: Energy Veritas Mini & SVS SB12-NSD

10.000 kroner er for mange en magisk grense når man skal kjøpe høyttalere, enten det dreier seg om et høyttalerpar eller om budsjettet skal fordeles på flere høyttalere i et surroundoppsett. Det blir gjerne litt lite penger i et surroundoppsett, til å få den helt store lydopplevelsen. Men det finnes en hemmelighet. Legg et par tusen ekstra på bordet for subwooferen. Er subwooferen god nok, vil den nemlig kunne gjøre underverker for selv billige og middelmådige høyttalere. Billige høyttalere har gjerne bassen som sitt største ankepunkt. Er budsjettet for lavt, vil store høyttalere ha dårlig bass, og små høyttalere ingen bass. De vil derfor ha stort behov for en separat subwoofer. Problemet er bare det at jo billigere høyttalerne er, desto mer kreves av subwooferen. Derfor vil du oppleve at mange billige surroundanlegg har en ganske dårlig lydmessig sammenheng mellom subwooferen og de øvrige høyttalerne. De klarer ikke å hjelpe hverandre der de trenger det mest, og resultatet blir en subwoofer som rumler i bunnen, og høyttalere som spiller mellomtone og oppover, mens det er et lydmessig hull i overgangen mellom dem.

Kompakte Mini
Klipsch-eide Energy Veritas Mini er ytterst kompakte og meget rimelige høyttalere, som likevel oppfyller nødvendige kvalitetskrav for å gjenskape et lydbilde troverdig nok til å skape glede over film og musikk. Diskantene er av typen aluminium, som har fordelen av å være et både kjapt og lett materiale. Viktig for å gjenskape de korte, raske lydbølgene i diskantområdet. Mellomtonen har kevlarmembran, som er et mykt materiale, men med den egenskapen at hver forvrengning som forårsakes av membranen, også får en speilvendt forvrengning (motfase) som kansellerer denne. Resultatet er en ren og fin mellomtonegjengivelse.

Subwooferen
Det de små høyttalerne mangler, er bass. Det er her subwooferen kommer inn. Energy har sine egne subwoofere i denne høyttalerserien. 8-tommeren EWS-M8 er den mest spennende av disse, med to passive slaver i tillegg til basselementet, og en forsterker på hele 1200 watt (peak). Hovedankepunktet ute i markedet er at den godt kunne gått dypere, og i følge importøren, ettersom importøren også sitter på subwoofermerket SVS, synes jeg det er mer spennende å høre hvordan Energy-høyttalerne låter sammen med bestselgeren SVS SB12-NSD, som går for å være en del bedre. SB12-NSD bruker et 12-tommers basselement montert i et lukket kabinett og drevet av en 400 watts forsterker (RMS). I svart pianolakk er den 500 kr dyrere enn i koksgrått, men sammen med de pianosvarte Energy-høyttalerne, er det ikke annet som gjelder. Så med pianolakk blir total pris 11.960 kroner.

Kabaret og kunst
Jeg liker best å begynne lytting med musikk i stereo. Det gjør det enklere å legge merke til den tonale sammenhengen og detaljeringsevnen, enn musikk eller film i surround.

Det nydelige og melankolske popalbumet ”The Island” av Draumir strekker seg fra kabaret til kunstrock, og har et ryddig, akustisk lydbilde med mye detaljer og godt med dynamikk. Subwooferen til SVS gjør en glimrende jobb med å formidle tonene fra bassgitaren og anslaget i basstromma. Den er kjapp og kontant, og den har en tonestruktur som tilhører en ganske annen prisklasse enn den befinner seg. Og den tåler en god trøkk. Den er noe av det beste jeg har hørt til prisen – kanskje den beste.

Den sensuelle stemmen til Alexandra Bråten kommer bra frem i mellomtonen, og en del av luften kommer frem. Riktignok avslører overtoneområdet at høyttalerne ikke koster all verden, og stemmen hennes blir litt grov i målet også i mellomtonen. Attakket er upåklagelig, men det er ikke så nyansert som jeg ønsker. Når den mannlige vokalen signert Jo Inge Johansen Frøytlog kommer inn, skilles den greit fra Alexandra sin, men den blir også smått skarp i øvre mellomtone. Imidlertid gjengis hans dypere del av brystklangen fyldig og fint. Det er imidlertid mest takket være subwooferen, for høyttalerne alene blir temmelig slanke greier.

Jazz
Jazz a’la Ricki Lee Jones låter meget behagelig, da hennes vokal styrer utenom det skarpeste området, og igjen blir jeg imponert over subwooferen. Dens evne til å gjengi den komplekse klangen fra kontrabassen og samtidig ha energi nok til å få den skikkelig ut i rommet, er til å klø seg i hodet av. Høyttalerne fikser gitarplukkingen fint, og jeg må gi dem honnør for sin kjapphet. Dessuten er det ingen problemer med at øvre bass maskerer for mellomtonen, mest fordi de ikke har noe særlig med bass uansett. Det gjør dem derimot til en utmerket kandidat for en subwoofer, som SVS SB12-NSD. Det jeg savner i stereo, er dybde i lydbildet. Høyttalerne tegner ikke opp et veldig stort lydlandskap, og det blir aldri svevende nyansert og luftig.

Større rom i surround
Med film og musikk i surround klarer bakhøyttalerne å tilføre denne dybden, slik at lydbildet nå er stort og åpent. Likevel, der hvor dyrere høyttalere bedre klarer å tegne opp lydbildet mellom høyttalerne, er Energy sitt lydbilde litt mer punktartet, slik at man er oppmerksom på hver enkelt høyttalers plassering i rommet.

Actionfilm
Det høyttalersettet sam­men med subwooferen mestrer imponerende bra, er å gjengi en actionfilm med skikkelig knall og bang. Senterhøyttaleren får dialogene godt frem, om enn ikke usedvanlig godt oppløst så likevel meget distinkt og godt fraskilt fra resten av lydsporet. Igjen imponerer subwooferen med å takle heftige eksplosjoner og bilkrasj som om den ikke skulle gjort annet, og den er en klanglig god match med høyttalerne. Drar vi på helt opp til THX referansenivå på receiveren som i anledningen er Onkyo TX-NR809, blir det litt for skarpt til at vi orker, men 6 dB lavere enn dette er det fremdeles høyt og meget engasjerende. Undertegnede tok seg selv i å se hele Terminator 4 i ett, noe som hører med til sjeldenhetene.

Konklusjon
Energy Veritas Mini 5.0 er et system som opptrer meget dynamisk til sin lille størrelse. Høyttalerne er raske, og de har ingen maskering mellom bass og mellomtone, noe som gir et ryddig lydbilde. Instrumenter og stemmer skilles godt fra hverandre, og selv om de mangler oppløsningen til dyrere hi-fi, er balansen god. Høyttalerne klarer seg imidlertid ikke spesielt godt uten subwoofer, og skal du for eksempel ha et stereopar i bokhylla, skal du heller ha noe annet. Subwooferen SVS SB12-NSD er hardtslående og skiller meget godt på tonene i bassområdet. Den er i det hele tatt usedvanlig bra, og det eneste bedre enn en SB12 ville vært SB12. Så å si. Ikke at den er verdens beste subwoofer, men den er kanskje verdens beste til prisen. Dens hastighet, evne til å spille høyt, og uten noen tegn til forsterkerbrum, gjør den til et sikkert valg. Til sammen gir dette 5.1-systemet mer for pengene enn noe annet jeg her og nå kan komme på.