Anmeldelse: Y: The Last Man, sesong 1

Disney+ fortsetter med å tilby stadig flere nye filmer og serier for et mer voksent publikum, under paraplyen «Star». Y: The Last Man er blant nykommerne fra strømmetjenestens omfattende høstmeny som vi definitivt har hatt størst forventninger til.

Vi har gjennom mange år sett utallige versjoner av en postapokalyptisk verden i filmer og serier, men muligens ikke en så dyster som plottet i Y: The Last Man.

 

Basert på tegneserien (fra DC universet) til Brian K. Vaughan og Pia Guerra befinner vi oss i nåtidens USA. Det politiske klimaet er preget av mistillit og manglende samarbeidsevne mellom de to store partiene (lyder kjent?). Den mannlige presidenten jobber med å «rydde opp» i indre terrorisme – så går hele verden plutselig til Helvete!

Av en eller annen, fullstendig uforklarlig, årsak dør samtlige levende vesener på Jorden som har Y-kromosomet; det vil si hannkjønn. Det finnes kun to unntak: Den nye presidentens sønn Yorick (Ben Schnetzer), og hans kjæledyr-ape.

Etter presidentens død, og flere andre dødsfall i Administrasjonen og den amerikanske toppledelse, er det senator Jennifer Brown (Diane Lane) som er fremst i «arverekkefølgen» til presidentembetet. Hun må takle en fullstendig ny hverdag der brorparten av landets ekspertise ligger seks for under, økonomien og samfunnsstrukturen er i krise, en sjokkert og desperat befolkning i opprør samt en politisk opposisjon fremmer sin egen, konservative, agenda.

Enklere blir det ikke når hennes eneste sønn, helt uventet, dukker opp – i live! Hvordan vil befolkningen, og konspirasjonsteoretikere, reagere om det kommer offentligheten for øret at verdens eneste gjenlevende mannebein er den nye presidentens sønn?!

Eliza Clarke (manus) og Louise Friedberg (regi) har skapt en dyster og dystopisk fremtidsfabel, der sivilisasjonen som vi kjenner den har forvitrer fullstendig på noen få minutter. Hele samfunnsmaskineriet fundamentalt kollapser i det halvparten av menneskeheten stryker med, kraftverkene slutter å fungere, fly styrter i bakken, lovløsheten råder og maktapparatet settes i knestående.

Gatene er New York er fylt opp av lik i varierende grad av forråtnelse, krasjede biler og kaos. Den nye Administrasjonen flykter fra Det hvite hus og barrikadere seg i en tryggere bygning. Omgitt av rasende mobb, og indre opposisjon står president Brown overfor en umulig oppgave – enklere blir det ikke når en annen gjøre krav på presidentembetet.

Den uhyggelige stemningen er til å ta og føle på i Y: The Last Man. I det institusjonene kollapser bringes menneskeheten tilbake til sine mest primitive instinkter, der alle blir seg selv nærmest og vi får en alles kamp mot all. I midten av dette kaoset forsøker presidentens to barn, Hero (Olivia Thirlby) og Yorick å navigere. Presidenten selv setter sin lit til den nyervervede Secret Service-agenten «Agent 355» (Ashley Romans) å sørge for hennes og familiens sikkerhet. Men hvem tar den mystiske agenten egentlig ordrer fra?

Y: The Last Man drar veksler på apokalyptiske klassikere som The Road, Blade Runner og, ikke minst, 28 Days Later. I tillegg kan vi trekke dystre paralleller til vår egen tid, med nedstengte samfunn og en usynlig fiende som truer med å ta livet av oss. Akkurat hva som tok livet av alle hannkjønn er uvisst, men det spekuleres i en slags form for pest. Nå står hele menneskehetens fremtid og titter ned i avgrunnen – uten menn, ingen reproduksjon. Det gjør Yorick til verdens mest ettertraktede menneske.

Tegneserien utkom i 2002, men tidsriktig (anno 2021) nok har transkjønnede og sexoperert menn, overlevd apokalypsen. Det er kun individer med Y-kromosomet sum har bukket under. Noe som bidrar til fascinerende refleksjoner rundt begrepet kjønn.

Pressen har kun fått tilgang til de 3 første episodene (av totalt 10) fra sesong 1, så vi har kun fått med oss «innledningen» til dramaet; men det vi har sett lover godt for en spennende, og intrikat, fortsettelse. Det faktum at serien er hakket med dyster, og mindre humoristisk, enn tegneserien den er basert på, ser vi kun som et pluss.

Nærmest enhver film/serie med Diane Lane er en nydelse, heller ikke denne gangen skuffer legenden, men den mest interessante karakteren er faktisk den enigmatiske «Agent 355». Ashley Romans gjør en imponerende rolle i sin portrettering av den komplekse agenten, som åpenbart har flere agendaer. Langt mindre kompleks, på randen av parodi, er ekspresidentens datter (Amber Tamblyn) og hennes klan av lojalister. Her har serieskaperne dessverre falt for en for lettvint, populistisk, løsning.

Selve protagonisten, Yorick, som man skulle tro hadde hovedrollen, blir en ganske så uinteressant karakter – bortsett fra det faktum av at han er eneste gjenlevende mann. Han lettere patetiske liv som «den nye Houdini» gir ham hverken den nødvendig drivkraft i livet eller en dypere mening med tilværelsen.

Selve samfunnskollapsen er i overkant dramatisert og overdrevet. Menneskeheten slynges nærmest tilbake til steinaldrene på et blunk; i tillegg kunne vi tenkt oss litt raskere tempo, og mer actionpreg i en serie med et så dramatisk narrativ. Det mest interessante med serien er hvordan menneske opptrer i møte med eksistensielle kriser, der urinstinktene slår inn. 4 sterke stjerner til en serie vi gleder oss til fortsettelsen av.

De tre første episodene av Y: The Last Man kan strømmes fra Disney+ fra den 22. september. Deretter én ny episode hver uke.