KEF nevnes gjerne i samme åndedrag som Tannoy og B&W, og er blant verdens største høyttalerprodusenter. De er også kjent for å levere varene, enten det gjelder rimelige surroundpakker som de glimrende KHT3005 (årets surroundhøyttalere i 2006) eller prestisjefylte prosjekter som high-end modellen Muon – anerkjent som en av verdens desidert beste høyttalere.

Prismessig så plasserer den nye XQ-serien seg klart mer i retning av høyttalere i den øvre mellomklassen. Men kanskje det likevel er håp om at ytelsen smaker av ekte high-end? Kvalitetsinntrykket fra XQ40er i alle fall førsteklasses –  vårt testeksemplar kom i en svært lekker mahogny-finish, men du kan også velge lønnetre eller svart pianolakk.

Mange vil nok sette pris på at KEF-modellene er enda mer kompakte enn PSB. Men de bærer også klare likhetstrekk med sin slanke og avrundede form. Elementbestykningen er imidlertid radikalt annerledes. Der  PSB har lagt ned store ressurser i bassgjengivelsen, er det mellomtone og diskant som står i sentrum hos den britiske produsenten.

KEFs patenterte Uni-Q membran er en kombinert diskant og mellomtone, der diskanten sitter montert i senter av mellomtonen – ikke så rent ulikt Tannoys Dual Concentric prinsipp. Fordelen med Uni-Q er at diskant og mellomtone-frekvensene spres fra akkurat samme punkt, uten faseproblemene som kan oppstå med separate elementer. KEF benytter seg av denne teknologien i sine rimelige modeller såvel som den dyre Reference-serien.

Lyden av KEF
KEF sitt fokus på det øvre toneregisteret er også klart hørbart når vi spiller musikk gjennom XQ40’ene. I motsetning til PSB klarer KEF å gjengi stemmen til Diana Krall helt uten tendenser til å bli tynn eller spiss. Og måten vokalen hennes males ut på er rett og slett formidabel. Disse høyttalerne kan virkelig synge! Mark Knopflers grovere stemmeleie gjengis ikke det grann dårligere. Tvert imot så oppfører høyttalerne seg som de skulle være koblet direkte til det rustne stemmebåndet hans. I forhold til de øvrige høyttalerne høres det ut som vokalistene har tatt et steg nærmere mikrofonen, og det uten at det blir anstrengende eller masete å lytte til.

På tross av dette, så er det med storbandet Sharp Nine at KEFs ekstreme egenskaper kommer best til uttrykk. XQ40’ene klarer fint å gjengi selv de minste nivåforandringer hos blåserekka, samtidig som de har overskudd nok til å takle de største dynamiske utladningene uten problemer. I mellomtonen er dette en av mest dynamiske høyttalerne vi noensinne har hørt, og det gjør at musikken gjengis med en enorm glød og intensitet.

Om vi skal beskrive lyden av KEF med ett ord, må det bli FRIGJORT. XQ40’ene har en helt spesiell evne til å følge melodien lett og ledig, samtidig som de kan snu seg rundt og eksplodere når musikken krever det – presist, naturlig og realistisk. Dermed blir dette en høyttaler som egner seg like godt til Mahler som Metallica – forutsatt at du kan klare deg uten beinknusende bass. KEF mangler nemlig det saftige frasparket i dypbassen som både Swans og PSB kan vise til, og det gjør at bassrik musikk kan miste noe av drivet.

På den annen side er det ingen av de mer basstunge høyttalerne som klarer å hamle opp med XQ40 i de mest krevende partiene i Mahlers 9. symfoni. Der Swans og PSB viser tendenser til å bryte opp og mister presisjon, fortsetter KEF å være sterk og klar i formidlingen. XQ40 ligger dermed an til å være vår soleklare favoritt i denne prisklassen – med mindre danskene kan gi dem konkurranse?

Også i denne testen: