Artig utforming på høyttalerne virker å være temaet for denne testen. Saitek kjører på med en avrundet, trekantet form, og man lurer fort på hvor oppbevaringseffektiv den egentlig er. Konstruksjonskvaliteten må sies å være svært bra. De føles solide, og et høyttalergitter i metall beskytter elementene mot skader. På baksiden finner man en utfellbar støtte slik at man får en viss oppvinkling, men det kjennes svakt ut, og er antakeligvis det første som går i stykker. Bassporten sitter litt vrangt til dersom man skal bruke dem ute, ettersom det virker som om det er en betydelig risiko for at det havner skitt og støv i den.

Hjemme i stuen kan man drive dem med en strømadapter, ellers går det fint å benytte batterier. Men tross fire AAA-batterier er driftstiden bare middelmådig. Kontroller og knapper savnes helt. I stedet aktiveres høyttalerne når man setter i kabelen fra utgangen for høretelefoner. De er da i standby-modus og slås på helt når man begynner å spille musikk, hvilket er en ganske fiffig løsning. Den vinklede kontakten som gjør at man kan ha en iPod nano sittende der, er også smart.

Lydkvaliteten
Så lenge man nøyer seg med å poppe Per Gessle på balkongen mens man nipper til en avslappende kald en før middagen, blir man sikkert fornøyd med lyden. Det er et relativt åpent lydbilde, og diskanten er godkjent. Men lytter man litt mer oppmerksomt, eller forsøker seg på triphop, så er det ikke like moro lenger. Til tross for bassporten er de lave frekvensene fraværende, og i mellomregisteret grøter det seg lett sammen. Det merkes at Saitek ikke i hovedsak sysler med lydprodukter, for hvor velkonstruerte disse enn er, så låter det rett og slett ikke bra nok.

Også i denne testen: