: Primare I22 & Primare CD22

Hva er det egentlig som hender i Sverige? Firmaer som bla. Bladelius, Marten Design, XTZ og AudioPro tenker stort og viser med hver ny modell at man tenker fremover og forsøker å utvikle sine designfilosofier så langt det bare går. Sverige, som for noen år siden nesten hadde blitt et hifi-uland, ligger plutselig i teten både når det gjelder tanker og handlinger. Og så har jeg ikke engang nevnt Primare! Og akkurat Primare er emnet for dette epos, et firma som i høyeste grad er med på å befeste ovenstående. Deres nytenkende modellserie 32 tok et samlet anmelderkorps med storm, og deres UFPD forsterkerteknikk satte nærmest nye grenser for hvor langt man lydmessig kan komme med klasse-D teknikk til fornuftige priser.

Jeg har tidligere testet forsterkeren I32 og CD-spilleren CD32, nå står de mindre søsknene for tur, den integrerte forsterkeren I22 og CD-spilleren CD22. I22 finnes i to versjoner, den ene med innebygget digital inngangsmodul – DAC, og det er akkurat denne modellen jeg har hatt på besøk.

22-serien
– er således Primares nye innstegsserie. Begge apparatene har en umiskjennelig ytre Primare-design. Visstnok er de ikke helt så lekre som 32-serien, det hadde jeg heller ikke ventet for det er vel nærmest umulig, men litt mindre går også meget bra. Her finner vi for eksempel en mer ”normal”, men ytterst velfungerende tegnrute med grønn tekst. Kvaliteten på ratt, knapper og kontakter føles helt fin, og som helhet gir apparatene et meget tillitsvekkende inntrykk. Visuelt er de fantastisk pene på plass i hjemmemiljø, Primare har virkelig funnet et velfungerende konsept her.

Så også når det gjelder det elektriske – apparatene har fungert helt uklanderlig uten noen som helst merkverdigheter (og du kan være sikker på at man som tester kommer ut for litt av hvert på det punktet…).

Det følger med en fjernkontroll for hvert apparat, det er en systemfjernkontroll som kan styre begge apparatene – og flere andre om du har et komplett Primareanlegg. Jeg pleier å være ganske hard i min kritikk av fjernkontroller, men må innrømme at denne hører til de mest velfungerende. Meget handler om det går kjapt å vende seg til den, og det er veldig lett her.

I22 har en UFPD forsterker som oppgis til 2 x 80 W – og det rekker langt, her finnes fire ubalanserte innganger samt en fast (til for eksempel båndopptaker) og en variabel (til for eksempel en annen forsterker) utgang. Den innebygde DAC-en har en toslink, en USB og en SP/DIF inngang, noe som betyr at du digitalt kan koble til både en CD-spiller, en moderne TV og en datamaskin. USB-inngangen med 24bit/96 kHz, de to øvrige med 24bit/192 kHz. Innkommende data reklokkes for å minimere jitterstøy.

CD22 har en ubalansert analog stereoutgang og to digitale utganger i form av toslink og SP/DIF. Du kan selv styre samplingsfrekvensen om du vil, 44.1, 48, 96 og 192 kHz. Begge apparatene skal fases rett i vegguttaket – akkurat som 32-serien skal. Du hører forskjell, tro meg.

Analogt og digitalt
Det er naturligvis interessant å koble opp CD-spilleren både analogt og digitalt til forsterkeren. Resultatet er utmerket hva man enn gjør. Det tyder på at DAC-ene i både CD-spilleren og forsterkeren er meget bra utført.

Det er alltid vanskelig å sammenligne ettersom det går ulike kabler imellom – hva er kabler og hva er elektronikk? – men med mine oppstillinger ble gjengivelsen fra CD-spillerens analogutgang kanskje noen strå hvassere. Men det er subtile forskjeller, de låter utrolig like og har definitivt samme soniske fingeravtrykk. Det skulle ikke overraske om det er samme type DAC som sitter i begge apparatene (dette ble senere bekreftet fra Primare, forf. anm.).

I22 har mye likt med I32. Og, i og med at DAC-muligheten er der, kan man stort sett få til alt man kunne ønske. Definitivt tilstrekkelig for den kundekategori som den henvender seg til. Og har du ikke forsøkt kan du jo alltid koble til dataen og spille litt Spotify via DAC-ens USB-inngang – det er stor sjanse for at du kommer til å bli ganske overrasket over hvor bra det faktisk kan bli. Det er en riktig bra DAC-løsning man har puttet i apparatene.

Min egentlig eneste innvendig på alt som har med designen på I22 å gjøre er at om man bruker spader på høyttalerkablene er det ikke tilstrekkelig plass under apparatet til å føre ut kablene ordentlig. Slik er det med WBT-look-alike kontakter. Løsning? Kjøp høyttalerkabler med banankontakter! Lydmessig har forsterkeren et meget likt fingeravtrykk som CD-spilleren. Jeg skal her forsøke å beskrive litt om hva det dreier seg om.

Lyden
Jeg tror at Primare har forberedt seg godt og gjort ganske mange grunnleggende tanker om hvor man vil hen. Man vil ha en lyd som oppleves meget tilfredsstillende i de priskategorier man arbeider innenfor. Det betyr en del kompromisser. Man får for eksempel aldri den der fantastiske high-end oppløsningen eller følelsen av at alle vegger og tak er borte. Du får heller aldri den riktige følelsen av at all sang bare svever eller at bassen er så avgrunnsdyp at man ikke våger titte ned. Men, det får man ofte bare på virkelig dyre apparater. Vanligvis er det slik, at om et noe mer ”normalt” apparat kan prestere eksepsjonelt på noen punkter, finnes det samtidig noe annet som det ikke gjør så bra som det kanskje burde, for at alt skal kunne fungere.

Primare har, både på 32-serien og på 22-serien, men på ulike nivåer, funnet et slags gjennomsnitt som de spiller etter, der alt helt enkelt fungerer sammen på en ypperlig måte. Det gir en virkelig homogen og tilfredsstillende gjengivelse som automatisk gjør at man lytter til musikk – mye musikk!

22-paret kan uten problem sette mine Wilsonhøyttalere i brann slik at novisen, som ikke vet at det finnes et par nivåer til å komme opp til, uten problem skulle tro at det vanskelig kan bli bedre. Her finnes både slagkraft, dynamikk og en veloverveid gjengivelse, der ikke noe skiller seg ut eller kaller på unødig oppmerksomhet – dog uten den ypperste detaljrikdommen eller bakgrunnsstillheten, men bra nok.

Og ovenstående skal ikke tolkes som om de spiller kjedelig eller avrundet, eller at de ikke kan stikke frem de skarpe albuene når programmaterialet krever det. Langt derifra!

Jeg synes Primare med 22-serien har gjort noen meget fornuftige overveielser. Det er litt som med en moped, som jo er begrenset til en viss makshastighet. Det går an å plukke bort sperrene og kjøre mye fortere, men da henger verken bremser eller dekk eller rammens stabilitet med og det hele blir livsfarlig. Bedre da å sette sammen alle delene slik at alle dimensjonene passer samme, så blir reisen både bekvem og sikker.

Sterke kort
Det er akkurat slike produkter som den normale lydkonsumenten burde se nærmere på. Oi, det er dyrt, sier kanskje de som er vant til at ingenting skal koste noe, men kombinert med et par passende høyttalere fra for eksempel System Audio, et par nye akkurat store nok Dali, kanskje Rega eller Elac eller hvorfor ikke Martin Logan ElectroMotion, kan man få en gjengivelse som er forbløffende bra til prisen. Og så blir folk også glade, spiller mye mer musikk og får kanskje inn en ny dimensjon i sin tilværelse. Kjøp aldri for billig!

Kompromissenes kunst handler det om, og til syvende og sist går jo hele treningen ut på å få den musikken som man vil spille til å bli gjengitt så bra som mulig for det beløpet som investeres. Og der har Primare et par virkelig sterke kort i I22 og CD22. Prøvelytting anbefales.