TEST: MacBook Pro 16 M1 Pro

Da Apple lanserte sin nye Apple Silicon M1-prosessor for ett år siden, var vi ikke forberedt på hvor stor forbedringen i ytelse ble. Den første testen vi gjorde med den nye prosessoren, var av Apples 13-tommers MacBook Pro, som parkerte forgjengeren i alle disipliner.

Den samme M1-prosessoren finnes også i den nye iMac-modellen med 24-tommers skjerm, og den bærbare MacBook Air 13’’.

Nå er turen kommet til proffmodellene blant Apples bærbare, som er de første som får den nyere M1 Pro, og M1 Max-prosessorene. De hark den samme Apple Silicon grunnarkitekturen, men med flere kjerner og høyere båndbredde, som skal gi enda høyere ytelse.

De samme prosessorene vil trolig finne veien til neste generasjon iMac 27’’ med Apple Silicon, og for de som er mer opptatt av en stasjonær maskin, er bare å glede seg.

MacBook Pro i to størrelser

For den nye MacBook Pro 16’’ med M1 Pro-prosessoren, er simpelthen den raskeste bærbare vi noensinne har testet. Den er faktisk så lynende kjapp, at mange langt dyrere stasjonære maskiner må se seg slått.

Apple egen, men nå utgåtte, iMac Pro for eksempel.

Pro-modellene finnes også i en mindre, lettere og litt rimeligere 14-tommers utgave, men det er altså 16-tommeren vi tester her. Som har eksakt samme prosessorvalg som 14-tommeren, men bare med mindre skjermflate. Den rimeligere 13-tommeren
selges fortsatt, men bare med M1, og ikke Pro- eller Max-utgavene av prosessorene.

De to Pro-modellene skiller seg fra forgjengerne med Intel-prosesorer, på flere områder. Det mest åpenbare er et nytt design med tynnere skjermkant, flere tilkoblinger – MagSafe, den magnetiske ladekontakten er tilbake, og at Apple Touch Bar er erstattet av funksjonstaster i full størrelse.

Apple Silicon M1 Pro og Max

Men tilbake til de nye prosessorene. Selv om grunnarkitekturen er den samme, er det noen vesentlige forskjeller mellom Pro og Max som man bør vite om. M1 Pro leveres med åtte eller 10-prosessorkjerner med 33,7 milliarder transistorer, og 14 eller 16 grafikkprosessorkjerner.

Velger man Max får man 10-prosessorkjerner med 57 milliarder transistorer, og man kan også velge mellom 24 eller 32 grafikkprosessorkjerner. M1 Max har også dobbelt så høy minnebåndbredde på 400 GBs, og opptil 64 GB med integrert minne. M1 Pro kan maksimalt leveres med 32 GB.

I tester vil det ikke være veldig stor forskjell på prosessorytelse, men en MacBook Pro 14’’ eller 16’’ med M1 Max, vil kunne kjøre flere 8K-videostrømmer i Final Cut langt mer sømløst.

Superskarp med mini-LED

Det er lett å henge seg opp i prosessorytelse når den er så rå som her, men noe av det første man legger merke til, er den ekstremt skarpe og lyssterke skjermen.

Liquid Retina XDR, kalles dem, og her har den 16,2-tommers store skjermen, en enestående høy detaljskarphet, fullstendig praktfull fargegjengivelse – med støtte for P3-fargeområde, og et kontrastomfang jeg ikke har sett maken til på en laptop.

Skjermen bruker 10.215 mini-LED fordelt på 2554 dimming-soner, og Apple hevder at kontrastomfanget på skjermen, er så høyt som 1:1 million. Lysstyrken er oppgitt til maks 1600 nits.

Med 7,7 Mp er den nesten en 8K-skjerm, og med opptil 120 Hz frekvens, tilpasser skjermen oppdateringsfrekvensen til innholdet. Resultatet er fullstendig sømløs video uten noen hakking.

Nydelig tastatur

Apple har en litt broket historie når det kommer til tastaturer. Noen har vært veldig bra, som de som følger med nyere iMac-er, men blant de bærbare har kvaliteten variert mye. Her er det nye tastaturet rett og slett praktfullt å skrive på.

Tilbakemeldingene er kontant og tastene har litt lengre og mykere vandring enn på forrige generasjon MacBook Pro med Intel-prosessorer.

Det er gledelig nytt, og for noen vil fraværet av Apples Touch Bar – den berøringsfølsomme OLED-stripen over tastaturet – være like gledelig. Den har sine tilhengere, særlig blant de som liker å konfigurere hurtigtaster i enkelte programmer, men her er den erstattet av en rekke funksjonstaster i full størrelse.

Touch Bar finnes ikke lengre til MacBook Pro, hverken 14- eller 16-tommeren.

Touch ID derimot, er standard. Fingeravtrykksleseren åpner Mac-en, logger deg på nettsteder og verifiserer kjøp på nett., blant annet, og jeg må medgi at jeg synes det er en smartere løsning enn ansiktsgjenkjenning, på en laptop.

FaceTime-kamera

Hvilket leder med til ‘busslommen’ i øvre skjermkant. Den ser akkurat ut som busslommen på en iPhone, og inneholder FaceTime-kameraet med et mer lysfølsomt 1080 HD-kamera (f2.0), med 2,5 ganger større sensorflate enn før. Her kunne man også hatt Face ID, men jeg synes det er mer naturlig med fingeravtrykklesning på en laptop.


Ekstern skjerm og tilkoblinger

Jeg nevnte MagSafe tidligere, og jeg er blant dem som ikke forstod hvorfor Apple fjernet den. De har nemlig hatt den magnetiske ladekontakten tidligere, som smetter av dersom man kommer borti kabelen. Slik unngår man å potensielt rive Mac-en av bordet hvis man drar med seg ladeledningen.

Nå er den tilbake, men ulempen er at du kun kan lade med Apples egen USB-C til MagSafe 3-kabel. Eldre versjoner av MagSafe-kontakter passer forresten ikke på de nye Pro-modellene.

Bortsett fra det, får man tre USB-C/Thunderbolt 4-kontakter her, en fullstørrelse HDMI-utgang (HMDI 2.0), og en SDXC-kortleser.

Hvilket er helt naturlig, fordi Pro-modellene pleier å være veldig populær blant fotografer.

Den har også en 3,5mm kontakt for hodetelefoner, men i Pro-modellene tilpasser forsterkeren seg til hodetelefoner med høyere impedans (motstand). Av typen man ofte ser i studio og musikkproduksjon.

Man kan naturligvis koble til ekstern skjerm. To 6K-skjermer hvis man har en Pro-modell med M1 Pro, tre 6K-skjermer – pluss en 4K-skjerm, hvis man har en Pro med M1 Max-prosessor.


Dolby Atmos

Vi må snakke om lyden. For ikke bare støtter maskinen Dolby Atmos-lyd, den støtter også Spatial Audio og har seks høyttalere under skallet. Hvor basshøyttalerne går dypere enn før, og det merkes. Personlig har jeg aldri likt å høre lyd fra hverken film- eller musikk, på en laptop, men her lyden så fyldig og dynamisk at jeg ikke savnet hodetelefonene like mye.

Ytelsestest

Som tidligere nevnt var den første MacBook Por-modellen med M1, en sjokkerende kjapp maskin. Denne er mye råere og vi har tallene som viser hvor mye råere Pro-modellene er.

Vår testmaskin var en 16-tommer med 10-kjerners prosessor, 16-kjerners grafikkprosessor (og 16-kjerners Neural Engine som styrer resten). Testmaskinen hadde 32 GB integrert minne (Unified Memory), og 1 TB SSD-lagring.

Som tallene i tabellen under viser, gruset testmaskinen MacBook Pro 13 M1 på absolutt alt, unntatt single-kjernetesten i Geekbench. Med flere kjerner nær dobles ytelsen, og i Cinebench (multi), er den mye raskere enn alt annet vi har testet.
Den er også oppsiktsvekkende kjapp til å lese og skrive til SSD-lagring. I Black Magic Disk Speed Test, er den over dobbelt så kjapp som SSD-en i Mac-ene med M1-prosessorer.

Hvis man er vant til å jobbe på en to-tre år gammel MacBook med Intel-prosessor, kan man glede seg over tre til fire ganger så rask lagring i Lightroom, av et 600 MB TIFF-bilde med lagmasker, og en mangedobling av renderhastigheten i Final Cut Pro på en 4K-videofil.

Det var ingen ting som tydet på at maskinen reduserte hastigheten når den ikke var tilkoblet strøm. Hvertfall vistes det ikke på våre målinger.

Batteritiden er oppgitt til 14 timer, 21 timer med videoavspilling, men det er ganske konservativt. Hvis man ikke har lysstyrke på skjermen på fullt hele tiden, er det fullt mulig å oppnå lengre batteritid, men kjører man tunge oppgaver over lang tid, ser man at batteriet tømmes fortere.

