TEST: Audiovector R6 Arreté

Blant alle høyttalerne Gråbein har testet, om du spurte hvilken han kunne best tenke seg  å kjøpe selv, så ville Audiovector SR6 Avantgarde Arreté V2.0 stått høyt på listen. Likevel ville nok valget trolig til slutt havnet på den nyere og mindre R3 Arreté, som til halve prisen er mer oppnåelig, og som dessuten har en mer balansert bass og et enda mer helstøpt lydbilde. Høyttalerne er bare ikke like kraftige, eller går like dypt i bassen, som sine nå utgåtte storebrødre.

Men, det er klart, har du et veldig stort rom å fylle med lyd, eller du søker en gigantisk vegg av lyd som krever noe mer storvokst enn R3 Arreté, så er det nødvendig med kraftigere skyts. Derfor har Audiovector på ny tatt frem målebånd, regneark, Ohms lov og Maxwells ligninger, for å skape enda mer magi enn noensinne ut av 6-modellen.

Men det er en vesentlig forskjell mellom R6 Arreté og SR6 Avantgarde Arreté. For der hvor SR6 var en oppskalert versjon av den rimeligere SR3, så bør man i stedet se på R6 som en forminsket versjon av flaggskipene R8 og R11. Begge med Arreté som tilnavn, vel å merke. Det er en viktig detalj, som betyr at man har brukt enda større ressurser på å perfeksjonere R6 Arreté ned til den minste detalj. Det gjør også høyttaleren en god del dyrere enn sine allerede kostbare forgjengere. 300.000 kroner begynner å bli vanskelig å spare til…

– Vi bruker vår SEC og LCC-teknikk også her, men også vårt Freedom-konsept, som vi introduserte på R8, og som er tilgjengelig på den mindre R3 og R1 Arreté, sier Ole Klifoth, grunnlegger av Audiovector.

Kabinetter med høy tetthet

Etterfølgeren til SR 6 er femte generasjon i rekken, og selv om kabinettformen ligner på den utgående modellen, er utformingen på det nye HDF-kabinettet ytterligere forbedret.

– Etter R3 og R8, tenkte vi at vi hadde nok ny kunnskap til å forbedre også 6-serien, og det er klart at R6-serien er kommet et stykke lengre teknisk sett, men også lydmessig sett, håper vi i hvertfall.

Kabinettene lages i Kina, men høyttalerne settes sammen hos Audiovector i Danmark, med elementer laget på spesifikasjoner fra Audiovector, levert av ScanSpeak og Elac.

Den smale frontbaffelen og de buede sidene med den skrå bunnplaten, gir mindre diffraksjon, demper stående bølger bedre – og Audiovector behøver derfor ikke bruke masse hemmende demping på innsiden. Det holder med noen (Nano Pore) matter på innsiden.

Audiovector kaller det LCC (Low Compression Concept), hvor tanken er at minimalt med innvendig dempemateriale, ikke setter en demper (sic) på lyden som kommer fra høyttalerne.

– Ideen med LCC er å sørge for at det ikke er noen begrensninger som hemmer lyden i å nå frem til lytteren. Sammen med vårt SEC (Soundstage Enhancement Concept), forsøker vi å åpne opp lydbildet som vi mener får mer dybde, og som også skaper low-, eller rettere sagt, no-compression i diskanten.

Spesiell bånddiskant

Bånddiskanten, eller Air Motion Transformer, har en syltynn membran med stor funksjonell flate, men brettet sammen akkurat som et trekkspill. Dette for å få større effektivt areal med et mindre fotavtrykk. På R6 Arreté er diskanten spesielt tilpasset høyttaleren, og modifisert sammenlignet med AMT-diskanten i R3 Arreté og R6 Avantgarde. Den har åpent polstykke bak og sitter i et isolert kammer som er åpent på baksiden for å eliminere kompresjon, og den kan strekke seg til 52 kHz.

De to basselementene med karbonfibermembraner på fronten er delt på forskjellig sted i frekvensområdet, og den øverste fungerer som mellomtone mellom 350 og 3000 Hz, mens den underste dekker området mellom 100 og 350 hz.

Under 100 Hz tar to usynlige basselementer over ballet. I det som også kalles et isobarisk prinsipp, sitter det to dedikerte dypbasselementer vendt ned innvendig, som spiller vertikalt ut av en åpning i bunnplaten.

Men det er ikke alt. På baksiden, i et eget kammer, sitter en 7,5 cm mellomtone, som kan skimtes under spaltene midt på den vertikale HDF-forsterkningen bak. Den finnes også på R8 Arreté, og gir et større lydbilde med mer dybde.

Noe som var veldig hørbart da vi fikk muligheten til å sammenligne med R6 Signature og Avantgarde, som ellers deler den samme grunnkonstruksjonen, men ikke bruker de samme elementene og den bakovervendte mellomtonen.

Freedom

De har heller ikke Arreté-modellens jordings-konsept kalt Freedom. Som jorder mellomtone- og basselementene med en egen kabel, for å dempe tilbakekobling som kan føre til forvrengning. Det fordrer også et spesielt delefilter som er unikt for Arreté, montert med demping i mellom, på en plate i karbonfiber.

Audiovector mener at Freedom reduserer så mye som 50 % av forvrengningen.

Komponentene i delefilteret er kryogenbehandlet ned til – 238˚ C, noe Audiovector mener gir bedre detaljrikdom i lydbildet. Motstands-tapet i delefilteret skal være redusert med 50 %, og Audiovector sier i White Paper- dokumentet om R6, at det også forbedrer transientresponsen.

Tapsfri dynamikk, null kompresjon, og høy effektivitet er noen av stikkordene her. R6 Arreté er også temmelig effektiv, med 91,5 dB følsomhet målt ved 2,83 V (1 W) og 1 meter.

Fantastisk fra første stund

Det er ikke ofte, spesielt ikke med high-end-høyttalere, at det låter fantastisk fra første øyeblikk høyttalerne settes opp, med en avstand til bakvegg valgt ut på ren intuisjon, og koblet til en vilkårlig forsterker. Men det er akkurat det som skjer.

Skjønt, helt vilkårlig kan den vel ikke kalles, vår trofaste, staute hingst av en McIntosh MA7000, med Hegel HD30 som står for den digitale konverteringen. Men det er slettes ingen selvfølge at nettopp den forsterkeren skal være en god match med et par høyttalere som er laget for å få det aller meste ut av hurtighet og oppløsning i hele toneregisteret. Når vi snakker klangbalanse er MA7000 av den varmere typen, og en anelse sløv i toppregisteret. Og det finnes definitivt forsterkere med hurtigere transientrespons. Men, du verden, for en likandes og rosenrød lyd!

R6 Arreté drar ut det som er av kvaliteter i «Big Mac»-en. Sjeldent har den skint med et større, mer overbevisende lydbilde i vårt 30 kvm lytterom. Og den bassen! Kombinasjonen av høyttalernes lynraske basselementer og forsterkerens voluminøse spillestil får rytmene i Billie Eilish’ I Didn’t Change My Number til å hamre seg inn i mageregionen der man sitter i sofaen og bare venter på neste basstrommeslag. Mens den lavmælte stemmen til Billie, helt tett inntil mikrofonen, presenteres på en «larger than life» måte, der den fyller rommet.

Deilig er jorden

Hva så når vi kobler inn Freedom-kabelen, som forbinder høyttalerne til jord?

Vi husker fra R3 Arreté, at lydbildet ble mer punktartet i midten, mens instrumenter utover på sidene også sto mer tydelig plassert. Og det er akkurat det som skjer her også. Det er ikke veldig dramatisk, og til å begynne med lurte vi på om det var placebo-effekten som var på ferde. Men det blir stadig tydeligere, at det er noe her. Som sporadiske brukere av lesebriller med lav styrke kan vi sammenligne det med å gå lenge uten briller, og tenke at alt er som det skal, for så å plutselig ta på brillene og kjenne at alt faller bedre på plass. Bare at her snakker vi om «briller for ørene».

Devialet til unnsetning

Selv om MA7000-forsterkeren ga en skikkelig aha-opplevelse, er det likevel ikke den vi umiddelbart uten forbehold vil anbefale til R6 Arreté. Den rollen vil vi nemlig tilskrive en helt annen forsterker.

For der hvor McIntosh-en maler med en litt bred pensel med mer enn et hint av rødt, så tar Devialet Expert 250 Pro frem presisjonsverktøyet.

Tilkoblet nettverket og med Roon på MacBook Pro som lydkilde fjerner Devialet-forsterkeren alt av smårusk i lydbildet, som vokser seg større i alle retninger. Bassen blir superkontant, med lynrask stopp/start, og den går dessuten dypere. Ulempen, om man nå kan kalle det det, er at den romantiske fargepaletten til McIntosh er erstattet med en kliss nøytral en. Som ikke sminker sannheten på noen måte. Forsterkeren skiller langt bedre en sopranskarptromme fra en pikkoloskarp, og en fiolin fra bratsj. Høyttalerne lar seg uten å mukke dirigere med en stram hånd, og de vokser så enormt med oppgaven, at du må høre det for å tro det.

Og skulle du lure på hva det er som gjør et Bösendorfer-flygel annerledes fra andre, så er det på grunn av ekstra basstangenter under det normale toneområdet. Selv når de ikke spilles, er de med på å gi en ekstra deilig, fyldig klang til resten av klaveret, noe Devialet-forsterkeren sammen med Audiovector-høyttalerne nådeløst banker inn i mellomgulvet på lytteren. Som på Tori Amos’ Mohammad My Friend.

Fiks strømmen

Da vi fikk levert høyttalerne til test, hadde den norske importøren i tillegg sendt med et strømfilter av typen Isotek EVO3 Sigmas. Vi hadde allerede fått noen uforklarige, herlige opplevelser med det rimelige Corvus-filteret, som til 8.000 kroner gir renere strøm til inntil ni komponenter.

Der hvor alle kontaktene i Corvus går gjennom det samme filteret, har hver av de seks kontaktene (2 x 16A og 4 x 10A) i Sigmas sitt helt eget filter, som dessuten er mer påkostet enn i Corvus. Prisen er her da også 5-gangeren: nesten 40.000 kroner.

Det kan høres ut som magi og slangeolje, men renere strøm gir faktisk renere lyd. De hørbare forskjellene med all elektronikk koblet gjennom filteret, blir litt som med Freedom-kablene; nemlig at hele toneregisteret får bedre faserespons, og dermed et markant bedre stereoperspektiv. Hvor stemmer i midten blir enda bedre sentrert, og lydbildet generelt mer tredimensjonalt og holografisk. Og med høyttalere som R6 Arreté blir det hele enda mer åpenbart, enn med de fleste andre.

Stemmene til Nathaniel Rateliff og Willie Nelson i country-visa It’s Not Supposed to be That Way differensieres fra hverandre enda tydeligere enn før, hvor Nathaniel synger fra magen mens Willie er mer nasal. Detaljene i overtonene er klarere, munnspillet tydeligere, alt er bedre.

Klaveret i Beethovens pianokonsert nr 4 har også flere klangfarger, og orkesteret er mindre diffust. Mellomtonene på baksiden av høyttalerne kommer virkelig til sin rett, med å tegne opp et stort og holografisk lydbilde. Alt er bedre, og det vitner om at alt er i signalveien – også strømforsyningene. Og det er såpass markant, at man ikke vil tilbake til ufiltrert strøm etterpå. Slettes ikke alle høyttalere demonstrerer forskjellene i den elektroniske delen av signalveien like overbevisende som her. Men R6 Arreté er virkelig et par unike high-end-høyttalere.

Lettdrevne

Noe som er ekstra kult, og som gjør den høye prislappen hakket enklere å svelge enn den kunne vært, er at høyttalerne ikke krever en high-end-forsterker av første klasse for å låte glimrende. Den høye følsomheten gjør at de ikke krever mye kraft, og hurtigheten og den utsøkte balansen kommer frem selv med en pinglete Sonos Amp, for å sette det litt på spissen. Dette i stor kontrast til for eksempel Dynaudio Confidence 60, som svelger strøm på glupskeste vis, og som vi ikke fikk til å spille skikkelig før vi dro på med en forsterker til over 200.000 kroner (Soulution 330). Og fortsatt kunne vi gjerne ønsket enda drøyere saker. Forsterkerjakten er mye enklere med R6 Arreté.

Konkurrenter

Hvis du er heldig nok til å ha økonomi til et par høyttalere i denne prisklassen, så er R6 Arreté slettes ikke de eneste høyttalerne å vurdere. En høyttaler som stikker seg ut som en selvskreven kandidat er KEF Blade Two. En fantastisk, umiddelbar og kontant høyttaler som truer med å rive ned veggene dine, samtidig som den har laserfokus på musikken. Til lavere pris, og man kan argumentere høyere kvalitetsinntrykk, enn R6 Arreté. Så har du de spesielle, høyteknologiske Vivid Audio Kaya 90, som også koster noe mindre enn Audiovector-ene. Med avsmalte rør som absorberer energi fra baksiden av elementene, og serverer musikken så naturlig og uforvrengt som mulig. Også Kaya 90 er nokså lettdrevne, og fortjener en lytt før du velger Audiovector.

Listen er lang, men det som er helt sikkert, er at R6 Arreté tåler å stå i selskap og bli målt opp mot hvilken som helst av dem. Og de er blant de enkleste å få til å låte himmelsk.

Konklusjon

Med R6 Arreté tar Audiovector et godt steg videre fra forgjenger SR6 Avantgarde Arreté V2.0 fra 2016. Den var også fabelaktig, men høyden på høyttalerne med den ditto ganske høyt plasserte diskanten er et mindre problem med R6 Arreté. Den har åpenbart bedre vertikal spredning, slik at man fint kan sitte i sofaen uten å føle at lyden går over hodet på en.

Bassen er også bedre balansert hos R6 Arreté, med tydeligere klangstrukturer, og musikken kommer rett og slett ut med mer magi.

Det er virkelig gøy når man treffer blink i ultra high-end-klassen, ikke minst når høyttalerne samtidig er så lett å drive. Og relativt enkle å plassere. Sånt gjør det gøy å drive med hi-fi, når man kan drømme seg bort i musikken fremfor å styre med hodebryet rundt det å velge riktige komponenter og jobbe så mye med plassering at man sliter ut gulvet. Selv om du vil bli klekkelig belønnet om du gjør det også!