: Pioneer D6 og A6

Pioneer ga hjemmestereo på båten for flere år siden. I stedet ble de en av de virkelig store aktørene på hjemmekinomarkedet, og har beholdt posisjonen blant eliten, både når det gjelder flerkanalsforsterkere, DVD-spillere og tv-apparater. Men nå har de vendt ansiktet mot stereomarkedet igjen, og enkelte vil nok spørre seg hvorfor.

Det er ikke så vanskelig å forstå. Etter at antallet solgte stereokomponenter sank en del under hjemmekinoanleggenes inntog, har markedet for stereokomponenter etter hvert begynt å vokse igjen. Kraftig. De aller fleste av oss har budsjetter å forholde seg til, og det er ikke til å komme bort fra at musikkopplevelsene fra et billig surroundanlegg er labre greier, det holder rett og slett ikke mål. Så folk har nå begynt å vende tilbake til stereo.

Hvis vi tar en titt på hva Pioneer har oppnådd i den senere tid, ser vi at de har vært nummer én i flere kategorigrupper. Den beste flatskjermen. Den beste DVD-spilleren. Den beste flerkanalsforsterkeren. Og det har ikke vært engangstilfeller, men derimot vender de med jevne mellomrom tilbake til førsteplassen. Det betyr at når Pioneer først begir seg ut på noe, så satser de på å bli best.

Pioneer ønsker å bringe musikkopplevelsene tilbake til de folkelige prisklassene, og har satset på mellomklassen. Det er her det virkelig begynner å smake fugl av lydkvaliteten, så fremt ting er gjort riktig.

Lyden av Air Studios
Pioneer er de første til å innrømme at førsteklasses ingeniørkunnskap ikke nødvendigvis er tilstrekkelig når det kommer til å tyne det siste lille av lydkvalitet ut av et produkt. Derfor har de fått hjelp av superkyndige lydteknikere i et av Londons mest populære opptaksstudioer, nemlig Air Studios. Startet opp av ingen ringere enn Beatles-produsenten George Martin. Opptaksteknikerne lytter på prototypene med musikk de selv har produsert, gir tilbakemeldinger på hva som mangler, og gjør så en ny vurdering når neste versjon av produktet kommer i hus. På den måten er Pioneer sikret en tonekvalitet tett opp mot hva som er mulig å få ut av de respektive produktene.

Naturlig klangfilosofi
Vi vet at Pioneer kan hvis de vil, og vi vet at man kan få til dels fabelaktig kvalitet fra forsterkere og CD-spillere til 5 000 kroner hver. Det er derfor grunn til å forvente ganske store ting av testens to lekkerbiskener. Pioneer liker en naturlig klang fremfor en tilgjort varm klangtemperatur, som en del andre vil ha. Det er derfor grunn til å tro at produktene vil låte nøytralt og naturlig, fremfor en oppfetet bass. Personlig er det også sånn jeg liker det.

Hva kan man forvente av en stereo-elektronikkpakke til 10 000 kroner? Jo, de som er vant til et alt-i-ett-flerkanalsanlegg av typen billig ”cash n’ carry” vil bli tatt inn i en annen dimensjon av musikkopplevelser. Mer kraft er én ting, men fylden og størrelsen på lydbildet blir det mest merkverdige. – Og hvordan sangstemmer går fra å være tynne og flisete, til å låte stort og flott, med bassinformasjon godt nedover i registeret.

Stilren design
Produktene til Pioneer er virkelig pene å se på, med en stilren minimalistisk design. Satengsvart kabinett i børstet aluminium, hvor den høyre halvdelen er senket inn i forhold til den venstre. Det eneste som ødelegger litt er stygge fjernkontroller.

Forsterkeren
Pioneer vil at deres forsterker skal være kompatibel med alt utstyr, og har derfor valgt å inkludere en platespillerinngang for MM-pickuper, som er den vanligste typen.

”Pure Direct” kobler ut tonekontroller og gjør at signalet får en enda mer delikat håndtering på sin ferd.

Forsterkeren yter 45 watt per kanal i 8 ohm og 60 watt i 4 ohm. Ikke all verdens kraft, men strømforsyningen er stor nok og vi kan dermed forvente en stabil drift inntil kraftressursene tynes til maks. Høyttalerne bør nok likevel ikke være for tungdrevne. Kanskje et par gode stativhøyttalere vil være midt i blinken?

CD-spilleren
5 000 kroner virker relativt mye for en CD-spiller, men den har en komplisert jobb. For mest mulig nennsom rotasjon av CD-en og dermed en korrekt avlesning, må drivverket være stabilt, gjerne montert på et robust chassis. Den digitale klokka som synkroniserer signalene må være superpresis, slik at feilkorreksjonssystemet ikke må jobbe på høygir. Og etter signalet er gjort om fra digitalt til analogt, skal det en kort, men noe komplisert ferd gjennom et forsterkertrinn, før det sendes ut til forsterkeren.

