TEST: Urbanista Los Angeles

Sannsynligheten for at mobilen går tom for strøm før hodetelefonene, er overhengende. For når hodetelefonene kalles Los Angeles, er det ikke tilfeldig. Byen hvor ‘solen aldri går ned’, er også stedet hvor musikken aldri stopper.

Sånn sett har Urbanistas trådløse hodetelefoner et meget passende navn. De drives nemlig av sollys. Det vil si, batteriet kan lades fra en vanlig USB-port, men det kan også lades med lys. Helt sant. Sollys er naturligvis mest effektivt, men Urbanista sier også at de lader selv med lyset fra en vanlig lyspære, om enn veldig sakte.

Med andre ord, hodetelefonen lader selv der det ikke finnes strøm.
De spiller lenge også, opptil 80 timer skal batteriet holde, dersom de ikke eksponeres for lys i mellomtiden.

Urbanista Los Angeles ligner på Miami fra samme produsent, men har en litt bredere hodebøyle for å gi plass til et solcellemateriale fra Exeger kalt Powerfoyle. Det er altså lysfølsomt og generer ladestrøm til et 750 mAh batteri.

Noe lignende finnes knapt. Hvertfall ikke før JBL er klare med sine sterkt forsinkede hodetelefoner, med solcellelading.

Los Angeles ligner eller mye på Miami, med de samme litt trange åpningene i øreklokkene, som så vidt gir plass til ørene. De har samme type støydemping, som man enten betjener med små knapper på øreklokkene, eller via appen hvor man også kan følge med på ladingen.

Hodetelefonene har ikke minijack-kontakt for fysisk tilkobling, men de leveres med et reiseetui og en ladekabel.

Å bruke

Man styrer musikken og regulerer støydempingen med knapper på undersiden av øreklokkene. På den høyre sitter tre knapper som regulerer volum og avspilling, svarer på samtaler, og slår av og på hodetelefonene. På den venstre veksler man mellom passiv og aktiv støydemping, og Ambient Sound Mode som gir medhør. På innsiden av øreklokkene, sitter en sensor som pauser musikken når man tar av hodetelefonene.

Hodetelefonene har mikrofoner for mobilsamtaler, og støtter stemmestyring av mobilen via Siri og Google Assistant.

Bærekomforten er generelt god, siden vekten er moderat og de myke øreputene stort sett legger seg rundt øret. For noen vil åpningen i øreputene være for trange, og de kan finne bedre bærekomfort i Sony WH-1000XM4 eller Bose Quietcomfort 45.

Lydkvalitet

Egentlig er det ikke naturlig å sammenligne med toppmodellene til Sony og Bose, men de har tross alt satt standarden for trådløse hodetelefoner med støydemping. Ingen av dem, ingen andre for den del, har samme evigvarende batteritid som Los Angeles hodetelefonene, som koster omlag halvparten og leverer varene også på lydkvalitet.

Derfor er det mer naturlig å sammenligne med Jabra Elite 85h, som har falt mye i pris og nå stiller i samme prisklasse som Los Angeles. De har ‘bare’ 36 timers batteritid, men støydempingen er bedre, bærekomforten det samme, og lyden er litt mer raffinert og balansert.

Men hvis man foretrekker et mer levende lydbilde med mer trøkk, spesielt i bassen, er Urbanista et bedre valg.

Støydempingen er like bra som på Miami, og det er med den på at lyden er på sitt beste. Da forsvinner mesteparten av støyen utenfra, bortsett fra rumlingen fra bildekk som sniker seg inn uansett.

Som alltid, sørger støydempingen for at man hører mer av musikken. Hvilket er hele poenget med støydemping til å begynne med. Skifter man fra støydemping av til på, merker man ikke bare at støy utenfra dempes, men også at lydbildet endrer seg.

Uten støydemping lyder musikken litt innesluttet, bassen flyter litt i lydbildet og det er heller ikke så definert som i Jabra Elite 85h. Bassen blir strammere, men minst like sjenerøs, og diskanten kommer bedre fram i lydbildet når man aktiverer støydempingen.

Knipsingen og klappingen på Leon Bridges Magnolia, høres nesten ikke lydbildet med støydempingen av, men kommer godt fram når den er slått på. Klangen og vokalen på Lana Del Reys Arcadia, er tydeligere definert og perkusjonen i starten på I Don’t Wanna Wait, med The War On Drugs, er plassert lengre frem i lydbildet.

Som absolutt favoriserer rytmisk pop, rock, hip-hop, electronica, metal eller dance, hvor bass-sporet er en vesentlig del av musikkopplevelsen. Men James Blakes Funeral fungerer også godt, fordi lydsporet er lite komplekst og drives av rytmer og vokalharmonier.

Los Angeles lyder litt for grovkornet til å passe perfekt til klassisk musikk. Strykeren får dessverre ikke den dybden eller teksturen som skiller cello fra fiolin like godt som i referansene fra Sony, B&O eller Apple.

Konklusjon

De unike Urbanista Los Angeles ligner de trådløse Miami hodetelefonene, men lader seg selv i lyset. Dermed kan man reise til en strømløs hytte, eller bo i telt i over tre dager før man trenger å finne en ladeport. Hvis man da ikke har tilgang på lys, helst sollys. Da kan de spille i det uendelige uten å gå tom for strøm. Los Angeles har også bra støydemping, den er bedre enn ingen støydemping, og lyden blir aldri kjedelig. Det er en bra kombinasjon av egenskaper i denne prisklassen, og Los Angeles er et godt kjøp, med en unik egenskap som man fort setter pris på.