Høyttalerne i denne pakka er 99 WMT, som vi hedret med prisen ”Beste kjøp” i marsnummeret i år. Pyramideformete høyttalere som rett og slett låter aldeles glimrende til prisen. Luftige overtoner, rikelig med bass og en musikkgjengivelse utover hva som er lov å forvente til prisen. De krever bare en litt kraftig forsterker for å blomstre.

Senterhøyttaleren er i et annerledes, firkantet kabinett, men bestykningen er den samme, med en 6 ½-tommers mellomtonebass under en silkedomediskant.

Subwooferne er hva som trekker prisen opp i dette systemet. Så er de også store og tunge, og oser av byggekvalitet. De har sidemonterte 12-tommers basselementer og hver sin forsterker på hele 400 watt. De mange refleksportene på baksiden minner om eksospottene på baksiden av en sportsbil, og er nødvendige for mest mulig ventilasjon og dyp bass.

Lydkvalitet – film
Blu-ray-filmen ”Jumper” sitt eksplosive lydspor kommer meget godt frem med XTZ. Det vi først og fremst legger merke til, er Hayden Christoffersens fyldige og rungende fortellerstemme. Denne høyttalerpakka gjengir røsta vesentlig dypere enn Jamo-høyttalerne. Det er også mer luft i konsonantene, grunnet en mer silkemyk og luftig diskantgjengivelse hos XTZ.

Lydeffekter og heftige rytmer på musikksporet har vesentlig mer tyngde hos XTZ. Subwooferne har mer slagkraft og er markant mer autoritære. Lydbildet hos XTZ er bare litt mer tilbakelent i mellomtoneområdet, noe som gjør at dynamikken i lydeffekter som ikke er fulle av dundrende dypbass, ikke skildres like aggressivt som med Jamo. Selv om det er klart mer autoritet hos XTZ, og lydbildet er mer majestetisk og gjennomsiktig, får vi følelsen av at høyttalersystemet gjengir lyden litt tregere, grunnet en varmere lydsignatur.

Lydkvalitet – musikk
”Divertimenti” av Trondheimsolistene på Blu-ray er en fryd å høre på med XTZ-systemet. Her er det nemlig en så raffinert og luftig diskant at det tilhører en langt høyere prisklasse. Det var også dette vi påpekte da vi testet 93 WMT i L&B nr. 3/08. Fiolinene gjengis med luftige overtoner. Det er også en meget påfallende fylde i det nedre registeret, kontrabassene har et mye større fundament enn med Jamo-systemet. XTZ låter litt mykere i klangen, men har samtidig en mye kraftigere gjengivelse av dypbassen. De to subwooferne later ikke i det hele tatt til å anstrenge seg, men dytter ut dypbasstoner med største selvfølge. Det er rett og slett imponerende hvor bra det låter, man kunne lett tro at dette var et høyttalersystem til opp imot 20 000 kroner. Den litt tilbakeholdne øvre mellomtonen gjør at vi føler at avstanden til scenen er større enn med Jamo, og fiolinplukkingen på pizzicato-låta er ikke like attakkert. Men det er flere detaljer på mikronivå med XTZ, og dette systemet låter virkelig hi-fi. Det vi trekker for, er at dypbassen kan bli litt vel overdimensjonert til tider, slik at kontrabassene låter påtatt store. I så fall er det bare å dempe bassen litt, gjerne ved å bruke noen eller alle av de medfølgende putene til bassportene.

Når vi så setter på rockeskiva ”The Fragile” av Nine Inch Nails, er det helt klart at XTZ har mer tyngde i bassen, og dermed serverer et mer autoritært lydbilde. Nå er da også subwooferne dyrere og vesentlig større, med kraftigere forsterker og større basselement. Og den totale prisen er høyere. Men value-for-money er skyhøy her!

Også i denne testen: