Den norske psykiateren Finn Skårderud lanserte en noget kontroversiell teori for ca. 20 år siden: Mennesket er rett og slett født med rundt minus 0,5 i promille (!). Med andre ord, først etter to glass øl/vin er du «normal», sjelen i harmoni og kroppen i «vater».
Fakta
- Blu-ray
- Release: 15. februar 2021
- Regi: Thomas Vinterberg
Den danske regissøren Thomas Vinterberg, lot seg fascinere av denne teorien, og skrev et manus rundt konseptet. Resultatet ble filmen Et glass til (Druk).
Martin (Mads Mikkelsen) er historielærer på videregående skole, men om han nærmest har mistet «piffen» på hjemmebane, så har all inspirasjon, entusiasme, engasjement og livsglede forlatt hans arbeidsliv.
Under 40-års dagen til kollega Nikolaj blir de fire svirebrødrene enige om å utforske Skårderuds teori, og gjennomføre det som et studium med påfølgende loggføring og notater. Lærerkollegaene Tommy og Peter, nøler ikke med å kaste seg inn i prosjektet.
Vinterberg har skrevet et herlig manus og menn midt i livet, som innser at det ikke ble helt som planlagt, og at sjansene nå har gått fra dem. På hjemmebane sliter de enten med masete kone, skrikende småbarn, ensomhet eller et samliv som har gått fullstendig i lås. Det er heller ingen flere trinn på karrierestigen.
Ved å sette det narrative rundt en videregående skole, blir vi også vitne til hvor viktig alkoholen blir, i alle sosiale anledninger, allerede fra ungdomstiden av – og hvordan man blir «presset» til å ta en drink om man møtes på restaurant.
Befriende nok ser Vinterberg på alkoholen som en vei ut av «krisene» og monotonien, som et glidemiddel på veien mot oppvåkning og nytt liv. Det vi smått følelsesmessig avstumpede nordboere behøver for å vekke latinoen i oss.
Det sagt, filmen er på ingen måte en uforbeholden hyllest av alkoholens gleder og fordeler, her problematiseres i høyeste grad oss skandinavers noget kompliserte forhold til «gudenes drikk», med trang til overkonsum, flatfyll og påfølgende tragedie.
I sentrum for plottet står forholdet mellom Martin og Anika, et ekteskap som minner mer om et forretningsministerium enn ektefølt kjærlighet og respekt. Begge parter savner den «gamle» partneren, men har mer eller mindre godtatt status quo og resignert. Det er da også her filmen er på sitt beste, og sterkeste.
Mikkelsen er formidabel som den ensomme mannen, på desperat jakt etter livsglede i sitt monotone, fastlåste liv. Han formidler da også hele følelsesspekteret til den komplekse mannen på en Oscar-verdig måte, der han slites mellom tvil og savn, glede og befriende utblåsning.
Et glass til er blitt en knallsterk film, som vel de fleste tidvis kan kjenne oss igjen i. Den tar alkoholkonsumet i Skandinavia så eklatant på kornet, uten at den nødvendigvis hever en moraliserende pekefinger. Den vågale slutten er i seg selv både et paradoks og i høyeste grad til (kontroversiell) ettertanke.