Pioneer har tatt jobben seriøst, og bygget CD-spilleren på et godt dempet chassis, og med et stabilt drivverk som også leser SA-CD-er som gir bedre lydkvalitet enn vanlige CD-er. Faktisk kan den også lese mp3- og wma-filer. Pioneer har dessuten sin egen ”Legato Link” som rekvanitiserer  16-bits CD-lyd til 24-bit. Dette for å få en bedre gjengivelse av subtile nivåendringer.

Testprosedyre
For å finne ut hvor bra Pioneer-produktene er, sammenliknes de først med flerkanalsprodukter til omtrent samme pris, for å gjøre poeng ut av påstanden at stereo gir bedre lydkvalitet for pengene. Denon DVD-1930 og Denon AVR-2307 er blant klassens beste, og disse er dermed aktuelt å sammenlikne med.

Deretter gjør vi et hopp opp til dyrere flerkanalselektronikk, nærmere bestemt alt-i-ett-boksen Arcam Solo Movie til 35 000 kroner. Med kompromissene en alt-i-ett-løsning besitter, tilsvarer denne en separat DVD-spiller og receiver til rundt 20 000 kroner.

Til slutt sammenlikner vi med stereokomponenter i noenlunde samme prisklasse, nemlig CD-spilleren Xindak Muse Deluxe 1.0 og forsterkeren Xindak XA-6950.

Av høyttalere har vi de gulvstående Yamaha Soavo-1, som er både nøytrale og avslørende, og går ganske så dypt i bassen. Vi ønsker også å finne ut hvordan elektronikken fungerer med et par stativhøyttalere, nemlig de rimelige, men meget gode Dynaudio Audience 42.

Rolig musikk
Plata ”The Island” fra Draumir er rolig med mørk tematikk. Både strykere og orgel er med, i tillegg til gitar, bassgitar og trommer. Alexandra og Jo Inge synger i fin kontrast til hverandre. Hennes lyse, fløyelsmyke stemme og hans dype og melankolske røst utfyller hverandre meget bra. Musikalsk sett finnes det referanser til både Lou Reed, Velvet Underground og Tom Waitz, men først og fremst står Draumir på egne bein, og musikken er mer tilgjengelig for de fleste.

I låta ”Five to Six” synger Alexandra og Jo Inge duett, og ikke alle produkter skiller dem like godt fra hverandre i lydbildet.

Surroundkomponentene fra Denon fikser jobben greit, med ok kontroll over hele linja og en god fylde i mellomtonen. Bassen er distinkt, og vokalene står godt plassert i midten. Men lydbildet er litt snevert, og detaljene på mikronivå kommer ikke frem. Alexandra og Jo Inge blandes litt for mye i hverandre. Lydbildet puster ikke som vi ønsker, det er liksom aldri helt stille.

Pioneer-komponentene gjør en mye bedre jobb. Plutselig åpner lydbildet seg bakover, det vokser i utstrekning og detaljene kommer frem.

Alexandra, som også med Denon var tydelig, stiger litt lenger opp i lydbildet, slik at Jo Inge får frigjort plass til sin dypere røst. De to blir bedre separert fra hverandre, og man kommer nærmere innpå dem. Et resultat av lavere forvrengning og bedre dynamikk, som gjør musikken mer følelsesladd.

Bassgitaren har dessuten et bedre fundament i det dypeste registeret. Høyttalerne Yamaha Soavo-1 kan gjengi skikkelig dypbass, men bare hvis forsterkeren kan drive dem bra nok. Denon-komponentene fikk ikke nok drag i bunnen, men Pioneer graver dypere og har et ganske godt grep om det hele.

Arcam Solo Movie er mye dyrere, og man skulle tro at den ville feie gulvet med Pioneer-produktene. Faktum er at de er omtrent like bra. Det er meget vanskelig å høre forskjell på dem. Faktisk mener jeg at Pioneer-produktene har enda litt mer dybde i lydbildet og litt mer tyngde i bassen, uten at diskanten er noe mindre oppløst. Dødt løp mellom Pioneer og Arcam.

Xindak blir en annen historie. Dette er produkter konstruert og laget av en av Kinas mest anerkjente fabrikker. De har klart å tyne nesten maks ut av komponentene sine og nyter godt av billig arbeidskraft. For med CD-spilleren og forsterkeren fra Xindak vokser lydbildet enda en dimensjon.

Pioneer skiller ikke like godt mellom de ulike instrumentene, og sammenliknet med Xindak er bassen litt slankere og mer stresset. Stemmen til Alexandra er ikke så virkelighetsnær, og lydbildet er generelt mindre tredimensjonalt. Den tonale balansen er likevel utsøkt, hvor alt harmoniserer og ingenting stikker seg uønsket ut eller trekker seg tilbake. Det bare mangler litt oppløsning og fundament, men så skal det også nevnes at Xindak-produktene er over tusenlappen dyrere hver for seg. For 10 000 kroner gjør Pioneer-produktene en meget god jobb.

Det norske solistkor
Den som liker a’capella-musikk og ønsker korsang med glimrende lyd, kan løpe og kjøpe plata ”Telling What is Told – Shakespeare Songs” først som sist.

Pioneer strekker kirkeklangen godt utover i lytterommet, og det er inspirerende å høre på. Man må skru opp lydnivået ganske mye, for plata har et generelt lavt referansenivå. Men det er for å gjøre plass til kraftigere vokalprestasjoner som kommer etter hvert. Og da begynner Pioneer-forsterkeren å jobbe på høygir og flate litt ut.

Det låter generelt fantastisk fint, og det later ikke til å være noen mismatch å ha elektronikk til ti tusen kroner og høyttalere til over tjue. Men vi veit at høyttalerne kan enda mer.

Pioneer klarer ikke å matche det formidable kraftoverskuddet til Xindak. Bassangerne blir ikke fullt så godt markert, og det er ikke like god plass mellom solistene. Men produktene vekker likevel følelser, og det er lett å glemme den ellers travle hverdagen når man kan drømme seg bort med denne lydkvaliteten. For intoneringen som er gjort av teknikerne i Air Studios har virkelig hjulpet. Lydkvaliteten er meget fin og velbalansert.

Når vi kobler over til stativhøyttalerne Dynaudio Audience 42, tar Pioneer-produktene igjen mye av forspranget, takket være sin balanserte lyd og gode oppløsning oppover. Dynamikken er fremdeles ikke like god som hos Xindak, men selve opplevelsen av musikk er ikke langt ifra.

Tungrock
Etter å ha sett Nine Inch Nails live på Sentrum Scene, har jeg om mulig blitt enda mer hekta enn tidligere. Yamaha-høyttalerne kobles til igjen, ”Closer” fra albumet ”The Downward Spiral” går i skuffen, og lydnivået vris opp.

De 45 wattene fra Pioneer A6 holder imponerende langt. Pioneer står ingenting tilbake fra Arcam Solo Movie, og feier gulvet med Denon AVR 2307. Basspumpa slår hardt og rytmisk, og alt er tøft. Samtidig er det detaljert, ikke hver dag man hører slik musikk med ordentlig hi-fi-lyd.

Men den som ønsker å spille skikkelig høyt, kan ikke nøye seg med Pioneer-forsterkeren. For i forhold til Xindak blir det litt tamt. Trommeslagene er ikke like kontante, og forsterkeren vakler litt. Den vet ikke helt hvor fokus skal holdes når det skjer for mye, og går i kompresjon. Xindak kan presses enda lenger. Men så er også Xindak-forsterkeren et prakteksemplar av en forsterker, som koster 1500 kroner mer enn Pioneeren.

Konklusjon
Pioneer har med A6 og D6 laget to produkter som passer hverandre meget bra. Denne elektronikk-duoen er både pen å se på og låter fabelaktig.

Lydkarakteren er nøytral, uten å bli overanalytisk. Lydteknikerne i Air Studios har justert produktene til å låte best mulig, og det har de klart fint. Det er fin dynamikk over hele linja, selv i bassen er det relativt god kontroll. Lydbildet er utilslørt og ganske stort, det er fin plass til instrumentene og vokaler låter flott. Selv om forsterkeren er kraftig til å bare være 45 watt, mangler den skikkelig kontroll i dypbassen, og man skal ikke ha for tungdrevne høyttalere. Er du glad i stativhøyttalere, er disse produktene glimrende, selv om man også kan ha ganske store gulvstående.

Prisen tatt i betraktning låter produktene fenomenalt. De danker ut flerkanalsprodukter til samme pris, og utfordrer flerkanalsprodukter til dobbel pris. Enda bedre stereokjøp kan gjøres i prisklassen, men Pioneer er tett opp mot tronen.

Den som ønsker å drive noen vriene gulvhøyttalere kan vurdere å gå opp til Pioneer A9, en stereoforsterker til 8 000 kroner med bare 10 watt ekstra, men med kraftigere strømforsyning og en antatt bedre evne til å drive større høyttalere. Test av denne kommer i neste nummer.