TEST: Audiovector R3 Signature

Kjeven datt i gulvet da jeg testet high-end-høyttalerne Audiovector R3 Arreté for to år siden. Jeg tror aldri jeg har hørt en like god gulvhøyttaler med så kompakte mål, og som er så lett å løfte – og dermed plassere. Dens eneste problem er prisen, for når man må betale over 107.000 kroner for et par høyttalere, er man godt over nivået for spesielt interesserte.

Men dersom Audiovector er ukjent for deg, så skal du vite at den danske høyttalerprodusenten har en ganske spesiell forretningsmodell, hvor du kan kjøpe deg inn i en høyttalerserie til en langt hyggeligere pris, og skulle du etter hvert bli bitt av basillen, kan høyttaleren oppgraderes i ett eller flere trinn – alt etter hva du ønsker og hva lommeboka holder.

Flott høyttaler til halv pris

Hvis du ønsker R3 til halve prisen av R3 Arreté, så har jeg gode nyheter til deg. For 54.500 kroner får du nemlig R3 Signature, som er veldig lik den dyrere R3 Arreté. Det finnes også en modell imellom som heter R3 Avantgarde. Og det kule er at du ved et senere tidspunkt kan oppgradere Signature til Avantgarde, eller til og med til Arreté.

De bruker alle det samme kabinettet. Forskjellene ligger i at R3 Signature har rimeligere høyttalerelementer, som en domediskant i stedet for AMT-diskanten (bånddiskant) i Avantgarde og den enda dyrere varianten i Arreté. Basselementene har membraner av karbon i alle utgavene, men i Signature har man droppet fasepluggen i midten.

Arreté har et dyrere dempematerial med nanoporer, interne sjokkabsorbenter, og høyttalerterminaler montert på en plate i karbon. I tillegg har Arreté et jordingskonsept kalt Freedom. Som jorder basselementene med en egen kabel, for å dempe tilbakekobling som kan føre til forvrengning.

Alt dette er droppet i Signature-modellen (og også Avantgarde), som da også har et enklere delefilter. Dermed kan du få mye av den samme lyden for en rimelig penge, og som sagt kan du oppgradere senere, skulle du ønske det.

Stive kabinetter

Kabinettene i R3 Signature er gjort i fiberplater av høy tetthet (HDF), hvor de fleste andre høyttalere bruker medium (MDF). Den smale frontbaffelen og de buede sidene med den skrå bunnplaten, gir mindre diffraksjon, demper stående bølger bedre – og Audiovector behøver derfor ikke bruke masse hemmende demping på innsiden. Det holder med noen få matter på innsiden.

Audiovector kaller det LCC (Low Compression Concept), hvor tanken er at minimalt med innvendig dempemateriale resulterer i mer levende lyd fra høyttalerne.

Bruk en god forsterker

Jeg vet av erfaring med både R3 Arreté og tidligere serier at høyttalerne ikke er veldig sære på forsterker, men likevel vokser med oppgaven.

Hegel H390 er en flott match, som virkelig tvinger dynamikken ut av høyttalerne. For enkelhets skyld bruker jeg ofte bare AirPlay fra mobilen når jeg spiller, og du trenger ikke noen high-end nettverksspiller med høyoppløst lyd for at det skal låte imponerende med dette oppsettet. Men til kritisk lytting ønsker jeg å bruke best mulig overføring, og spiller da Tidal gjennom Roon, tilkoblet Hegel-DAC-en med USB-kabel. MQA-filer fra Tidal vil da få maksimalt 96 kHz oppløsning (Med Hegel-en må MQA dekodes i software), men det er helt greit.

For ordens skyld vil også den rimeligere H190 funke brillefint med disse høyttalerne, men jeg har for anledningen brukt H390.

Elektropop

Den snåle elektropop-låta Cool av Uffie kunne nesten ikke hatt et mer treffende navn. Den er rett og slett kul! Hegel-forsterkeren banker løs, og høyttalerne kvitterer med masse energi i mellomtonen, men også i bassen. Fyldig og saftig, og med nok futt og fart når man spiller høyt, til at det kan bli riktig så gøy.

Diskanten låter oppløst, med rikelig luft, som retter fokus mot stemmen til Anna-Catherine Hartley, som Uffie egentlig heter. Omringet av elektrisk perkusjon, synther og en tøff, fysisk – og merkelig – basslinje.

Gitarstrengene på Billie Eilish’ Your Power klinger meget krispt og fint, samtidig som gitarkroppen har masse klang.

Flottere overtoner med enda bedre forsterker

Men uansett hvor bra R3 Signature er i mellomtonen og bassen, er det i overtonene høyttalerne briljerer mest. Ikke minst når forsterkeren byttes ut til den fantastiske Devialet Expert 250 Pro, som er en halvdel av forsterkersettet Expert 1000 Pro.

Hør bare på Auroras julesang Stjernestøv. Hardingfela i begynnelsen trekker en inn i folkemusikkens verden, og tegnes opp med en krisp og deilig mellomtone, omringet av et gigantisk lydbilde. Her er lag på lag med luft, og stemmen til Aurora er som om den kommer ned fra stjernene. Det samme med det luftige koret rundt henne, som vel består av hennes stemmer det også.

Når perkusjonen kommer inn etter hvert, kan mange høyttalere starte å låte litt skarpt, fordi detaljene i toppen kan hardne til når bassregisteret krever for mye. Men ikke her. Jeg kan spille både høyt og rent, og kjenne på gåsehuden nedover armene.

Fantastisk – men ikke perfekt

Sammenlignet med den dobbelt så dyre Arreté-utgaven mangler noen lag i toppen av diskanten. Det er en masse detaljer også her, og det svever bra der oppe. Men det er ikke fullt så finmasket som AMT-diskanten med «trekkspillmembran» får til.

Videre er bassen også av noe enklere karakter gjengitt av Signature, enn med Arreté. Disse høyttalerne er ikke fullt så homogene, kabinettet virker også å spille litt mer med her, i øvre bassregister. Legg merke til at selv om kabinettene er de samme, så er det ulikt dempemateriale på innsiden. Det føler jeg høres.

Konkurrenter til R3 Signature

Der hvor R3 Arreté er noe av det aller beste jeg har hørt til rundt 100.000 kroner, har R3 Signature tøffere konkurranse. Ikke minst fra Bowers & Wilkins 702 Signature, som både har en mer homogen bass og en varmere mellomtone. R3 Signature er veldig god i begge disipliner, men samtidig er ikke overgangen fullt så jevn.

702 Signature låter noe mer behersket helt i toppen, men er nok også hakket mer raffinert. Med et enda mer fokusert sentrum i stereobildet.

Så skal vi ikke glemme Kef R11, som ikke er like fintspillende, og heller ikke med fullt så svevende diskant i toppen som R3 Signature. Men som er mer kontant og dynamisk i mellomtonen, med en enda mer kontrollert og hardtslåendde bass – og med bedre homogenitet over hele fjøla. Men som nok er mer kresen på forsterker enn R3 Signature.

Konklusjon

Audiovector R3 Signature er en meget vellydende høyttaler, og en veldig fin inngangsbillett til lyden av R3.

Den låter bra i hele registeret, med den luftige diskanten som kanskje det mest imponerende. Men også bassen kommer godt frem, og det store lydbildet er til å få frysninger av. Høyttalerne er ikke spesielt sære på forsterker, men kvalitet lønner seg selvsagt alltid.

Bassen er ikke like homogen her som om du går oppover i prisklassene, og vi ønsker oss en enda mer glidende overgang mellom frekvensområdene. Joda, man blir selvsagt veldig bortskjemt etter å ha hørt Arreté-utgaven, men likevel. R3 Signature er en meget habil høyttaler, men den har nok av konkurrenter i prisklassen. Vi føler at dette er en meget fin inngangsbillett, men håper du vil vurdere oppgraderingene på sikt. For det er når du går opp til Avantgarde og spesielt Arreté, at man kan si endestasjonen er nådd.