: KEF KHT 3005 SE

Få vil argumentere mot at surroundlyd øker filmopplevelsen kontra stereo. Likevel er det mange som vegrer seg mot dette, da de ikke ønsker mange store høyttalere som fyller opp stua. Derfor velger stadig flere et kompromiss med to høyttalere og en forsterker som forsøker å simulere surround fra disse. Dette blir aldri optimalt, selv om det faktisk kan låte overraskende bra.

Det mest optimale kompromisset er en høyttalerpakke med separate bakhøyttalere. Høyttalerne trenger ikke nødvendigvis være så store, bare subwooferen er av god kvalitet og kan avløse dem for all bassgjengivelse.

Lang merittliste
Blant produsentene av 5.1-høyttalersystemer har Kef en tradisjon for å levere noen av de bedre småpakkene vi har fått æren av å lytte til. De har sikret seg flere priser, både av oss og av den internasjonale EISA-juryen. Det lekre systemet KHT 3005 fra Kef fikk sistnevnte, og vi var også svært begeistret. Eggformete høyttalere som kan plasseres på bokhylla, monteres på stativ eller skrus rett i veggen. I Lyd & Bilde nr. 9 2006, mente vi: ”KEF har prøvd og langt på vei lykkes med å lage et sett høyttalere som både ser bra ut, låter bra og er lette å plassere. Dette er blant de sprekeste satellitthøyttalerne i sin prisklasse, godt hjulpet av en subwoofer som virkelig setter prikken over i-en.”

Den britiske produsenten har nå oppgradert høyttalerpakka noe, med nye høyttalerelementer og ny nivåregulator i subwooferen. Det er diskanten som er oppgradert med nytt materiale, samt en spreder som gir mindre refleksjoner mot mellomtonen. Lydmessig skal det nye høyttalersystemet spille roligere med bedre integrert overgang mellom elementene. Subwooferen har fått nivåjustering i trinnene +3, +6 og +12 desibel, mot den gamle +3 og +6 desibel.

Koaksialhøyttalere
Satellitthøyttalerne foran og bak er identiske, eggformete mikrokabinetter av aluminium med elementene montert i en såkalt ”koaksialløsning”. Dette vil si at diskantelementet er montert i sentrum av mellomtoneelementet. Kef har tradisjonelt sverget til denne løsningen, som blir stadig mer utbredt også blant andre høyttalerkonstruktører. Dette har den fordelen at diskanten og mellomtonen sitter på samme akse, uansett hvor høyttalerne er plassert i forhold til lytteposisjonen. Optimal timing mellom disse betyr ofte et godt stereoperspektiv, hvor instrumentene er mest mulig korrekt plassert.

Denne løsningen har, som alle andre løsninger, også negative bivirkninger. En er at diskantgjengivelsen ofte blir litt vel tilbakeholden, blant annet fordi spredningsvinkelen begrenses til vinkelen på mellomtonekonusen. Videre fungerer mellomtonekonusen som et horn for diskanten, og som dermed øker effektiviteten. Men siden konusen hele tiden beveger seg, vil dette påvirke gjengivelsen av lydbølgene fra diskanten. Eller rettere sagt skape forvrengning.

Litt større senter
Senterhøyttaleren er nesten den samme som de øvrige satellitthøyttalerne, med unntak av to bitte små basselementer montert på hver sin side av koaksialelementet. Dette for å kunne gjengi dialogene på film med noe mer pondus.

Subwooferen
Et kompakt høyttalersystem stiller store krav til subwooferen. Tross alt skal denne gjengi all bassinformasjon som høyttalerne selv ikke klarer. Og i dette tilfellet er det to stive, kraftige 10-tommerselementer montert på hver sin side av et lekkert, smalt og avrundet kabinett. Kun det ene drives av forsterkeren på 250 seriøse watt. Det andre er en såkalt slave, altså drives det kun av trykket til det aktive elementet. Dette hindrer overtrykk i kabinettet, og sørger for en jevnere og dypere bassrespons enn med et vanlig trykkammer. Dessuten hindrer det forvrengningen som kommer fra en bassrefleksport. Denne lille krabaten skal altså gi utstrakt og mektig bass, fra et kabinett som tar minimalt med plass.

Musikk i stereo
Det er meget fornøyelig å konstatere at dette snasne høyttalersystemet gir mye lyd ut av seg til å ta så lite plass. Og mens mange små systemer sliter med at høyttalerne og subwooferen ikke klarer å ”møte hverandre” i lydbildet, slik at et hull oppstår i øvre bassområde, har ikke Kef dette problemet. I hvert fall ikke i stor grad. Visst høres det på en kontrabass at den ikke er like energisk i sitt øvre frekvensområde som lenger ned i dypbassen, men den låter usedvanlig naturlig og organisk likevel. Et piano låter mer sammenhengende, da dette ikke har like mye energi i bassen. Flygelet til Leif Ove Andsnes låter litt mindre enn vi er vant til fra gulvhøyttalere, men den tonale sammenhengen er meget god, og det er usedvanlig innbydende å høre på. Lydbildet er stort, høyttalernes lille størrelse tatt i betraktning. Det mangler bare litt dybde, vi føler ikke akkurat at vi blir sugd inn i et gigantisk landskap med omringende lyd. Men pytt, pytt, dette er det ingen kompakthøyttalersystemer som klarer heller. Det er viktig å være klar over for den store lydfanatikeren.

Det som er meget hyggelig, er at popmusikk, hiphop og rock låter temmelig bra. Rytmene fra Bertine Zetlitz og Snoop Dogg låter dynamisk og engasjerende, spesielt i det viktige mellomtoneområdet. Stemmegjengivelsen, skarptromma, gitaren, synthen. Alt låter oppløst og befriende fritt for lyter. Bassgjengivelsen er også god, takket være den seriøse subwooferen. Men til tross for en kraftig forsterker og sine nokså massive basselementer, konkurrerer den ikke mot store subwoofere ment for seriøse hjemmekinoinstallasjoner. Den er ikke kraftig nok til å filleriste sofaen. Men de aller fleste vil nok være enige i at tonale kvaliteter er viktigere enn enorm basskraft.

Film i surround
Når vi snurrer film, er det bare å konstatere at Kef har skjønt at også her er det bedre med god lyd ved moderat til ganske høyt lydnivå, enn at høyttalerne skal sende sofaen rett i bakveggen. Det betyr ikke at man ikke trenger en kraftig forsterker. Høyttalerne er nemlig nokså tungdrevne, og de vekkes ikke ordentlig til liv med en svak receiver. Vi anbefaler å vurdere en receiver til rundt 7000–8000 kroner. Helst mer. Da får du rikelig betalt i form av en meget standhaftig gjengivelse av det ytterst viktige taleområdet, og godt med energioverskudd til å avlevere tøffe lydeffekter på spenningsfilmer.

Dialogene som gjengis fra senterhøyttaleren er klokkeklare. De plasseres fint i sammenhengen med resten som skjer i lydbildet, og front- og bakhøyttalerne er med på å levere et komplett og omsluttende lydbilde. Det finnes høyttalere som har enda mer luftig gjengivelse av overtonene i diskanten, men disse koster enten mer penger, eller de håndterer ikke bassen like bra.

Kef KHT 3005 SE takler basseffektene bra. Det er kanskje ikke høyttalersystemet for den som kun ser på actionfilmer, eller om rommet er større enn 20 kvadratmeter, til det er ikke subwooferen slagkraftig nok. Men den er kjapp og taktfast, og gjengir basseffektene luftig og overbevisende. Når det totale høyttalerbudsjettet er på 15 000 kroner, er det rett og slett imponerende hvor mye Kef har klart å tyne ut av KHT 3005 SE.

Konklusjon
Kef har oppgradert favoritten KHT 3005. Resultatet er KHT 3005 SE, med nye elementer og ny nivåregulering i subwooferen. Systemet låter kanskje ikke markant bedre enn tidligere, men det gjør ingenting – det låt allerede usedvanlig bra til prisen.

KHT 3005 SE gir musikk- og filmopplevelser med høy oppløsning og glimrende dynamikk inntil et visst lydtrykk. Dialoger og sangstemmer er klokkeklare, og lydbildet er transparent og musikalsk. Basstonene gjengis meget godt tonalt sett fra subwooferen, selv om den ikke er kraftigst i klassen. Samarbeidet mellom denne og høyttalerne er meget bra, tatt i betraktning at dette er et lite høyttalersystem som normalt burde hatt større problemer her.

Vi vil ikke betrakte dette som noe ”rockesystem”, men snarere en allroundpakke for den med en allsidig musikk- og filmsmak. Høyttalerne vil sette pris på en ganske påkostet og kraftig receiver, da de krever litt forsterkerkraft for å vekkes til live.