Anmeldelse: Kamikaze

Knappe tre uker etter lanseringen av HBO Max slipper den «nye» strømmetjenesten sin første danske originalserie, Kamikaze.

Basert på den underfundige romanen Muleum (2007), til norske Erlend Loe, har den danske serieskaper Ditte Milsted (Valhalla) tatt for deg den tragikomiske historien til tenåringen Julie (Marie Reuther), som får hele tilværelsen snudd på hodet i det foreldrene og broren hennes omkommer i en flystyrt i Afrika.

 

 

I boken er Julie norsk, mens hun i serien er dansk og bor i København med sine vellykkede, og formuende, foreldre, samt storebror; hvor hun, på den grønne gren, nyter sitt avgangsår på gymnaset.

Julie lever Herrens glade, og bekymringsfrie, dager. Hun er blant skolens mest populære, er «Dronning» på Instagram (med 159.258 følgere), har gode karakterer, foreldre som bryr seg om henne og en lysende fremtid foran seg. Hennes største bekymring er hvilken bluse hun skal ha på seg på skolen i morgen. Så tar livet en brutal vending.

Som uteksaminert jusstudent får broren en safaritur, med mor og far, til eksotiske Afrika i gave. Spennende og nytt, men turen ender i tragedie i det flyet styrter – og Julie sitter foreldreløs igjen hjemme i herskapshuset. Hennes eneste virkelige venn er den polske hus-snekkeren Krzysztof (Aleksandr Kuznetsov).

Transformasjonen fra livsglad, sprudlende tenåring, med mengder av venner og livet foran seg, til nedbrutt desillusjonert og suicidal er slående – og debutanten Marie Reuther mestrer å tolke den komplekse personen med glans!

At handlingen har forflyttet seg fra Norge til Danmark gjør intet for historien, som i bunn og grunn er ganske så universell. Selv om Julie vokser opp en med sølvskje i munnen, så er tragedien hun opplever noe universelt, som folk fra de fleste land kan identifisere seg med.

Hennes, relativt outrerte, måte å håndtere motgangen og sorgen på derimot, er nok ikke helt A4.

Etter å ha mislyktes med å ta livet av seg (ved å henge seg, som en crescendo, på en skoleforestilling!) beslutter Julie seg for at hun vil dø på samme måten som sin familie. Dermed booker hun seg inn, med flotte businessbilletter, på langdistanseflighter til alle verdenshjørner. Hun booker seg så inn på neste flight i det selvsamme sekund hjulene treffer rullebanen.

Nå har hun nok ikke, til å begynne med, lest seg opp på den reelle risikoen ved å omkomme i en flyulykke på et vestlig fly, her kommer en av Erlend Loes typiske nerdekunnskaper, som elegant krydder til historie, inn.

Fakta som at det Afrikanske kontinentet har den høyeste dødsraten på kommersielle flighter, eller hvilken flight som er verdens lengste.

Når flykrasj er en lite blivende kandidat for selvmord, setter hun seg fore å løpe på seg et hjerteinfarkt. I Seoul oppsøker hun (fordekt som «norske» Ingrid) verdensmesteren i hopp for å rett og slett ha seg et eventyr/seksuell opplevelse, som kobler/bedøver hjernen ifra den vedvarende smerten ved tapet og den uendelige sorgen.

Det er i balansen mellom akkurat slik dramatragedie og absurd komikk at Kamikaze treffer deg midt i mageregionen, samt stimulerer følelsessenteret i hjernen.

Grepet med å la Julie dokumentere, på influencer-vis, sin egen dødskamp fungerer godt og tar oss seere inn bak «kulissene» i hennes verden. Og det er til det fulle unge Marie Reuther som bærer historien, og hele serien, på sine skuldre.

Kamikaze er gjennomgående marinert med en litt udefinerbar forunderlighet, en miks av lekenhet, forteller-/opplevelsestrang og tøff attityde. De korte halvtimesepisodene matcher utmerket Julies svingende sinnstilstand og nye sprell. På overflaten lett absurdkomikk, men med et langt dypere bakteppe.

Vi spår en lysende skuespillerkarriere for Reuther, som her imponerer i en serie som vil ha appell utover et ungdommelig publikum; og også langt utenfor Nordens grenser. 5 sterke stjerner.