: Yamaha RX-V1700

Der hvor stadig flere produsenter har begynt å jukse med billigere innmat i produktene for å kunne kjempe i priskrigen, har Yamaha bestemt seg for å fôre sine receivere med høykvalitets-komponenter. Analoge og digitale kretser er på separate kort, mens det hos andre produsenter stadig blir vanligere å bruke samme IC-er til begge kretser.

RX-V1700 beholder samme solide byggekvalitet som forgjengeren RX-V1600, men har enda mer snacks under panseret. Som 1080p-kompatibel HDMI-krets, forbedret lydkorreksjon og flere DSP lydmodi (23 totalt). Sistnevnte legger vi ikke så mye vekt på, men at det sitter 192 kHz/24-bits digital til analog lydomformere er ting å merke seg. For den som i tillegg vil ha et anlegg i et annet rom, har RX-V1700 en Sone 2- mulighet, så den kan fungere som stereoforsterkeren til dette anlegget. En egen fjernkontroll følger med til å fjernstyre det andre anlegget. Receiveren har 7.1-kanaler, slik at man kan koble til et ekstra sett bakhøyttalere. Trenger man ikke dette, kan man i stedet dra nytte av høyttalerutgangen for et par såkalt presenshøyttalere, som skal brukes i takhøyde i front, for å gi inntrykk av høyde. Disse trenger ikke være store eller spesielt påkostet, da de kun skal gjengi diffus romklang for å åpne opp lydbildet i høyden. For et tillegg i prisen kan man få en iPod-krybbe, slik at enhver iPod-modell kan kobles digitalt rett til anlegget og styres med receiverens fjernkontroll. Receiveren er også 1080p-kompatibel, slik at man kan koble til en høyoppløst bildekilde som Playstation 3, Xbox eller en HD-DVD eller Blu-ray-spiller, via HDMI.

Lyd i stereo
Yamaha har tunet sine receivere til å gi en naturlig, litt myk klangbalanse. Dette gjør RX-V1700 behagelig å høre på uansett type musikk, og samtidig er den absolutt kraftig nok til å spille høyt med god kontroll i bassen.

Med Eminem i skuffen på multispilleren NAD M55 og med ”Pure Direct” aktivert på receiveren for renest mulig signal, går det klart frem at receiveren trives med å stå i festens sentrum. Sammen med Focal Profile 918 slår det hardt i bassen, og synten får en stø grunnmur i dypbassregisteret. Eminems ord strømmer tydelig ut av høyttalerne, om enn ikke like klokkeklart i mellomtonen som med eksempelvis Pioneer VSX-2016AV. Yamaha runder av litt i mellomtonen, men styrken er kanskje nettopp at dens populistiske fremtoning gjør at nesten all musikk låter kult, uten at receiveren overdriver i noen som helst retning. Bassen er stram og kontant, og i diskanten er det rikelig med luft. Dessuten er Yamaha kraftigere enn Pioneer, og er mer engasjerende på denne type musikk.

”My Funny Valentine – De beste fra Chet Baker” er en samleplate med en rekke godbiter fra den legendariske jazztrompetisten. Og Yamaha trives med jobben. Lydbildet er ikke så tredimensjonalt som med Pioneer-receiveren, det er ikke like mye plass mellom instrumentene. Men messingklangen fra trompeten kommer imponerende godt frem. På samme måte som en god rørforsterker klarer Yamaha RX-V1700 å tegne den kritiske mellomtonen stor og rund, lydbildet har en ganske varm og fyldig klang. Pianoet klimprer i bakgrunnen et godt attakk, uten å låte hardt. ”Natural Sound” som står på nesten alle Yamahas produkter, er ikke ljug i dette tilfellet i hvert fall. Men ”naturlig” er ikke synonymt med ”sannhet”, for receiveren er ikke helt ærlig. Den mangler den ekstra snerten i øvre mellomtone som gjør at pianostrengene høres ut som de nylig er skiftet, samtidig er RX-V1700 også tilgivende om pianoet ikke er helt stemt.

Film i surround
Med vår referanse, sub-/satellittsystem Miller & Kreisel S-150 THX Ultra til 60 000 kroner, er det på tide å sjekke autokalibreringen. Mange receivere har nemlig litt vanskeligheter med å sette riktig innstillinger for små høyttalere og subwoofer.

Mikrofonen kobles til og plasseres ved lytteposisjon, og autokalibreringen startes. Yamaha gjør alt i én operasjon: sjekker om fasen er riktig, avstand til hver høyttaler og delefrekvens, og – hvis man vil – justerer klangbalansen til hver høyttaler ved hjelp av en 10-bånds parametrisk equalizer. Og RX-V1700 gjør jobben bedre enn sin forgjenger. Der hvor forgjengeren låt litt spiss i mellomtonen, er RX-V1700 langt flinkere til å stille en jevn og fin frekvenskurve når man ber om klangbalansen ”natural”. Likevel låter det litt lite fyldig i nedre mellomtone, og jeg synes det låter bedre når man bruker ”front”, som analyserer tonestrukturen til fronthøyttalerne og justerer de øvrige høyttalerne deretter.

Det er nok forsterkerkraft til å dundre løs i testrommet, lydopplevelsen blir større enn på kino. For ti tusen kroner løftes filmopplevelsene en god høyde fra de rimeligere receiverne på markedet. Det merkes ved den glimrende kontrollen over lavmælte så vel som høylydte lydeffekter, plasseringen av de ulike elementene i lydbildet og hvordan man liksom sitter og puster lettet ut. Billigere og svakere receivere stresser en god del mer.

Det er bra samarbeid mellom alle kanalene, og selv når det kommer ekstreme lydeffekter har receiveren relativt god kontroll.”Istid 2” får ikke samme delikate og detaljerte håndteringen som med Naim n-Vi, dialogene er ikke fullt så klokkeklare i mellomtonen. Ambienslydene er heller ikke så luftige og nyanserte. Yamaha er litt mindre flink til å skildre de roligste vindpustene. Men Yamaha er kraftigere og kan dermed spille enda høyere. Men innenfor Naim n-Vi sine grenser er den mer dynamisk enn Yamaha. Lavmælte lydeffekter som er viktige for realismen hopper Yamaha liksom bukk over. Så er den også i en ganske annen prisklasse.

Ambienshøyttalere
Hva skjer så når vi kobler til et par ambienshøyttalere i front? Et par små høyttalere festes i taket på hver side av lerretet. Autokalibreringen iverksettes på nytt.

Og plutselig åpner lydbildet seg i høyden! Lydbildet vokser seg ut av rommet, og det er større enn jeg har hørt i testrommet før. Dette er ikke noe nytt konsept fra Yamaha, men det er første gang jeg har testet det skikkelig. Det funker!

Åpningsscenen i ”Istid 2”, med den lille rotta som klatrer i fjellet for å få tak i nøtta si, gir et langt større inntrykk enn før. Den superstille vinden som man ikke legger spesielt merke til, blir nå en essensiell del av scenen, og skaper følelsen av et stort intet rundt isfjellene. Verden blir rett og slett større. Jeg ville personlig ikke vært foruten disse høyttalerne om jeg hadde hatt en Yamaha-receiver i mitt hjemmekinooppsett.

Konklusjon
RX-V1700 er uten tvil en velkonstruert forsterker. Den er robust og med gode tilkoblingsmuligheter, og den er klar for fremtidens videoformater. Lydkvaliteten i stereo er bra, med basskontrollen som det største plusset. Den låter fint hele veien, men kunne med fordel hatt enda litt mer snert i øvre mellomtone.

På film kommer receiverens kraftresurser virkelig til sin rett! Høyttalerkorreksjonen er forbedret siden sist, og med ekstra ambienshøyttalere i høyden vokser rommet enormt.

I denne prisklassen er kvalitetene såpass bra at de kan brukes med langt dyrere høyttalere. Viktig for den som ønsker et snev av high-end, men vil begrense budsjettet. Med RX-V1700 kan du kline til relativt hardt på høyttalerbudsjettet uten å gjøre receiveren til skamme. Et ganske så komplett produkt, som absolutt bør vurderes om du ser etter noe i denne prisklassen.