Man ser lett på Ikon 8 at den ikke er noen pingle. Høyttaleren rager 116 cm over bakken, og med en vekt på 34,4 kg er den slett ingen smågutt. Følsomheten på 90 dB gjør at den kan spille høyt med selv en moderat kraftig forsterker. Den er også i følge Lars Worre, administrerende direktør i Dali, enklere å holde kontroll på med en strømsvak forsterker, enn de dyrere slektningene Mentor 8 og spesielt Helicon 800 mkII. Dette fordi den har elementer som er bygget for å tåle en svakere forsterkers høyere forvrengning, og den har en enklere impedanskurve. Gode egenskaper å ha når man skal rocke opp festen, uten å ofre maten i kjøleskapet når man skal velge forsterker. Selv om Dali Ikon 8 som alle andre høyttalere vil trives enda bedre i lag med skikkelig elektronikk!

Med bassport både bak og foran kan høyttalerne være enklere å plassere nært en bakvegg enn om begge portene var bak. Men det kan likevel lønne seg å plugge igjen den bakre porten (puter følger ikke med!), om en slik plassering er nødvendig. Problemstillingen er kanskje vel hypotetisk, ettersom ingen med dårlig plass vil gå til innkjøp av såpass svære høyttalere som her…

Lydkvaliteten
Med Yamahas retrosett bestående av CD-spiller CD-S2000 og forsterker A-S2000 er det duket for gode, varme og nokså feite toner. Forsterkeren er temmelig strømsterk, men 90 watt til hver høyttaler vil uansett være minimum av hva store høyttalere som her trenger for å blomstre ut i sin fulle prakt.

Og når Rammstein går i CD-skuffen er det bare å dra frem luftgitaren! For Ikon 8 er rockehøyttalere som flytter mye luft i de lavere oktavene. Rytmene er fysiske, gitarene låter mektig og overveldende, og Till Lindemanns stemme er stor og rungende. Dette er mer enn høyt nok for å fylle en stor stue med lyd, uten at man merker noe til at det mangler kontroll. Og overtoneområdet, noe tilbakeholdent til tross, tilfører nok luft til at vokalen er tydelig og velartikulert.  Lydbildet mangler litt bredde og dybde, det er litt vel massivt til å kunne kalles skikkelig ”hi-fi”, selv om det låter behagelig selv når det er høyt. Dette understrekes videre når musikken skiftes til rolige, akustiske toner av singer/songwriter Sarah McLachlan, på Beatles-coverlåta ”Blackbird” fra den nye samleplata ”Rarities, B-Sides and Other Stuff Vol. 2”. Her er gitaren mikket opp nært, og stemmen til Sarah likeså. Resultatet er en deilig akustisk låt med en ekstrem nærhet. Ikon 8 gjengir kroppen fra gitaren og nedre del av Sarahs stemme frodig og digg, men overtonene kunne med fordel kommet bedre ut. Luftigheten som trengs for å gjøre denne låta magisk er ikke tilstrekkelig tilstede. Og Sarah plasseres ikke så bestemt i midten som vi ønsker, men driver litt diffust imellom høyttalerne.

Når CD-spilleren og forsterkeren skiftes ut til fordel for Esoteric SA-10 og AI-10 digitalt sammenkoblet, åpner lydbildet seg markant. Sarah kommer mer inn mot midten, og overtonene kommer bedre frem. Det blir mer ekte og troverdig. Likevel er det noe som mangler på denne type musikk. Ikon-høyttalerne låter bra, men aldri magisk. Men kompromisset er særdeles spennende! Det er ganske imponerende av såpass store høyttalere til denne prisen, å fungere såpass bra på akustisk musikk i tillegg til å rocke ”livskiten” ut av oss når vi vil det!

Også i denne testen: