: Primare CD31, PRE30 og A32

Forskningsdagene ble nylig feiret i Oslo sentrum. Slagverk-elevene ved Musikkhøgskolen leverte et sært japansk stykke basert utelukkende på rytmer. En klangrik og åpenbarende opplevelse som i løpet av sin halvtimes varighet tok oss fra en rolig avslappende stemning, til enorm intensitet på vei mot klimaks. Den fatteevnen man har av dynamikk i vår hi-fi-verden, med både gode og mindre gode stereoanlegg, er rett og slett ingenting i forhold til hva et slagverkinstrument leverer i levende live. Jeg ble minnet på hva dynamikk virkelig er, og hvilken tilsynelatende håpløs kamp produsentene i vår bransje kjemper. For dette kan da ikke oppnås hjemme?

Kanskje ikke. Helt sikkert ikke. Men man kan få gjenskapt et lydbilde som er så tett opptil ”the real thing” at man faktisk tror at det er ekte. Vi er over nivået hvor man godtar det man hører som sant. Vi snakker om nivået hvor man er direkte overbevist om at det er autentisk. Et lydbilde med en sånn dynamikk kombinert med en delikatesse, at ethvert lite smatt rundt saksofonflisa, den mest forsiktige trommevisping, ethvert lite åndedrett – og det hardeste skarptrommeslag – gjenskapes med sånn presisjon, sånn ynde – og i et så stort og åpent lydlandskap – at troverdigheten er tilnærmet fullendt. Dette er klassen vi kaller high-end. Og det er her testens produkter befinner seg. En CD-spiller, en forforsterker og en effektforsterker til nesten 70 000 kroner til sammen. Smaker det, så koster det.

Tunge skyts
Det som først og fremst kjennetegner produktene fra Primare er mye bruk av aluminium. Produktene er tunge og gir inntrykk av skikkelig kvalitet. Komponentene er også dypere enn de fleste andre, selv CD-spilleren er nesten 40 cm dyp. Den ultrakraftige 250 watts effektforsterkeren har en dybde på nesten 55 cm! Dette kan gjøre dem problematisk å plassere, men produkter som dette fortjener uansett et godt hi-fi-møbel å stå i. Fordelen med å bruke store kabinetter er at innvendige komponenter kan monteres med god plass mellom seg. Det betyr to ting: mindre elektromagnetisk innbyrdes påvirkning og dermed lavere forvrengning, samt at mer luft mellom komponentene betyr mindre varmeutvikling og således lengre levetid på komponentene. En mer stabil arbeidstemperatur kan i seg selv også lede til bedre lydkvalitet.

Fullbalanserte produkter
Både CD-spilleren, forforsterkeren og effektforsterkeren har fullbalanserte kretser. Ved hjelp av XLR-kabler brukes to pluss-signalledere for hver kanal i stedet for én, og det som måtte være av uregelmessigheter de to imellom, altså støy, kanselleres ved summering, før signalet fôres til høyttalerne. Gjort riktig gir dette et vesentlig lavere støynivå i signalkilden, og dermed et renere musikksignal.

Skikkelige høyttalere
Med såpass dyr elektronikk som her, holder det ikke med middelmådige høyttalere. Ikke på langt nær. Skal CD-spilleren og forsterkersettet komme til sin rett, er de avhengige av et høyttalerpar som spiller ytterst åpent og uten farging og med en overlegen evne til å gjengi dynamikk over hele frekvensregisteret. Til denne oppgaven har vi derfor fått tak i et superoppløst og dynamisk høyttalerpar fra Danmark, Neeper Perfection One, til over 80 000 kroner. Stiv pris for et gulstående par av middels størrelse, men lydkvaliteten er virkelig til å ta og føle på! Test av disse kommer siden.

Musikk
Vi forventer at elektronikken fra Primare skal gjengi alt av musikk, fra en enkel og sukkersøt jazztrio til de mest komplekse klassiske verkene, samt riktig krevende rocke-epos, med komplett overbevisning. Selv om dette tilhører den lavere enden av high-end-klassen, er det ikke akseptabelt om de ikke kan gjenskape virkeligheten fra innspillingsrommet.

Ettersom produktene er laget med fullbalansert mulighet, har vi i testperioden for det meste brukt balanserte kabler, som låter best.

Storband-jazz
Jazzprosjektet Sharp Nine er et band av ni musikere satt sammen av gitaristen Staffan William-Olsson som et forsøk på å forene storbandestetikken med småbandintimiteten. Her er det trompeter, trombone, både alt- og tenorsaksofon, baryton, ståbass og gitar. Og selvsagt trommer. De har nettopp sluppet plata ”Sudoku”, med avanserte og utfordrende arrangementer. Plata er dessuten så dynamisk og realistisk produsert, at den med det riktige utstyret kommer til live, som om man flytter live-konserten inn i stua. Men det krever at anlegget er i stand til å gjengi virkelighetsnær dynamikk og samtidig bevare den tonale strukturen. Ellers vil det hele låte flatt og livløst, og i verste fall forvrengt.

Storslagen dynamikk
Det er tre aspekter hvor Primare-produktene virkelig imponerer: Dynamikken er ekstrem, den tonale balansen er upåklagelig, og produktene er i stand til å gjengi hvert instrument omkranset av et stort rom. Her kan man høre hvor hvert instrument er plassert, uten tvil. Og når disse tre aspektene er dekket, er det faktisk ikke stort mer å snakke om.

Første låt fra ”Sudoku”, nemlig ”Pixie”, starter med rolig perkusjon, men likevel med enorm dynamikk. Primare-produktene, med god hjelp av høyttalerne, skildrer trommeslagene med tilsynelatende samme dynamikk som jeg synes å huske fra live-konserten under Forskningsdagene. Og når Knut Riisnæs’ fløytespill kommer inn sammen med forsiktig messingblås, er det hele nesten skummelt virkelighetsnært. Instrumentene har sånn ro over seg, i et ordentlig tredimensjonalt landskap. Man hører ingen tegn til forvrengning eller farging. Man sitter ikke i det hele tatt og tenker bass, mellomtone og diskant. Helheten er så komplett som jeg ikke tror jeg har hørt i testrommet noen gang. Jeg tar meg selv i å glise mens jeg sitter og tramper takten.

Glimrende kontroll
Når så de større utblåsningene fra messingrekka kommer inn, og trommeslager Hermund Nygård slår mer håndfast på trommene, holder Primare grepet, der andre produkter vakler.

Arrangementet er meget avansert, og jeg skal innrømme at briljeringen kan bli litt overdreven til tider. Men det er i hvert fall ikke anlegget sin skyld at det kan bli masete, for Primare henger med rundt ethvert krapt hjørne. Hele tiden med en delikat hånd om detaljene.

Ikke bare effekt
Man kan ledes til å tro at det enorme attakket skyldes den kraftige effektforsterkeren på 250 watt. Men sannheten er at dynamikken i lydbildet, og da spesielt ved normalt lyttenivå, i størst grad skyldes CD-spilleren og forforsterkeren. Det er nemlig ved lave spenninger det er viktigst at signalet er ytterst rent og fritt for støy. Det er her rommet skapes, og her de største kontrastene i musikksignalet ligger. Effektforsterkeren tilfører lydbildet kraft, og i Primare A32 sitt tilfelle, enorme mengder av det. Men kraft og dynamikk er ikke nødvendigvis det samme.

R’n’B
Jill Scott er blant de bedre R’n’B-artistene der ute. Albumet ”Beautifully Human: Words And Sounds Vol. 2” er velprodusert og glatt. Låta “Can’t Explain” har programmerte trommerytmer, som bygger oppunder et arrangement med akustiske instrumenter. Lydbildet er mykt og detaljrikt, og Jills  herlige, luftige, men samtidig kraftige stemme krever en glimrende detaljeringsevne for å komme skikkelig til sin rett. Her er det ikke samme eksplosive dynamikk som på jazzplata med Sharp Nine. Derimot er innspillingen desto mer krevende i dypbassområdet. Både bassgitaren og basstromma går meget dypt.

Man får lyst til å spille høyt med denne musikken. Når lydnivået går opp, er det de 80 000 kroner dyre høyttalerne Neeper Perfection One som sier fra. Basselementene er for små og ruller av. Med mistanke om at det er enda mer å hente fra Primares effektforsterker, blir høyttalerne skiftet ut til fordel for Klipsch RF-83. Høyttalere som virkelig tåler juling. De er mye billigere, bare 25 000 kroner, og har ikke på langt nær samme delikatesse som de fra Neeper. Men de er relevante til å finne ut hvor mye kraft som faktisk bor i Primare A32.

