Sony WH-1000XM4 er vår referanse blant støydempende hodetelefoner. Ikke fordi de nødvendigvis har den aller beste lyden – men selve støydempingen har vist seg overlegen.

Funksjonen «Speak to chat» pauser automatisk musikken når du begynner å snakke med noen, samtidig aktiveres omgivelseslyd gjennom hodetelefonene. Adaptiv lydkontroll justerer støydemping og lyd utenfra ut ifra atferd og omgivelser, men jeg foretrekker å justere dette selv, manuelt.

Hodetelefonene er komfortable, og vekten på 254 gram er ikke rare greiene. Så får det bare være at plastfølelsen er ganske høy her.

Sony-appen har flere innstillinger, som å velge mellom mest mulig stabil tilkobling (SBC) eller å fokusere på lydkvalitet. Sistnevnte må velges om du ønsker å bruke LDAC-kodeken med Android-telefon, for den aller beste Bluetooth-lyden. iPhone-brukere bør også bruke denne funksjonen, selv om de bare får AAC-kvalitet. Men det blir merkbart bedre enn SBC, og forskjellen ned dit er mer hørbar enn fra AAC opp til LDAC.

I Sony-appen kan du analysere øreformen, som Sony-hodetelefonene kan bruke til å optimalisere gjengivelsen av 360 Reality Audio, som er et Sony lydformat som gir 3D-lyd med et par stereo hodetelefoner. Utgivelser finnes blant annet hos Tidal og Deezer. I den samme appen kan støydempingen optimaliseres i forhold til lufttrykket, som kan gjøre dem enda bedre egnet i fly høyt oppi lufta.

Støykanselleringen

Det er fremdeles ingen som har klart å rive Sony ned fra støykanselleringstronen, og det skjer ikke denne gangen heller. Selv om det er en svak susing å høre med ANC aktivert (som hos nesten alle andre), er dempingen så effektiv at det straks er tilgitt. I bilen på vei over fjellet er bråk fra medpassasjerer og radioen over bilstereoen undertrykt så til de grader, at jeg kan ha min egen musikk på moderat lydnivå og fremdeles nyte den. Sony-ene er også eksemplariske på fly, og de hodetelefonene du skal ha dersom du ønsker den aller beste støydempingen.

Lyden

I appen kan man aktivere DSEE Extreme, som forsøker å hente frem igjen tapt informasjon i komprimeringen som er nødvendig for å sende trådløst over Bluetooth. Det gir et bedre inntrykk av stereobredde og luft i toppen. Du kan også justere klangen med en 5-bånds grafisk equaliser, og da anbefales det å deaktivere DSEE Extreme for å ikke tappe for mye batteri.

Lyden fra Sony-ene er god. Diskanten er friskere enn tidligere generasjoner, men selv om jeg selv skrøt av dem i denne disiplinen da jeg testet dem i fjor høst, er det flere andre i klassen som har en bedre tonegjengivelse enn Sony-ene. Yamaha YH-E700A låter klart bedre, og JBL Tour One står heller ikke tilbake.

Bassen er kontant og sprek, men den går ikke spesielt dypt hos Sony. Beyoncés Be Alive låter tøft og underholdende, men kontrabassen til Esperanza Spalding kunne definitivt gått dypere. Det jeg liker er at lydkvaliteten ikke varierer veldig ut ifra om støykansellering er på eller av. Eller omgivelseslyd, for den saks skyld. Hodetelefonene bevarer i høy grad den stramme og kontante rytmikken.

Sony WH-1000XM4: Konklusjon

Det er over et år siden vi først testet WH-1000XM4, og spesielt på støykansellering imponerer hodetelefonene like mye i dag som da de var rykende ferske på markedet. De er fortsatt klasseledende der.

Med en slank dypbass men likevel en saftig og svulstig mellombass er ikke disse de mest lineære i klassen. Lyden er likevel god, og spesielt listepop låter engasjerende. Jazz og klassisk er ikke favorittkosten, da trengs flere nyanser og bedre linearitet. Selvsagt funker det, men det finnes bedre hodetelefoner til akustisk musikk.

Også i denne testen: