Med knøttsmå elementer og en frontplate som er smalere enn et CD-cover, er disse høyttalerne som skapt for trange plasser. De kan plasseres nesten hvor som helst, og kobles til hva som helst. Scansonics høyttalere er nemlig en enkel belastning for selv en gammel Sølvsuper-radio. Kvaliteten er overbevisende, og de finnes til og med i rød lakk! Den smale frontplaten er en fordel for stereobildet, og med bassrefleksporten på baksiden, er det faktisk en fordel at de også plasseres nærmere bakveggen. Det hjelper nemlig på fylden i bassen.

Høyttalerne varter opp med et godt balansert lydbilde, men slank mellomtone, og ikke noe særlig med dypbass. Stereoperspektivet er utmerket, og relativt bredt og lydbildet stort. Godt definert bass og mellomtone trekker opp, med åpen og gjennomsiktig mellomtone på blant annet Maria Solheims Blue Painting. De fungerer godt på akustisk musikk, veldig bra om enn litt slank vokalgjengivelse. Avdempet, men like fullt distinkt diskant. De spiller litt tamt når man drar opp volumet, og makter ikke å engasjere oss med Totos I Will Remember, på samme måte som de beste i testen. Scansonic-høyttalerne er et bra kompromiss mellom møbleringsvennlighet og lydkvalitet, men best er de ikke på noen områder. En grei musikkhøyttaler, men som det ikke akkurat spruter spilleglede av. Kledelig design, kjedelig lyd.

Også i denne testen: