Men særlig avansert er den ikke. Man får FM og DAB, det er alt. Den eneste tilkoblingen er hodetelefonutgangen på baksiden. Selv tegnruten er minimalistisk, med to små linjer. Enkelt og greit å forholde seg til med andre ord. Betjeningen er dessuten plankekjøring, bare delvis skjemmet av at man hele tiden må bekrefte valgene med Enter-knappen når man bytter stasjon, i stedet for å bare trykke på navigasjonshjulet. Som man gjør på nesten alle andre radioer.

Lydkvaliteten er kompetent. Særlig på tale, men også på musikk. Så lenge det ikke blir for komplekst. Pop fungerer bedre enn klassiske symfonier. Og det er slett ikke håpløst med bass her heller. Noe som gir Sony-radioens klangbilde fin fylde. Mellomtonen er godt fokusert med bra definert vokalgjengivelse, og det er mer enn et snev av diskant her, i motsetning til mange av de andre radioene som mangler alt unntatt mellomtone. Sony-radioen – i all sin enkelhet – er et godt valg som bordradio.

Også i denne testen: