Anmeldelse: Sex Education, sesong 3

For tredje gang inviteres vi inn i de hormonfylte hodene (og bristende kroppene) til britiske tenåringer på Moordale ungdomsskole.

Fortsatt tidvis herlig humoristisk, sjarmerende og lett underholdende, men originaliteten og friskheten fra førstesesongen er definitivt ikke like fremtredende lenger; tredjesesongen bærer for mye preg av å trå vannet og repetere gamle suksesser.

 

Nye koster og partnere

Etter sex-«skandalen» i forrige sesong er nå den pompøse tørrpinnen av en rektor (Alistair Petrie) kastet på hodet ut. Styret setter inn en som skal rette opp skolens frynsete rykte og få skikk på de villstyrige elevene. Inn på banen, som et lovende og friskt pust, kommer den tidligere eleven Hope (Jemima Kirke, fra Girls) – men hun viser seg straks fra en ganske så annen, og langt mindre liberal, side.

På datingfronten har skolens største nerd, og selvutnevnte sex-guru, Otis (Asa Butterfield) plutselig begynt å venne-knulle den mest poppis jenta av dem alle, Ruby (Mimi Keene), mens bestevennen, Eric (Ncuti Gatwa) har blitt sammen med den tidligere homo-hateren Adam. Et, mildt sagt, turbulent forhold.

På hjemmefronten er Otis’ mor, sex-terapeuten Jean Milburn (Gillian Andersson) i avsluttende fase av graviditeten; der den vordende far (Mikael Persbrandt) ikke engang aner at han snart skal bli pappa igjen. Men nå ønsker Jean å forene de to umake familiene.

Samtidig har Mave (Emma Mackey) slått seg til ro med at Otis er tapt for godt, mens hun må takle det turbulente forholdet til sin ustabile mor, samt en ny beiler som banker på.

Glemte vi å nevne at ungdommen denne runden har seg mer enn noen gang? Uttrykket «ha-seg-som-kaniner» har vel aldri vært mer beskrivende for en TV-serie – i alle tenkelig former, fasonger og lokasjoner. Men, det er dog begrenset hvor mange ganger man kan gjennomgå en seksuell oppvåking.

Lettvint, overfladisk, humor

Manusforfatterne har denne gangen henfalt til mange lettvinte løsninger i det de har søkt å utvikle og skvise karakterene, noe som sjeldent kommer heldig ut.

Samtlige av karakteren har fått skrudd opp karikertskalaen noen hakk i anledning tredjesesongen – alle skal plutselig være en litt mer outrert versjon av seg selv.

At Otis plutselig nærmest skulle forandre personlighet, bli en av de «kule», kle seg i teite klær, akseptere at Ruby forlanger at forholdet skal holdes skjult (fordi han er så «lame») og avvise gamle venner, kun for å kunne kopulere med Ruby, den kjøper vi faktisk ikke – mannen hadde (har) da større integritet.

Lily har blitt enda mer Alien-fokusert, Eric viser sin kyniske side og musikklæreren tar den helt ut. Selv sindige Jackson finner det i seg å eksperimentere. I tillegg «krydres» serien denne gangen av en del lettvint piss-bæsj-og-promp humor; noe som vanligvis er forbeholdet adskillig mer overfladiske amerikanske ungdomsserier.’

Progressivt, og positivt (!), syn på sex

Og jo visst har serien vært befriende progressiv og frontet en «moderne» og liberal seksualitet, men denne runden blir det påtatt hvor hardt serieskaperne og manusforfatterne forsøker å være «politisk korrekte», der alt og alle må inkluderes.

Ikke talte vi, men at bortimot en tredel av parene på Moordale inngår i et homofilt parforhold kan ikke være å ta for hardt i. Samtidig introduseres vi for hen-personer, som, selvsagt, blir trakassert, satt i bås og misforstått. Og Maeve, hun faller for (og har seg med) nabogutten i rullestol; det til tross for at han bevisst ødela hennes sjanser hos Otis.

Misforstå oss rett, vi er overhodet ikke imot positiv fronting av alle former for seksualitet og seksuelle legninger, men i tredjesesongen av Sex Education fremstår det som om de har en bevisst agenda, der det etter hvert blir så eklatant kunstig og påtatt at det faktisk virker imot sin hensikt. Rett og slett krampaktig politisk korrekt.

Og det faktum at de fleste skuespillerne nå er langt eldre enn sine rollekarakterer begynner å bli et problem. De skal alle være 17 år, men mange av skuespilleren er 10 år eldre, og vel så det. Og det synes.

Sex Education er fortsatt en severdig serie, med flere sjarmerende karakterer og tidvis lun og varm humor, men vi ser nå ikke lenger noen grunn til at den skal fornyes utover tredjesesongen – den har, dessverre, allerede utspilt sin rolle. 3 stjerner.

Anmeldelse er basert på samtlige episoder av sesong 3, som kan strømmes fra den 17. september.