Hi-fi klubbens egne Argon-høyttalere finnes i passende størrelser til dataen, og vi valgte en av de mest populære modellene. Den er en anelse større enn de fleste vanlige datahøyttalere, men gjennomsnittlig i størrelse for denne testen. Kabinettet føles betryggende stivt selv om det ikke har samme betryggende tyngde som visse av høyttalerne. Den så populære speilblanke pianolakken resulterer dessverre i at de hurtig blir fylt med fingeravtrykk når man flytter på de. Velger man hvitt i stedet for svart er det imidlertid en mindre problem.

Bak fremsidens tøyfront finner man et toveissystem med et bass/mellomregister med kevlarmembran. På baksiden finner man foruten en bassport både med RCA-inngang og minijack, en utgang for subwoofer. Om man benytter iPod som musikkilde finnes det hyggelig nok også et USB-ladeuttak. På venstre høyttaler sitter en blå lysdiod som viser at de er slått på samt en volumkontroll. Den kunne også med fordel godt ha blitt brukt til å slå av forsterkeren, og vi savner hodetelefonutgang.

Da dette ikke er studiomonitorer har de et bredere lydbilde som fungerer selv i større rom, så lenge man ikke er ute etter øredøvende volum. Mellomregisteret er relativt korrekt, men selv om man skrur skikkelig på føles det sjelden engasjerende. Bassen er litt ullen, og man får ikke det trøkket man vil ha til festen. Om det er målet anbefaler vi å komplettere med for eksempel Argon Sub 850. Til skrivebordet og passiv lytting fungere de imidlertid bra.

Konklusjon
Formatet på Argon-høyttalerne er i øverste grenseland for hva de fleste vil ha på skrivebordet. I grunnutførelsen lyder de bra nok for å sitte og sløvlytte til musikken mens man gjør noe annet. Vil man derimot nyte musikken savnes det litt engasjement og fremfor alt lydressurser. Vil man bruke de til fest er også bassen vel slank, men det kan man avhjelpe ved å komplettere med en separat subwoofer. For denne prisen må det imidlertid sies at man får mye lyd for pengene.

Også i denne testen: