: Sim2 Nero 3D-2

Når man skal innrede et eget kinorom, for la oss være ærlige, det gjør man hvis man bruker en månedslønn eller tre på projektor, vil man gjerne bruke pengene på best mulig bildekvalitet. Kikker man litt oppover på prisstigen, er utvalget projektorer stort. Større enn man kanskje tror, og det er ingen grunn til å la seg overraske over prisene. For en projektor kan godt koste 20.0000 – 30.000 kroner. Eller det dobbelte, hvis man ønsker det aller ypperste av bildekvalitet. Både i 2D og 3D.

Men det stopper ikke der. De aller mest gærne entusiastene ser ikke noe problem i å bruke 100.000 kroner på en projektor. Akkurat som audiofile knapt blunker når de betaler 100.000 for en forsterker, eller et par høyttalere. For de vet at de får en kvalitet som ikke bare koster i form av avansert og påkostet teknikk, men en opplevelse enten det er for ørene eller øynene, som de færreste er i nærheten av å oppleve i konsertsalen eller på offentlig kino.

Italienske Sim2 er en av disse produsentene i high-end klassen, som lager projektorer for de få, som er villig til å betale for det beste. Projektorene er mye brukt blant profesjonelle som driver med bygging og installasjon av hjemmekino, og det er få av eierne som har skrudd og justert på projektorene selv.

High-end
Ingen av projektorene fra Sím2 kan kalles billige, men så lager de ikke akkurat PowerPoint-projektorer heller. De fleste projektorene fra Pordenone i Italia, er basert på DLP-bildepaneler fra Texas Instruments. Et DLP-panel skiller seg fra et LCD- eller SXRD-panel, ved at det bruker mikroskopiske bevegelige speil, i stedet for lyssensorer. De små speilene vippes mot eller fra lyskilden, og avhengig av posisjon, kan de gi hvit eller grå lysrefleksjon. Eller ingen, sort. Siden ingen av dem reflekterer farger, passerer lyset fra speilene gjennom et fargehjul, med røde, grønne og blå felter. DLP-panelenes grunnleggende teknikk, ga 1024 gråtoner og over 16 millioner farger. Forbedret teknologi med blant annet seksfargers fargehjul, har gitt DLP-projektorene for kinobruk, enda større fargespekter.

Teknologien har eksistert i 16 år, og er vel utviklet over tid. Tidligere DLP-projektorer hadde et problem med at fargehjulet gjerne gikk for sakte. Det ga seerne en opplevelse av regnbueeffekt, spesielt når man flytter øynene raskt over lerretet. For eksempel i actionscener. Det problemet er, om ikke fullstendig terminert, langt mindre med dagens DLP-paneler. Uansett, så er fordelene ganske åpenbare. Hvis man skal tro Texas Instruments egne tester, så avviker ikke farger eller kontrast på DLP-projektorene like mye som på LCD-projektorer, over tid. Jeg vil understreke at vi ikke har noen empirisk bevis for at det fremdeles er tilfelle (testen ble gjort i 2003), for LCD-paneler har også utviklet seg siden den gang.

Nero 3D-2
Man blir ikke akkurat målløs av spesifikasjonene Sim2 oppgir for Nero 3D-2. En lekkert designet 3D-projekter basert på DLP-panel, og upåklagelig utført. Til friske 135.000 kroner. Men som mange vet, spesifikasjoner er ikke alt, og når det kommer til projektorer, er det ofte stor forskjell mellom teori (spesifikasjoner), og praksis (kalibrerte målinger). Slik er det ikke her.

Rettere sagt, kalibreringen av projektoren ble aldri fullført før dette ble skrevet. Grunnen var at programvaren for PC, som må brukes for å få tilgang til alle nødvendige innstillinger – Live Colors Calibration – ikke var klar. Men som man ser av Gorms målinger, måler projektoren oppsiktsvekkende korrekt, rett ut av esken. Det er naturligvis mer å hente på en omfattende kalibrering til rommets lysforhold og lerretstype, men projektoren fungerer svært bra med fabrikkalibreringen. Den kan også kalibreres tilnærmet automatisk.

Oppsett og autokalibrering
Da trenger man en X-Rite Hubble. En probe som fungere som spektrometer – colorimeter – og sender måledata til projektoren via RS232 kontakten. Men før man kommer så langt, skal den installeres. Hvilket er ganske greit. Den kan henges i taket, monteres på hylle eller benk, bare husk på at det er svært lite linseforskyvning å gå på. Så prøv deg frem med avstand og høyde, før du skrur noen som helst ting fast.

Projektoren kan også leveres med et annet objektiv for 2:35-format – 2560 x 1600 pxl – for de som vil ha skikkelig cinemascopeformat i hjemmekinoen.

Vertikal linseforskyvning må for øvrig gjøres med en unbrakonøkkel som stikkes inn ved siden av objektivet. Fordelen med unbrakojusteringen, er null linseforskyvning over tid. Noe som ofte oppstår på mange av projektorene med mekanisk linseforskyvning, hvor man har justeringshjulene plassert rundt objektivet.

Her er for øvrig fokus og zoom motorisert, og man har direkte tilgang til begge fra fjernkontrollen. Som er et kapittel for seg, i dårlig brukervennlighet. Den ser ut som en fjernkontroll til en CD-spiller. Med pause, avspillingsknapp osv. Dermed må man lære seg hvilken knapp som gjør hva, for det er ikke i nærheten av å være godt nok merket på fjernkontrollen. Her må noen våkne og finne en fjernkontroll som fungerer.

Alle tilkoblinger og knapper sitter på baksiden, mens luftegriller sitter på siden. Utførelsen er upåklagelig. En matt, gummiert plastoverflate dekker hele kabinettet, som er skulpturelt uformet, og får mange av konkurrentenes produkter til å se nærmest tilfeldig sammenrasket ut. Jeg nevner ikke navn.

Silkeaktig skarphet
Selv uten kalibrering ser bilder fra Nero-projektorene silkeglatte og strøkne ut. Fargene ligner mer på resultatet etter kalibrering fra de fleste projektorer, enn før kalibrering. Bildet er sylskarpt fra kant til kant, og man kan tydelig se fine konturer og detaljer tre meter unna lerretet. (106-tommers Dreamscreen-lerret fra avshop.no).

Sim2 har lagt inn DynamicBlack for å få ut bedre sortnivå, men akkurat det har vi sett bedre fra JVC X30 og Epson TW900, selv med manuelt justerbar blender – iris – og lampekontroll. Det samme gjelder til en viss grad kontrastgraderingene i de mørkeste scenene, men Sim2-projektoren briljerer rett og slett på kontrollen over høylys. Kontrast mellom lys grå og hvitt, sitter som et skudd. Fargemetning, gråskala og hvitbalanse har bare små avvik (se avsnittet om kalibrering), og man kan se det på landskapsscener, hudtoner, skarpe komplementærfarger blant annet, at ingeniørene bak Nero-projektoren, vet hva de driver med.

Crosstalk i 3D eksistere ikke her. De skjemmende dobbeltkonturene som ofte oppstår i 3D på mange projektorer, er ikke noe tema på Nero-projektoren. I bunn og grunn ser 3D-kvaliteten nesten ut som 2D-kvaliteten. Altså strålende.  Det sylskarpe fokuset forsterker dybdefølelsen i bildet, og det er ingen betydelige bevegelsesartefakter. Jeg testet både actionfilmer og sport, men Nero-projektoren ga meg en sømløs flyt på lerretet, blottet for pikseleringer, flimring eller hakking. Film ligner litt mer på film slik man opplever det på kino, men med mindre bildestøy og bedre detaljskarphet. Den fryktede regnbueeffekten er neppe synlig for de fleste. Fargehjulet og bildets oppfriskningsfrekvens er så høy, at det er bare de med spesielt følsomme øyne som kan komme til å legge merke til at det er en DLP-projektor de ser på.

Konklusjon
Man kan lett forestille seg hvor bra Sim2-projektoren kan bli, etter en full kalibrering av farger, gråskala, hvitbalanse og kontrast. Men selv rett ut av esken, viser det seg at Sim2 gjør en meget god jobb med individuell kalibrering av Nero-projektorene.

Våre målinger før kalibrering forteller alt om det. Den leverer et fantastisk silkemykt bilde, som minner mer om analog kinofilm – uten støy vel og merke – enn digital projektor. Noe mange foretrekker, ja sågar tilstreber, og er dét høyt på ønskelisten, er dette en projektor man definitivt bør se nærmere på. 3D-ytelsen er formidabel, uten dobbeltkonturer og med svært mye av fargebalansen og kontrasten intakt, når man har på 3D-brillene. Med et dypere sortnivå og enda bedre kontrastnivå, ville Nero-projektoren vært helt perfekt.

Her kan du lese Gorm’s kalibrering av Sim2 Nero 3D-2