: Audiovector S1 Avantgarde

Selv trodde jeg at denne testen omtrent skrev seg selv. Høyttalerne, trodde jeg, ville naturligvis spille akkurat som de store S3 Avantgarde fra samme produsent. Men de mye mindre S1 Avantgarde, som disse heter, ville selvsagt ha temmelig lik klangkvalitet. De deler tross alt mellomtone- og diskantelement, og er utviklet av samme team som de mye større og nesten dobbelt så dyre S3-ene. Gjett om jeg ble overrasket når jeg fikk høre at de små høyttalerne faktisk var enda bedre!

For uinnvidde, er S3 Avantgarde danske Audiovectors toppmodell i en helt ny serie høyttalere. S3 testet vi i sommer (testen finnes på lydogbilde.no), og kompakthøyttaleren S1 Avantgarde ser ut som noen har saget av et par S3-er rett under mellomtoneelementet. Den fenomenalt fine bånddiskanten er den samme. Mellomtonebassen er naturligvis avstemt annerledes, den sitter tross alt alene om bassen i et mye mindre kabinett. Men det betyr som regel kortere rekkevidde i bassen, og redusert dypbass. Resten lyder likt. Trodde jeg.

Derfor ble jeg litt i stuss når jeg startet testen med den samme Rotel-forsterkeren som jeg startet testen av de større S3 Avantgarde med. Selv med høyttalerne plassert mot bakveggen, spilte de med behersket balanse, og med et steinstøtt stereoperspektiv. Akkurat som S3 Avantgarde, men S1 Avantgarde lød litt bedre fokusert, med det jeg umiddelbart oppfattet som en enda tydeligere mellom-tonegjengivelse. Merkelig.

Fire trinn inn i himmelen
Som den gulvstående S3-serien, inneholder S1-serien med kompakthøyttalere, fire modeller som starter på 9600 kroner paret. De tre første modellene kan oppgraderes ett eller flere trinn helt til Avantgarde-nivå.

De har alle de buede sideplatene i NRFB-kabinettet til felles, men andre alle deler, elementer, komponenter og delefiltre skiller de fire modellene. De finnes i Standard, Super, Signature og Avantgarde-utgaven, som vi tester her. Da får man en kevlarforsterket bass/mellomtonemembran som består av 20 prosent glassfiber, for å gi stivhet til den ellers myke kevlarmembranen. Baksiden av membranen er belagt med et tynt dempemateriale, og det hele er montert på en Audiovector-designet lettmetallkurv laget av Tymphani i Danmark.

S1 og S3 Avantgardes mellomtone Evotech P 2009CS er unik for serien, med en faseplugg i midten for å gi en jevnere spredning og frekvensrespons. Den smale åpningen mellom membran og faseplugg kan føre til uønsket resonans i det smale luftgapet, men Audiovector og Tymphani har løst dette ved å lage små hull på undersiden av membranopphenget som slipper lufte uhindret igjennom. En kraftig ferrittmagnet driver en svingspole med titankjerne. Fordelen sammenlignet med en kjerne av aluminium eller plast, er overlegne temperaturegenskaper og langt lavere magnetisk motstand.

Avantgarde-modellene har beholdt bånddiskanten fra forgjengeren, men i en ny og forbedret utgave kalt Avantgarde Ultra S. Den florlette membranen har sju ganger større overflate enn en vanlig 25 mm diskantmembran, og er brettet annerledes i den nye utgaven for å utnytte membranflaten bedre. Fem kraftige neodymiummagneter driver membranen, som slipper luften gjennom fem horisontale åpninger.

Bakplaten på diskantelementet er åpen, slik at luft kan strømme fritt fra baksiden av membranen og gjennom røret som munner ut i de to hullene på baksiden av kabinettet. Ikke bare blir diskantresponsen raskere, men da dempes også kompresjon, og man får en bonus i form av litt større lydbilde når frekvenser tillates å strømme fritt fra diskanten.

Superfokus
Etter et par uker på Rotel-forsterkeren var både høyttalerne og jeg klare for nye utfordringer. Mens den lille 40 W-forsterkeren lød som en hyggelig, liten fest hver gang, følte jeg at tiden var klar for en skikkelig stadionkonsert. Den mange ganger kraftigere og 10 ganger dyrere McIntosh-forsterkeren brakte nytt liv i musikken. Dens uanstrengte steinkontroll og massive effekt ga høyttalerne en ekstra dimensjon.

Og bedre bass. Den mørke klangen i Alison Krauss og Robert Plants duettplate legger ofte en mørk tåke over detaljer, og bassen virker av og til svampete løs i fisken. Men som de større S3, er også S1 et utmerket verktøy for å grave fram flere nyanser og detaljer fra innspillinger. Vokalharmoniene trer tydelig fram i lydbildet, og bassgitaren er stramt gjengitt, mens jeg får en herlig dybde i lydbildet som fyller rommet på 30 kvadrat slik bare store høyttalere er i stand til.

Mannlige vokaler som Van Morrison på Keep it Simple eller Ryan Adams på låta Two, kan lyde ubehagelig skarpt når man spiller høyt, men jeg fikk i stedet et totalt fokus på stemmens fulle klang, som brakte fylde til vokalopplevelsen. Samtidig på for eksempel Bob Dylans Man With The Long Black Coat (SACD), hvor lydbildet åpnet seg opp med nesten eksakt samme frapperende tredimensjonalitet som elektrostathøyttalerne Martin Logan Spire.

Noe av det som løfter høyttalerne fra det fenomenale til det fantastiske, er hvor kontrollert og balansert de lyder. Uansett musikk, og nesten uansett hvor høyt man spiller. John Scofield Trio i et liveopptak inviterer til å skru opp volumet. Mye. Her er det ren galskap med et driv som vil sende death metal-rockere i krampegråt, og albumet er en skikkelig høyttalerkiller. Derfor var det ren magi å se de små, kritthvite høyttalerne røske i kinnskjegget som et lite PA-anlegg på speed. Jeg sverger på at jeg hørte dypbass, selv om jeg ikke hørte meg selv tenke.

Ettertenksomheten kom med plater som Keith Jarrett trio på Standards Live, da finstemte musikere fikk slippe til med vidunderlige harmonier og klangfarger, og jeg følte at jeg ikke gikk glipp av noe. De har en egen evne til å spille knalltøft og gnistrende dynamisk når de spiller høyt, uten å miste fokuset eller den sjeldne evnen til nesten total gjennomsiktighet i lydbildet. De formelig spruter av spilleglede.

Hvit magi
Høyttalerne spiller så klokkerent og nøytralt at den hvite lakken våre testmodeller ble levert i, ikke kunnet passet bedre. De større gulvstående S3 Avantgarde rekker hørbart dypere i bassen, og de spiller høyere i en normal stue. Men det er flere likheter enn det som skiller dem, med ett unntak: De mindre S1Avantgarde har en ledigere og enda mer fargeløs (les: nøytral) mellomtonegjengivelse. Med hakket skarpere fokus på detaljer og vokaler. Hvilket hell, mens man sparer 20 000 kroner får man faktisk en ekstra kvalitet i den mindre modellen, som få andre høyttalere er i stand til å matche.