TEST: Martin Logan Electromotion ESL

Et gjensyn med Martin Logans hybridhøyttaler Electromotion ESL, er som å møte en gammel venn etter mange år, for så å bli overrasket over hvor bra vedkommende holder seg.

Det er snart 10 år siden vi testet den kompakte gulvstående høyttaleren, som tok oss med storm. Siden har vi testet utallige høyttalere, også fra Martin Logan, men selv om prisen har steget er den slanke Electromotion ESL, fremdeles et meget godt kjøp.

Men noe har skjedd siden sist, og ryktene ville nemlig ha det til at Martin Logan i det stille hadde oppgradert høyttaleren uten å si det til noen. Dagens utgave skal altså være litt bedre enn originalen, uten at den har fått Mark II tilføyd navnet av den grunn.
Det måtte vi naturligvis finne ut av.

Nøyaktig hva endringene er, har det ikke vært lett å finne ut av, men bedre komponenter fulgt av en mild retuning, skal ha gitt høyttalerne et løft i retning de mye dyrere Masterpiece-høyttalerne. Som for eksempel Impression 11A.

Ellers har høyttalerne den samme typen, gjennomsiktige og buede elektrostatmembranen vi kjenner, paret med et 20 cm basselement i et bassreflekskabinett. Den tynne membranen er en konduktiv film som spent opp i en buet ramme, som trenger strøm for å lage lydbølger. Som den får fra to små 15 V transformatorer.

Elektrostatelementet dekker alle frekvenser over 500 hz, mens bassen tar seg av området fra 500 til 42 hz. XStat, eller elektrostatmembranen, er 86 cm høy og 22 cm bred, men selv om den totale flaten er så stor som 1892 cm², strekker den seg ikke særlig lavt i frekvens.

Det er en av utfordringene til elektrostatmembraner. Tross stor flate, har membranen ikke nok slaglengde til at den klare å produsere veldig lave frekvenser. Derav hybridløsningen med et dynamisk basselement i eget kabinett.

Konkurrenter

Den større og 20.000 kr dyrere Electromotion ESL X, også fra Martin Logan, er det nærmeste man kommer. Den har en enda større elekttostatmembran, og et ekstra basselement vendt bakover.

Plassering og oppsett

Som de fleste elektrostater, krever også disse at man er nøye på plasseringen i rommet. Siden de har gjennomsiktige elektrostatmembraner – man ser bakveggen gjennom dem, blir de ikke fullt så dominerende i en stue.

Lydbølgene fra den gjennomsiktige membranen, stråler både forover og bakover. Dermed kan man få en utfordring med timingen mellom h og v kanal. Det er en utfordring man løser ved at avstanden fra høyttalere til bakvegg, er den samme for høyre og venstre høyttaler.

Høyttalerne leveres med gummierte føtter, ha de på til optimal plassering er funnet. Da kan gummihettene fjernes, og de justerbare piggene kan brukes for bedre stabilitet.

Les brukermanualen. Den er blant de beste som lages, og beskriver godt hvorfor de anbefaler å vinkle høyttalerne mot midten av sofaen. Det gir bedre balanse i lyden, og man unngår uønskede refleksjoner fra sidevegger.

Rask, presis og festlig

Det er et par ting disse høyttalerne ikke gjør. De spiller ikke veldig høyt, og man får ikke bass som gjaller i veggene og truer bestikket ut av skuffene.

Men de spiller med en presisjon, snert og balanse som er sjelden. Konsertopptaket med Brad Mehldau, fra Tokyo, lyder åpent, friskt og klangen fra klaveret strekker seg god ned i oktavene. Det er ikke den samme dybden i den laveste oktaven som på de større ESL X, men det er sannelig ikke langt unna.

Små nyanser i Mehldaus spill, kommer strålende godt fram i lydbildet.

Bassen til Christian McBride på Al Jarreaus Cold Duck. Lyder fet nok til at man kjenner det vibrere i buksebena når man drar på litt, og når trommene kommer inn, er det med en forbløffende autoritet og dynamikk.

Samtidig er det fart og lynraske transienter her, på et nivå man sjelden opplever på en dynamisk høyttaler. Kantslag på skartrommer, sånne ting, lyder nesten skremmende dynamisk. Gitarsoloen til Anthony Wilson løper av gårde i lette steg, og høyttalerne gjengir klangen med kirurgisk presisjon, men klangen er heller ikke blottet for varme.

Sir Neville Marriners innspilling av Mozarts Tryllefløyten – med Cheryl Studer, Sam Ramey og Kiri Te Kanawa, lyder aldri skarp eller hard. Vokalklangen er krystallklar og høyttalerne gjengir opptaket med en fenomenal dybde og enestående romfølelse. Det er noe eget med høyttalere som hvor lydbølgene også stråler bakover.

Konklusjon

Martin Logan Electromotion ESL, er ikke blitt dårligere med årene. Snarere tvert imot. Uansett hva Martin Logan har gjort med høyttaleren, er de fremdeles et av de beste kjøpene en musikkelsker kan gjøre i denne prisklassen. Få høyttalere har maken til klangdybde, dynamisk ubesværethet og så presis detaljgjengivelse. Spenn dem fast i en Naim Uniti Atom, eller en Hegel H190 og trykk på play. Takk meg senere.