Å, herregud. Forsterkeren banker løs som en steinkompressor, uten å vise tegn til å bli sliten. Hele tiden mens den også holder kontroll på det andre som skjer i lydbildet. Jill Scott låter aldri skrikende og hardt, selv ikke når det er meget høyt. Når vi endelig klarer å temme forsterkeren for kraft, er det så høyt at vi må ut av rommet for ikke å få hørselskader. Med andre ord, mangel på slagkraft er intet tema.

Kan oppleves som slank
Fordi elektronikktrioen leverer signalene så kjapt og usminket, kan man ledes til å tro at bassområdet er litt tynt. Det er det ikke. Enhver basstone gjengis tydelig helt ned til bunnen, med sine tilhørende overtoner intakt. Det er bare ingen tillagt fedme her, slik at bassområdet låter uvant luftig. Det kan kreve litt tilvenning for noen.

CD-spilleren sammenliknes
Hvordan låter så produktene hver for seg? Hvor god er CD-spilleren? Med Neeper-høyttalerne koblet til igjen, skiftes CD31 ut til fordel for Electrocompaniets Prelude PC-1. Den er 7000 kroner rimeligere, men vi vet fra før at den kan utfordre dyrere produkter.

Med albumet ”Sudoku” av Sharp Nine blir lydbildet faktisk enda litt mer kontrastfylt med spilleren fra Electrocompaniet. Den har mer fylde i mellomtonen, uten at det går utover luften i toppen. Det var ingen åpenbare svakheter å høre med Primare-settet før denne sammenligningen. Men nå er det tydelig at lydbildet blir enda litt mer delikat og åpent med den konkurrerende CD-spilleren. Likevel, det er noe med balansen som ikke er den samme. Det finslipte attakket et komplett Primare-sett besitter blir litt avrundet når Prelude-spilleren kommer inn i bildet. Det blir litt smak og behag, men vi foretrekker faktisk et komplett Primare-sett.

Utfordring
Når det gjelder forsterkersettet, er det mest naturlig å måle det opp mot Parasound Halo P3 forforsterker og A21 effektforsterker. Selv om produktene fra Parasound er noe rimeligere, har effektforsterkeren samme kraft, og de to produsentene har samme mål for øyet – nemlig å gjengi musikken så upolert og dynamisk som mulig. Parasound sine produkter er som Primares – fullbalanserte.

De lydmessige forskjellene er ikke så store. Parasound har like god dynamikk i bassen og oppleves omtrent like luftig i toppen. Kanskje luftigere. Forskjellene ligger i mellomtonen, som har enda mer sprut og gnist med Primare. Spesielt nedre mellomtone er mer fjellstø, saksofonene låter kraftigere og barytonen blir mer maskulin, mer som i virkeligheten. Lydbildet får en bedre linearitet, hvor det med Parasound oppleves som litt lysere. Primare tegner også et større lydbilde, med enda mer rom rundt hvert instrument. Parasound låter noe mer todimensjonalt. Parasound formidlerer også musikken på en meget overbevisende måte, test av dette settet kommer noe senere.

Konklusjon
Den store musikalske realismen er umulig å oppnå med mindre man er villig til å betale en god del. Hvis målet er ekte livefølelse, hvor det føles som om musikerne står i rommet og spiller for deg, er det kun high-end som gjelder. Man trenger likevel ikke å gå altfor høyt opp i high-end-klassen før det virkelig begynner å smake fugl. Det er lett å finne en CD-spiller eller forsterker som alene koster det samme som dette komplette settet med CD-spiller, for- og effektforsterker fra Primare. Spørsmålet er om man trenger noe dyrere.

For Primare leverer musikken med så steinfast presisjon og en sånn musikalitet, at undertegnede faktisk ikke savner noen ting. Visst finnes det alltids produkter som har mer av ditt eller datt, men Primare leverer et så komplett lydbilde, med utsøkt linearitet, sylskarpt fokus og en eksplosiv dynamikk, at all slags musikk kryper innunder huden. Med denne kvaliteten på elektronikken vil vi påstå at man kommer mye lenger med å kjøpe bedre høyttalere, enn å oppgradere elektronikken. Dette kan meget godt være det optimale kjøpet, hvor eksepsjonell lyd og valuta for pengene går hånd i hånd. Primare-settet er rett og slett et forbanna godt kjøp!