Førsteinntrykket når vi pakker opp Basic 510, er at dette er en solid høyttaler der pengene er brukt der de teller mest for lyden. Kabinettet virker kanskje litt grått og trist i sin tradisjonelle vinylfinish, men det er lite å utsette på byggekvaliteten. Basic-serien lages faktisk på samme fabrikk som en rekke andre eksklusive høyttalere, og kommer med solide høyttalerterminaler for bi-wiring, samt bassporter som er store nok til at husdyr lett kan forville seg inn i kabinettet. Men det er fort gjort å skremme dem ut igjen!

Lydkvalitet
Lyden fra Patosene gjør definitivt ikke skam på det tøffe utseendet. Høyttalerne har skikkelig punsj i bassen, og kan spille meget høyt uten tegn til forvrengning. Den hardtslående, men samtidig behagelige klangkarakteren egner seg perfekt til basstung popmusikk. Og selv om de nok prioriterer litt trøkk og moro fremfor pinlig nøyaktighet, gjør Patos 510mk2 en god jobb på de fleste typer musikk.

Bassgjengivelsen er som sagt temmelig heftig. Den strekker seg dypt nok til å få med seg alt unntatt de aller dypeste orgeltonene, og er kraftig nok til at det rister i gulvplankene. Spesielt sart og fintfølende er den derimot ikke. Bassen kan bli litt utydelig til tider, og skiller ikke spesielt godt på ulike basstoner. Raske strengespill på f.eks. kontrabass kan derfor få et litt monotont preg.Patos låter også fint i de øvre oktaver, med et friskt mellomtoneregister som gjør at både mannlige og kvinnelige sangstemmer kommer godt ut. Det låter aldri innestengt! På krevende pianospill kan mellomtonen likevel oppleves som slank og forsiktig i forhold til den bunnsolide bassen. Det merkes ved at de lysere pianotonene blir litt tynne, og mangler attakk i forhold de lavere tangentene. Men for mange er det nok viktigere å kunne spille høyt uten at lyden blir for lys, og skjærer i ørene.

Også i denne testen: