: Rega Isis og Rega Osiris

Hva de tenkte hos engelske Rega da de bestemte seg for å rydde plass til produksjon av en CD-spiller og forsterker i high-end-klassen, er ikke godt å si. For her har vi med en engelsk legende å gjøre. Kanskje selve den britiske inkarnasjonen av rimelig kvalitets hi-fi. Til folket vel og merke. Rega har nemlig ikke laget særlig dyre produkter. Med unntak av platespilleren P9, som koster nesten 40.000 kroner, har det meste vært betalbart for folk flest.

Som den legendariske Planet platespilleren fra 70-tallet. En spiller som har gitt tusenvis av mennesker gode opplevelser fra musikk på LP i fire tiår, og i ulike versjoner. Senest P3 som nylig ble erstattet av en forbedret utgave kalt RP3.

Derfor er det oppsiktsvekkende i seg selv at de kliner til med dyre greier, og med det utfordrer de etablerte high-end produsentene på deres jaktmarker.

Ikke for det. Rega har absolutt ekspertisen til å lykkes. En av grunnleggerne – Roy Gandy – fortalte til Lyd & Bilde, at de lenge hadde hatt prototyper på kretser og det som skulle til for å lage noe påkostet og ytterligere forfinet. Lenge fantes disse bare på eksperimentstadiet, noe man puslet med ved siden av utviklingen av nye produkter. Som Elicit forsterkeren, den nye RP3 platespilleren, og ikke minst jubileumsmodellen av Apollo CD-spilleren.

– Den ble startskuddet for den nye Isis CD-spilleren, forteller Roy Gandy. Forbedringene som ble gjort på Apollo-spilleren, ga oss ideer som vi – Terry Bateman, sjefsingeniør og Roy Gandy – tok med oss til tegnebrettet når vi utviklet ISIS-spilleren.

Terry Bateman har ikke bare vært ansvarlig for utviklingen, han har også laget en versjon av Isis, med vakuumrør på utgangstrinnet. Sammen med Isis uten rør, en spiller det tok 10 år i utvikle.

Og en spiller med en ganske annen klangsignatur, i følge Roy Gandy. Som ikke er sikker på at de som elsker Isis Valve som den heter, vil være like glade i den vanlige Isis, uten vakuumrørene. Spilleren med topplading er praktisk nok utstyrt med en USB-inngang, slik at man kan koble til en PC, og bruke digitalomvandleren i spilleren. Noe som nesten alltid gir bedre lydkvalitet fra musikkfilene på harddisken. Isis har også balanserte utganger, men de er senket ned i den solide bakplaten, og kan gjøre det vanskelig å nå låseknappen på XLR-pluggene.

Massiv strømkapasitet
Forsterkeren og CD-spilleren er noe av det mest solide vi har testet. Utførelsen er upåklagelig i alle ledd, selv fjernkontrollene er bunnsolide. I støpt metall og med tydelig markerte knapper. Osiris er oppgitt til 162 W i 8 ohm, og sjenerøse 250 W i 4 ohm. Rega har delt forsterkerens strømforsyninger slik at to 400 VA strømtrafoer leverer strøm til et kondensatorbatteri med hele 40.000 mikroFarad ladekapasitet. Strømkapasiteten ender i åtte 200 W Sanken utgangstransistorer, som leverer lyd til høyttalerne. Den andre strømforsyningen leverer strøm til inngangstrinnet, og forforsterkerdelen i Osiris.

Sammen med nøye utvalgte komponenter, som polyesterkondensatorer, filmmotstander, og et spenningsstyrt (mer effektivt) utgangstrinn skal den 25,6 kilo tunge forsterkeren være i stand til å drive de fleste høyttalere.

Rytmisk og harmonisk
Forsterkeren har ingen platespillerinngang, som man kanskje skulle tro siden det tross alt er en Rega-forsterker. Den har derimot en direkte linjeinngang, om man skulle ønske å bruke en Osiris som effektforsterker. For eksempel i et oppsett med biamping hvor en forsterker driver diskanter og mellomtone, den andre bassene i et høyttalerpar.

Til å begynne med koblet jeg Isis-spilleren til den integrerte 250 W kraftige McIntosh MA7000, som lenge har vært referansen blant integrerte high-end forsterkere. En uanstrengt kraftplugg med et stort og romslig lydbilde. Sammenlignet med McIntosh MCD500 (Årets High-End CD-spiller 2009), lød Rega-spilleren temmelig forskjellig. Isis flyttet meg fra midt i salen til første rad, og ga meg musikken midt i fanget. Den nære presentasjonen er besnærende, men som i virkeligheten, kan det bli for mye for noen å sitte så nært musikerne.

Lydbildet var stort og veldig åpent, men ikke så dypt og bredt som på MCD500. Den dynamiske kontrasten på blant annet Mozarts klaverkonserter – med Murray Perahia – og Keith Jarrett trios liveinnspillinger, ga meg en nesten overveldende levende presentasjon. Utrolig kult faktisk, og med artister så forskjellige som Sara K og Esperanza Spalding, ble floskelen om å ”være tilstede” knapt mer sann.

I alt engasjementet fra spilleren, savnet jeg litt ro, raffinement og på flere innspillinger, mer dybde i musikken. Da snakker jeg ikke om detaljrikdom eller gjennomsiktighet, for her får man skarpt fokus på alt i lydbildet, men den tredimensjonaliteten som kler så mye musikk. Og som skaper romsligheten – realismen om man vil – i lydbildet.

Med McIntosh-forsterkeren parkert, og Osiris-forsterkeren koblet til, falt et par brikker på plass. Det harmonerte rett og slett bedre med Isis og Osiris i kombinasjon – akkurat som MCD500 fungerte best på MA7000.

Lite tydet på at Osirisens 162 W var noe mindre potent enn Mac-ens 250 W, for den tok tak i høyttalerne – PMC PB1i Signature – som en hogstmaskin røsker opp trær, som om de var fyrstikker i en bløtkake. Det var steinkontroll selv når jeg spilte høyt. Og mer ro i lydbildet. Den fremoverlente presentasjonen var mindre fremtredende. Bassen satt som kanonkuler i betong, med et selvsikkert whap satte forsterkeren stortrommen til Jack DeJohnette midt i rommet, og klaveret denne gangen litt lengre unna fanget mitt. Men fremdeles nærmere enn Mac-kombinasjonen.

Stereoperspektivet stod som en påle. I hele stereobredden kan man høre alt plassert med største presisjon. Selv når forsterkeren presses på høyt volum, er det en opplevelse å sitte midt i musikken, og høre klokkeklare transienter og uanstrengt dynamikk. Det formelig spruter av Isis og Osiris i kombinasjon.

CD-spillerens USB-inngang overrasket meg litt. For ofte er det en nedtur å koble PC-en til USB-inngangen, sammenlignet med de analoge inngangene. Slik er det ikke her. Etter mye frem og tilbake mellom CD-avspillingen fra spilleren, og samme lydfiler (Apple Lossless) på en MacBook Pro, kom jeg frem til at forskjellen var marginal. Lyden via USB-inngangen lød litt tørrere, de dynamiske toppene litt dempet, men med mindre man sitter og nilytter med ørene på stilk, er kvalitetsforskjellen neglisjerbar. Hvilket forteller meg at heller ikke USB-inngangen er noen tilfeldighet på den forseggjorte Rega-spilleren.

Konklusjon
Regas inntreden i high-end med Isis og Osiris, er spennende og lovende. CD-spilleren med sin vellydende USB-inngang og levende presentasjon, er kanskje noe av det minst kjedelige man kan lytte til. På godt og vondt. Der hvor andre high-end spillere lyder glatt og hi-fi-korrekt, er Isis-spilleren alltid engasjerende og morsom. Sammen med Osiris forsterkeren er dette en velspillende duo med mye spilleglede. Klangsignaturen passer kanskje ikke alle, så prøv før du kjøper, men faller man for Isis og Osiris, får man solid high-end som er bygget for å vare, og aldri blir kjedelig å lytte til.