Hvilken skal du velge

De tre Pro-modellene med M1-prosessorer er grunnleggende like, men dekker litt forskjellige behov. De som vil ha en lettest mulig MacBook Pro, til enkel bilde- og videoredigering i Lightroom, Capture One, og Adobe Premier eller Final Cut Pro, kommer langt med en MacBook Pro 13’’.

Den rimeligste Pro-modellen er nemlig en veldig anvendelig allrounder, bare pass på at du velger nok lagringsplass hvis du driver mye med videoredigering, og 16 GB minne hvis du ofte kjører flere programmer samtidig.

Det gjelder også for 14’’- og 16’’-tommers utgavene av Pro-modellene, men her kommer et annet hensyn inn: Størrelse.

Fordi de to Pro-maskinene har identiske spesifikasjoner, er skjermstørrelsen gjerne avgjørende for valget. 16-tommeren er ganske stor, men det er et lite minus hvis man trenger en stor og skarp skjerm fordi man ikke alltid har tilgang til en ekstern skjerm. Da er skjermflaten bedre egnet til avansert redigering i Photoshop, Final Cut Pro eller BlackMagic DaVinci Resolve, fordi de to ekstra tommene gir bedre plass til verktøylinjer under eller ved siden av bildet eller videostrømmen.

For mange vil 14-tommeren være det beste kompromisset. Den har samme oppløsning på 254 ppt. Ytelsen er den samme med samme prosessor, men et halvt kilo lavere vekt og mer kompakte mål, gjør den mer bærbar.

Men hvilken prosessor? På 13-tommeren har man ikke noe valg. På 14-tommeren kan man velge en innstegsmodell med M1 Pro og 8 prosessorkjerner, 14 grafikkjerner og 16 GB minne med 512 GB SSD-lagring. Den konfigurasjonen har vi ikke testet (ennå), men den er etter all sannsynlighet langt råere en M1-prosessoren i 13-tommeren.

Den neste konfigurasjonen er samme maskin, men med 10 prosessorkjerner, 16 grafikkjerner, 15 GB minne og 1 TB SSD-lagring. Merk at her får man en kraftigere 96 W lader som lader mye raskere enn 67 W-laderen som leveres med innstegsversjonen.

Akkurat denne utgaven er identisk med (16-tommers) testmaskinen vår med 32 GB minne, og som man ser er den ekstremt rask på alt man kaster på den. Så hva med M1 Max-prosessorene? Her er den ene en 10- og 24-kjerners prosessor, den andre en 10- og 32-kjerners utgave.

De er trolig ikke veldig mye raskere på prosessorintensive oppgaver, selv om de har dobbelt så høy båndbredde, men for de som driver med tunge renderoppgaver, 8K-video i råformat (ProRes 422), og redigerer flere videostrømmer, eller tunge bildefiler fra mellomformatkameraer, er M1 Max garantert å være raskere og sørger for en enda bedre arbeidsflyt.

Vi må snakke om minne

Pro-modellene med M1 Pro-prosessor, leveres med 16 GB Unified Memory, som betyr at minne ikke er to minnekortbrikker, men integrert i prosessorarkitekturen. Det skal gi raskere minnehastighet med høyere effektivitet. Det gjør at man ofte kan klare seg med mindre minne, og 16 GB vil derfor rekke lenge for veldig mange brukere.

Alle Pro-modellene kan leveres med 32 GB Unified Memory, men M1 Pro Max kan leveres med opptil 64 GB. Til en heftig pris. En dobling fra 16 til 32 GB, koster 5000 kr , og minne kan ikke kjøpes til senere.

Konklusjon

Apple nye MacBook Pro med M1 Pro-prosessor, er rett og slett den råeste bærbare vi har testet. Vi kan bare gjette på hvor mye raskere utgaven med M1 Max-prosessor er, men de fleste av oss kommer veldig langt med en M1 Pro. Som er den mest anvendelige maskinen vi har testet, for fotografer blant andre, særlig de som driver med mye 4K- enn si 8K-video. De som trenger en lynrask skrivemaskin som er på nett, klarer seg lenge med 13-tommeren i Pro-serien, men fotografer, designere, og kreative brukere, skal velge en 14- eller 16-tommer med M1 Pro-prosessor. Den eneste ulempen, er at det koster å ha den råeste maskinen.