Energyene er bare et hakk større enn de knøttsmå Tannoy-høyttalerne, men det er nok til å gjøre plass for et par større basselementer. To 5 ½-tommers kevlarelementer deler på oppgaven med å spille bass og mellomtone. Begge elementer spiller bass, men kun ett av dem spiller helt opp i mellomtonen – en såkalt 2,5-veis-konstruksjon. En vanlig fordel med 2,5-veis-høyttalere er godt skyv i bassen, mens en mulig ulempe er at mellomtonen kan lide litt under tøffe basspartier. RC30 har bassportene plassert på baksiden, men disse kan tettes igjen med skumpropper om høyttalerne skal plasseres nær bakvegg.

Lydkvalitet
Om høyttalerne er små, så er ikke lyden liten av den grunn. RC30 har faktisk et overraskende stort lydbilde, og en meget kraftfull bass i forhold til størrelsen. De svinger skikkelig med velprodusert popmusikk, og går ikke av veien for å spille virkelig høyt. Men på virkelig krevende og raske bassganger merkes det at de er litt slepphendte – bassen flyter ut litt og er ikke like nøyaktig definert som Tannoy eller Dali. Energy har heller ikke den beste vokalgjengivelsen vi har hørt. I forhold til de knallsterke B&W-høyttalerne blir de unektelig litt tamme og slanke i mellomtonen, med det resultat at sangstemmene ikke kommer like klart og tydelig ut. Stemmegjengivelsen har heller ikke den samme klarheten som det Tannoy kan vise til. Det viser seg likevel at sammenhengen mellom bass og mellomtone er god, med det resultat at piano og kontrabass får en balansert og delikat klang.

Med både gode og mindre gode sider havner Energy litt midt på treet i dette selskapet. De er nesten like kompakte som Tannoy, og har kraftigere bass. Men de er ikke like nøyaktige i mellomtonen som B&W, og har heller ikke den samme fysiske lyden til de virkelig store høyttalerne i testen. Hva passer de så best til? Vel, om du har liten plass og vil ha en rimelig høyttaler som spiller bra på moderne popmusikk, så vil Energy RC30 være midt i blinken.

Også i denne testen: