På tross av navnet er Britannia-serien et resultat av amerikansk påvirkning. USA-importøren Sumiko Audio kjøpte nemlig rubb og rake etter at gründer Richard E. Lord gikk av med pensjon. Eierskiftet har latt seg merke på flere måter, men spesielt ved hele tre nye produktserier, hvor B-serien er den aller heftigste. Vi har kikket nærmere på den minste bukkene bruse, den relativt kompakte B3 til 18 000 kroner.

Subwoofere som spiller ned mot gulvet har vært RELs varemerke i årevis. Men med Britannia-serien har de gått vekk fra dette. I stedet finner vi kun én bassport på undersiden, mens selve bassmembranen er frontmontert. Dette gir et smalere og høyere kabinett enn tidligere, som til gjengjeld tar opp mindre gulvplass. Ellers er det meste som før, med doble innganger for signalkabler og høyttalerkabler, og et svært nøyaktig delefilter med trinnvis justering. Derimot er fjernkontrollen, som mange eiere satte stor pris på, tatt vekk i den nye serien.

Back to basic?
Produsenten har altså gått tilbake til «røttene» når det gjelder å sette opp, plassere og stille inn subwooferne. Brukermanualen forteller detaljert hvordan du skal gå frem for å oppnå optimal bassgjengivelse i rommet ditt. I likhet med flere andre produsenter anbefaler REL å ta utgangspunkt i et av hjørnene foran lytteposisjon. Hjørneplassering gir nemlig en betydelig forsterking av lyden, samtidig som bassen fordeler seg jevnere i rommet. Dette er forutsatt at man gjør de rette justeringene, som REL mener man bør være to om. Helst bør du sitte i sofaen mens en kamerat flytter subwooferen rundt og justerer nivå og frekvenskontroller helt til bassen sitter som den skal.

REL-subwooferne er ment å skulle ta over der hovedhøyttalerne dine gir tapt i bassen, og typisk vil man ende opp med en relativt lav delefrekvens rundt 40 Hz. Deretter er det bare å finne det rette lydnivået der subwooferen øker fundamentet, men ikke tiltrekker seg for mye oppmerksomhet. Subwooferen skal utfylle, men ikke overdøve resten av anlegget.

Musikkgjengivelse
Trofaste lesere vet at REL er blant de subwooferne vi sverger til når det gjelder musikkgjengivelse. Subene er kjent for sin kjappe, distinkte bassgjengivelse som ofte oppleves mer musikalsk enn konkurrentene. De er også svært lette å integrere sammen med ulike anlegg, og i vidt forskjellige rom.

Noe av hemmeligheten er at subwooferen kobles direkte til forsterkertrinnet ved hjelp av høyttalerkabler, slik at den blir fôret med nøyaktig samme signal som høyttalerne. Dette gjør at den kan reagere lynkjapt på små nivåendringer, og at lydgjengivelsen går bedre overens med klangen fra hovedhøyttalerne.

Dette er noe du hører så fort du låner øre til REL-suben. Flygelet til Keith Jarrett låter riktignok ikke større eller tyngre enn det gjør med Sunfire, men gjengivelsen oppleves som mer korrekt, tonalt sett. Hver tangent står tydeligere frem og REL skiller bedre mellom tonene enn amerikaneren. Nesten som om klaveret er litt mer finstemt. B3 henter ut utrolig mye lavfrekvent informasjon uten å virke «treg», slik en del subwoofere gjør. Mens Sunfire nesten kan virke litt overdreven til tider, er Britannia-suben mer lett og ledig i bassgjengivelsen.

Med god tyngde og presisjon i bassen er det fristende å dra opp volumet, men B3-en er dessverre ikke så veldig begeistret for det. På tross av en ganske kraftig 10-tommer i et vesentlig større kabinett enn Sunfire, klarer den ikke på langt nær å flytte like mye luft. Faktisk sier det ganske fort stopp når vi fyrer løs med det siste albumet til Rihanna, hvor låtene preges av fete R’n’B-bassganger.

Filmgjengivelse
REL-subens styrker og svakheter gjør seg også gjeldende på film. Vi kan lett høre hvordan lyden fra senterkanalen blir mer fyldig og realistisk når den får drahjelp i dypbassen. Jet Lis kjappe replikker i «Hero» fyller rommet med skikkelig brystklang, uten at lyden blir for fet eller farget på noen måte. Senterhøyttaleren høres plutselig ut som den er dobbelt så stor! En uventet bonus for de som trodde at en subwoofer bare handlet om jordskjelv og eksplosjoner.

Derimot skorter det som forventet litt på lydtrykket i de mest utfordrende actionscenene. Når World Trade Center raser sammen på filmlerretet, bør det helst kjennes som det samme skjer med huset ditt, og her var Sunfire-subwooferen virkelig i sitt ess. Den mer siviliserte REL-en klarer ikke å sette sofaen i bevegelse på samme måte, og blir rett og slett litt tam i sammenligning. Men heldigvis gjør den jobben uten høylytte protester, blafring eller mekanisk støy, slik rimelige subwoofere ville ha gjort.

Når basselementet når sin maksimale slaglengde, slår det inn en dynamisk begrensning, trolig en form for beskyttelseskretsløp, som hindrer subwooferen i å spille høyere. Elementet jobber på overtid uten at det resulterer i kraftigere lyd. Her hadde det nok vært på sin plass med en form for subsonisk filter, som kunne skånet basselementet for de aller laveste frekvensene under 20 Hz, og heller tillatt litt høyere nivå i stedet.

Konklusjon
Tross designforskjellene er det ingen tvil: B3 er en ekte REL-sub med alt det innebærer. REL har aldri fokusert på å ha de tøffeste og «verste» subwooferne i sin prisklasse, men satser heller på subwoofere med rask respons, dyp lineær bassgjengivelse og fremfor alt: problemfri integrasjon med hovedhøyttalerne. På disse områdene opplever vi at Britannia 3 kan måle seg med de beste på markedet, men hadde gjerne sett at den hadde klemt ut noen desibel ekstra i rent lydtrykk. Hvis du skal fylle et stort rom med lyd, eller har en musikksmak som omfatter mye basstung musikk, er nok en av de større modellene et bedre, om enn noe dyrere, alternativ.

Også i denne testen: