Små og ”usynlige” høyttalere er vel og bra. Men de har sine svakheter, gjerne i form av en litt tynn mellomtone, som er hovedregisteret til stemmer og de fleste instrumenter, i tillegg til at diskanten sjeldent er av det luftigste og mest nyanserte slaget. Derfor øker vi her budsjettet og størrelsen noe, men ikke mer enn at de fleste kan ta seg råd til det og har plass i stua. Med dette anlegget søker vi høyere oppløsning på akustisk musikk og en naturlig og oppløst gjengivelse av filmsporet. Lydtrykk ikke det viktigste her. Hva passer bedre til dette formålet enn vår ”Beste kjøp”-modell Tannoy Mercury V1 bokhyllehøyttaler? Denne brukes både foran og bak, akkompagnert av senterhøyttaleren VC og subwooferen TS-1001. En 10-tommers basshøyttaler som holdes i sjakk av en forsterker på sjenerøse 300 watt RMS.

Lydkvaliteten
Autokorreksjonen til Denon AVR-1912 setter subwooferen litt lavt i lydnivå etter min smak, faktisk justerer jeg den opp hele 6 dB. Den tåler det, og lyden blir tøffere og fyldigere. Høyttalerne er naturligvis i en helt annen liga enn Jamo-pakka når ingen av dem bruker romkorreksjon. Det er mer ro i lydbildet, som puster mer og har en markant større mellomtonegjengivelse. Dialogene i senter låter mer storvokst og har en langt bedre oppløsning i overtoneområdet, hvor klangfargene og artikuleringen kommer frem.

Men også dette er rimelige høyttalere, og diskantområdet er ikke så finmasket og luftig som man får av dyrere saker. Med romkorreksjonen faller ting enda bedre på plass.  Lydbildet svever mellom høyttalerne i stedet for å komme fra høyttalernes plassering. Klanglagene kommer bedre fram.

Totalt sett er denne pakka meget velbalansert og avstemt. Den låter ganske så ”hi-fi” til tross for lav pris. Det mangler bare litt trøkk og sprut, i forhold til høyttalere som er mer skreddersydd til formålet hjemmekino. Men har du ikke plass til gulvhøyttalere og er interessert i noe som låter meget bra med akustisk musikk og også tar filmjobben seriøst, er dette et meget godt valg.

Også i denne testen: