rommet. Jeg fikk løfte om å få teste et par når de vel var helt ferdige. De ble presentert på årets CES, og et par uker senere kom Lars Kristensen forbi med de små krabatene.

Smaker det så koster det
Bassreflekskonstruksjonen C1.1, som er en videreutvikling av den tidligere modellen 1.0, er en relativ liten høyttaler, 20 x 37 x 36 cm (bxhxd), men veier enda 12,5 kg. For en ganske betydelig merkostnad kan man kjøpe et par elegante stativ til, som ligner litt på podiene i den engelske BBC-quizen Pointless, men inspirasjonen skal være hentet fra Aavik-stativet, som Lars også lå bak en gang i tiden. Stativene er blant annet utrustet med Nordosts Sort Kone føtter og det finnes ganske mange aluminiumsdetaljer på stativet, så det er ikke rart at de krever en viss pris.

Jeg reagerte på at stativene virket vel høye visuelt sett. Lars Kristensen sier at de har prøvd med flere høyder, men at det helt enkelt låter best slik. Etter å ha hørt høyttaleren er jeg innstilt på å tro dem, men hjernen vil hele tiden påpeke at de virker høye.

Inne i høyttaleren er det Nordost Valhalla og Odin internkabling, egenproduserte terminaler og et delingsfilter med noen utvalgte komponenter i Über Spitzenklasse.Kabinettet er i en enestående kvalitet, både når det gjelder konstruksjon og finishmessig, og så har vi jo deres egne elementer, som vel er blant de heftigere du overhodet kan få fatt i. Det har kostet både tid, tankearbeide og en hel del kreativitet for å få fram disse helt ukompromissløse elementer. Ikke å undre seg over at høyttalerne koster penger.

Renhet og realisme
C1.1 er ikke særlig vanskelig å stille opp, spiller glatt med det meste i forsterkerveien – men avslører også hvilken elektronikk som er bra og hvilken elektronikk som ikke er det – og er når alt kommer til alt en hyggelig lekekamerat for en tester. Forskjellen fra deres første høyttalere til hvilken tid man trenger legge ned for å optimere det hele er absurd. Jeg har uten større problem fått høyttaleren til å spille utmerket både på langs og tvers av lytterommet.

Ok, vi hopper rett ut i det. Jeg har ikke hatt noen bedre stativhøyttalere i mitt hus. Punktum. Man får en kanon musikkopplevelse med fremfor alt en helhet og en realisme som er frapperende.

Hva er det da som gjør at man faktisk med en gang hører at denne høyttaleren hører til de få, at det er en av de høyttalere der du faktisk begynner å sjekke bankkontoen for å se om det har kommet inn noen penger fra det ytre rom slik at man skulle kunne beholde de? Jeg tror det springende punktet handler om renhet, om at forvrengningen er minimal, om at elementene er særdeles kompetente. Dynamikk finnes i en grad man sjelden hører fra en høyttaler med bare to elementer, homogeniteten i gjengivelsen gjør at man slapper av og bare lytter. At høyttalerne avslører hver en liten endring du gjør i avspillingskilden legger jeg som tester kanskje større verdi i enn normalkonsumenten, men det er bare ytterligere en sak som peker på styrken i høyttalernes gjengivelse. Det peker også mot at den spiller musikken på musikkens premisser og ikke på høyttalerens.

Litt musikk
Da Lars Kristensen kom med høyttalerne lyttet vi nesten en hel dag, han hadde nemlig også med seg en sekk med kabler han veldig gjerne ville vise frem. Så smått gikk det over til at vi begynte å plukke frem musikk til å spille for hverandre. Lars spilte et stykke som jeg ikke har hørt før, det viste seg å være en låt med Supertramp (til tross for at det ikke låt slik) – rundt 10 år gammel, sa Lars. Skiven er fra 1997, heter Some Things Never Change og låten var It’s A Hard World. Well, det var en av de der mange skivene som kommer bort i en samling, for naturligvis sto den under S. En meget interessant låt som setter anlegget på mange overraskende prøvelser, og som jeg kommer til å bruke i blant under min testlytting.

Her finnes både distinkt, tung bassgang, mystisk lyd, harmonier, blåsere, you name it. C1.1 kan forløse dette sammensurium av stilarter og lyd så det er en ren fornøyelse.

Bassen er alltid en akilleshæl hos fysisk mindre høyttalere, og spesielt kanskje stativhøyttalere i alminnelighet. Naturlig nok får vi ikke den flyttingen av luft som du får hos en gulvstående høyttaler med mer membranareal å arbeide med, men det er ikke slik at man lider direkte under den bassen man får via C1.1. Den er fast, rapp, distinkt og meget kompetent og låter som om den går lenger ned enn den faktisk gjør.

Sens moral – stirr dere ikke blinde på de oppgitte tall. Min personlige favoritt Joe Jackson har flere liveskiver i katalogen, og hans studioalbum har ofte blitt gjort semi-live for å ha det spesielle livepreget av at det er folk med kjøtt og blod som spiller. Den kan Raidho C1.1 formidle på den aller beste måten takket være en suveren oppløsning og den tidligere nevnte renheten. Man zoomes inn i hendelsenes sentrum og bys på det som alt handler om – en opplevelse!

Noe negativt?
Tja, egentlig ikke så mye. Jeg kan klage på at høyttalerne står løst på stativene mot fire vibrasjonsdempende utstyrssaker, slik at man ikke skal dytte altfor hardt for å rokke på de – eller skrekk og gru, velte dem. Husdyradvarsel, altså.

Men lydmessig? Da jeg spilte på langveggen i rommet kunne høyttalerne slå an en node i rommet som jeg ikke visste jeg hadde og ikke hadde hørt med noen annen høyttaler, men det kunne korrigeres ved å trekke høyttalerne noen centimeter tilbake. Og spesielt kanskje, stille de lenger fra hverandre – disse høyttalerne skal stå langt fra hverandre, noe som kan stille til et lite problem når det gjelder en del rom.

Jeg er meget glad i disse høyttalerne, som jeg mener kan forløse musikk i et vanlig beboelsesrom på en måte som er få høyttalere forunt. Ut og lytte!