Men det behøver ikke å være noen motsetning. Det er ingen grunn til at man skal godta skurr og støy fra radioen lengre. En god radiomottaker skal levere klokkeklar lyd så lenge mottakerforholdene ikke er helt håpløse. Og den må være enkel å bruke. Det skal ta sekunder, ikke minutter, å finne en radiokanal man vil høre på.

Små bordradioer koster ikke mange hundrelappene.  Å bytte ut en aldrende radio med en ny, har aldri vært billigere. Man skal bare huske på én ting: Velg en radio som også har DAB-mottak. Da kan den nemlig brukes i et bakkenett for digital radio. Det er kanskje ikke noen åpenbar fordel akkurat i øyeblikket, men med mindre man har kjøpt en ”engangsradio” til noen hundrelapper, er det smart å koste på seg en radio som også har DAB-mottak.

Da er man sikret at den kan brukes som DAB-mottaker i fremtiden. Hvilket betyr at man får et mye større tilbud av radiokanaler, og kan finne spesialprogrammer på DAB, som ikke finnes på FM. Som jazzprogrammer, utenriksstoff, bare klassisk musikk 24 timer i døgnet, og så videre.

I denne testen har alle 10 bordradioene DAB-mottak i tillegg til tradisjonell FM-radiomottak. De har også DAB+, som er en nyere DAB-standard, hvor lydkomprimeringen er langt mer effekt, noe som gir distributørene bedre plass til kanaler i DAB-nettet, og teoretisk bedre lyd enn dagens DAB-standard – uten pluss.

Utvalget
I testen har vi lagt vekt på brukervennlighet og lydkvalitet, men også tilkoblingsmuligheter. To av dem har dokking for å koble til en iPod, alle har tilkoblingskontakt til et par hodetelefoner. Og de kan kobles til stereoanlegget i stuen, da får man enda bedre lyd, og selv monoradioene i testen gir deg da stereolyd. Tre av dem gir deg også muligheten til å høre nettradio hvis man er tilkoblet et trådløst nettverk. Da får man tilgang på over 13.000 radiostasjoner verden over, så er man lysten på tradisjonell musikk fra fjerne Østen, er utvalget av nettradiokanaler stort. De fleste av de 10 radioene i testen, koster mellom 1.500 og drøye 2.000 kroner. I hver sin ende har vi tatt med to outsidere for å balansere testen litt, med et rimelig og et påkoste alternativ. Noe som gir oss et bilde på hvor store forskjellene kan være mellom billigst og dyrest. Den rimeligste av dem er Pinells Supersound DAB til tusenlappen, en enkel FM og DAB-mottaker, mens den dyreste er Revo K2. Som er nydelig utført i aluminium, og den mest avanserte av radioene i testen.

Tre kjappe spørsmål om DAB-radio

Hva er DAB?

Det er digital kringkasting av lyd. Kan også brukes til bilde og video, men den foreløpige protokollen handler om digitale radiosendinger over eteren. Komprimeringen av signalet gir datastrømmer opp til 384 kbps, men det er sjelden at det sendes i DAB over 192 kbps. Til sammenligning har en CD hele 1411 kbps datastrøm.

Hva er fordeleene og ulempene?
Fordelene med DAB er muligheten for å sende mange frekvensblokker, noe som gir større kapasitet i sendenettet enn FM-radio. Den digitale overføringen gir ingen hørbar sus, selv ved svært lav signalstyrke. Det kan lages programmer i egne sendeblokker for en kort periode. For eksempel OL-radio, VM-radio, osv. Det er plass til langt flere kanaler i DAB, og tilbudet kan derfor blir mye større med DAB enn med FM. De aller fleste DAB-radioer har automatisk søk og programmering av stasjoner med et tastetrykk. Akkurat som en FM-radio.

Når må jeg kaste mine FM-radioer?
Har man god DAB-dekning, kan man trygt bytte ut sine gamle radioer med DAB-radioer. Så å si alle radioer som selges i dag er både DAB, DAB+ og FM-radio. FM-nettet stenges med overveiende sannsynlighet i 2017, så man har god tid. Husk å levere brukte radioer på en avfallsstasjon, eller i forretninger man kjøper radioer.