Det som kjennetegner en god høyttaler for meg personlig, er at den har en jevn og behagelig klangbalanse der alle elementer i lydbildet kommer like godt frem. Høyttalerne må ikke være for lyse og fremadlente i presentasjonen – da blir ørene mine fort trette. Men de må heller ikke være så dovne og forsiktige at de dreper engasjementet i musikken.

For min del må høyttalere takle alt fra rock til klassisk. Bedre å være god på alt, enn særs god på bare en ting, etter min mening. Men bass må jeg ha!  Dyp, fast og slagkraftig bass er et krav, har jeg funnet ut. Siden jeg lytter mye på hip hop, trance og elektronika er det viktig å få med seg de dype suggererende basstonene, gjerne uten å måtte skru opp volumet. I min leilighet med naboer på alle kanter er det uansett sjelden jeg kan spille veldig høyt. Derfor er det viktigere å ha en fyldig klang på middels høyt lydnivå, slik at jeg kan få en real musikkopplevelse uten at naboene klager. Med bakgrunn i dette var jeg nysgjerrig på hva Linns nye ”siviliserte partyhøyttalere” hadde å by på.

Majik Isobarik
Linns høyttalere har alltid vært av den beherskede sorten som gir deg lyden på sølvfat snarere enn å slenge den rett i fleisen slik en Klipsch eller JBL kan gjøre. Denne litt tilbakelente spillestilen passer fint til variert musikklytting, men til musikk som krever trøkk og engasjement, vil man av og til savne litt trøkk.

Selv om jeg har gode erfaringer med Linns høyttalere, er det ingen av dem som slår meg som direkte partyhøyttalere, muligens med unntak av de store toppmodellene Komri og Klimax 350 med servobasser. Selv de mellomstore Akurate 242 (75.000 kr) har en ganske slank bassgjengivelse i mange rom.

I fjor testet vi de små bokhyllehøyttalerne Majik 109 (9.500 kr) med godt resultat. Heller ikke de med særlig dypbass, men nå har de fått en ny storebror: Isobarik-ene kan beskrives som en Majik 109 i et gulvstående kabinett, og med innebygde subwoofere. Mellomtonen er den samme som sitter i Majik 109, mens diskanten er den velkjente 2K Array med diskant og superdiskant innkapslet i en felles aluminium-pod. I bunnen av høyttaleren sitter to 8” basser montert i en såkalt isobarik konfigurasjon – en patent Linn introduserte på sine første høyttalere i 1976.

Fordelen med dette ”dobbeldekker” prinsippet er at det gir dypere bass fra en relativt kompakt høyttaler, samtidig som den reduserer forvrengning. Fordi basselementene har en lav delefrekvens (120Hz) og sitter nær gulvet, blir bassgjengivelsen mindre retningsbestemt og ”kobler” bedre mot rommet enn tradisjonelle bassløsninger.

Aktiv eller passiv drift
Majik Isobarik kan drives passivt med en vanlig forsterker, alternativt kan man drive dem delvis eller helaktivt med Linns egne forsterkere som har elektronisk delefilter. Hvis du følger Linns forslag kan du starte med en vanlig stereoforsterker (f.eks. Majik DSI) og utvide til aktiv drift av bassen, hele veien opp til fullaktivt som krever totalt 8 forsterkerkanaler. I denne testen har vi konsentrert oss om den passive utgaven.

Lytteinntrykk
Majik Isobarik slår meg som en typisk Linn-høyttaler med noe ekstra i bunn – en hel del, faktisk. Lyden er veldig klar og distinkt i toppen slik jeg er vant til med Linns 2K diskanter, mens mellomtonen typisk er litt tilbakelent. Den store overraskelsen kommer i bassen. Isobarik har en veldig umiddelbar og kontant bass, og det spesielle er at den både er relativt kjapp, går dypt og har rikelig med slagkraft. Bassen serveres i kjappe drønn som slår inn og dør ut like raskt. Den er rytmisk presis, og fremfor alt meget godt integrert med det øvrige lydbildet – mye bedre enn man kan håpe å oppnå med separate subwoofere. De krever imidlertid en del jobb med plassering. Dypbassen er veldig potent og kan rett og slett bli for mye av det gode i enkelte rom med livlig bass. Om du derimot har et rom som svelger mye bass kan Isobarik være rett medisin: Bassen forplanter seg på en litt annerledes måte enn vanlige høyttaler som fyrer av bassen rett fremover.

Konklusjon
Linn Majik Isobarik er helt klart en høyttaler som fortjener oppmerksomhet. Den låter stort og majestetisk selv ved lavt lydnivå, og trenger ingen svindyr forsterker for å låte bra.

Det store lydbildet, de åpne og luftige overtonene – og den standhaftige og saftige bassen gjør høyttalerne til et svært spennende valg, som låter bra på alle typer musikk.

Bassen går meget dypt, og er utrolig stor og fyldig, noe som gjør at høyttalerne fortjener ekstra oppmerksomhet med tanke på plassering i rommet. Det er ikke sikkert de trives veldig bra i et lite rom, og de bør ikke stå for tett inn mot veggene. Da blir bassen fort voldsom og dessuten mindre definert. Godt ute på gulvet – gjerne mer enn 70 cm ut fra veggen – blir den mer kontant, og da blir også holografien i lydbildet på sitt beste.

Også i denne testen:

Oppsummering

To veier til Rom To veier til Rom

At to høyttalerpar koster omtrent det samme og begge er britiske, betyr ikke at de låter likt. Linn Majik Isobarik og Naim Ovator S-400 er beviset.

Les hele testen

Naim Ovator S-400

Lettbeint tungvekter

Høyttalerne fra Naim kjennetegnes ved sin ekstreme hurtighet og glimrende tonale sammenheng. Og de trenger ingen stor stue!

Rytmisk mellombass Flott tonal sammenheng Dynamikk!

Bassen kunne gjerne gått dypere Litt flatt stereoperspektiv

Les hele testen

Audun Hage

(f. 1981): Redaksjonssjef. Audun ble ansatt som journalist hos Lyd & Bilde i 2004 og har spilt en aktiv rolle i utviklingen av L&B som magasin og nettsted. Audun er ekstremt kvalitetsbevisst, og kjent for sine kresne ører og skarpe blikk. Som redaksjonssjef holder han et våkent øye med alt journalistene skriver. Han er også ansvarlig for Lyd & Bildes TV-tester.