: dynaBel HK4000

Ganske nylig var tusener av nordmenn hjemmeværende med influensa og omgangssjuke og jeg vet ikke hva. Mye tid skal slås i hjel, og filmen blir fort det vesentligste tidsfordrivet, Men det er stor forskjell mellom tidsfordriv og ren og skjær underholdningsnytelse. Skal man bli underholdt, må man ha noe skikkelig. Og det er her ordentlig forsterkerkraft og fullvoksne fronthøyttalere kommer inn i bildet.

Men hvis det totale budsjettet for et hjemmekino-anlegg er 7 000 kroner, hva kan man da forvente av opplevelser? Normalt vil de komplette og kompakte cash-and-carry-anleggene være det nærmeste man kommer hjemmekino med dette budsjettet. – En DVD-spiller med innebygget forsterker, fem bittesmå høyttalere og en subwoofer. For mange holder kanskje dette. Men hvis du vil fylle stua med realistiske lydtrykk, hva da?

Inn på teppet ruller dynaBel HK4000. Sjenerøs forsterkerkraft på 5 x 150 watt. En receiver på 14 kilo. Voksne fronthøyttalere med en masse tilsvarende den i 10 000-kronersklassen. Det eneste som ser skikkelig billig ut er DVD-spilleren. Det er den og, med en utsalgspris på 700 kroner …

For godt til å være sant?
Synet av dette anlegget får en til å spørre seg om det virkelig er mulig. Denne byggekvaliteten er i en helt annen liga enn det er lov å forvente. I denne prisklassen florerer nemlig alt-i-ett-anleggene, med høyttalere av plast og en subwoofer med kabinett av billig spon. En DVD-receiver med lite forsterkerkraft og med høyttalerterminaler som kun tar kabler av sytråd-tykkelse. En stor kontrast til det anlegget som nå er koblet opp i stua.

Greit nok, komponenter og arbeidskraft er billig i Østen, men i dag er dette noe de aller fleste hi-fi-produsenter benytter seg av. Blir vi lurt? Er det virkelig ikke mer penger som skal til for skikkelig håndverk og glimrende kvalitet, og som flytter kinoen inn i stua?

Tar vi en grundigere kikk, er det kanskje ikke så forseggjort likevel. Høyttalerne er riktignok solide og tunge, men terminalene på baksiden er begredelige. Terminalen på den ene bakhøyttaleren løsnet i festet da vi tvang den til litt hardt. Vi testet også denne høyttalerpakka i augustnummeret i fjor, og da var den ene terminalen løs allerede da vi pakket ut høyttalerne. Dette ville vi ikke godtatt av høyttalere av det dyrere slaget.

Fjernkontrollene til receiveren og DVD-spilleren røper også typisk OEM-produksjon. Lett plast, små knapper, liten skrift og veldig dårlig oversikt.

DVD-spilleren
DVD-spilleren ser og føles veldig billig ut. Speilfronten og de blå lysene lurer ingen. Tvert imot har speil og blått blitt en trend for billige, kinesiske produkter. Men den har litt snacks innabords.

På bildesiden har den alle kjente utganger, inkludert komponent- og VGA-utgang. Sistnevnte er av motsatt “kjønn” enn hva som er vanlig, det betyr at man trenger en VGA-kabel med hannkontakt i begge ender. Med begge disse utgangene kan man velge progressive bilder. Det finnes også en rekke bildeinnstillinger, som fargemetning, fargetemperatur og bildeskarphet.

Både 5.1 analogutgang og optisk og koaksial digitalutgang finnes også. I så måte er spilleren spekket.

Receiveren
Høyttalerne har en impedans på 4 ohm, og det er med denne lasten at receiveren yter 5 x 150 watt. I 8 ohm er effekten nede i 100 watt. Fremdeles tilsynelatende kraftig, men ser vi nærmere på spesifikasjonene, er dette med en hel prosent forvrengning. I praksis er det nok heller snakk om 50 watt. Inngangene er begrenset til tre stereo- og en 5.1-inngang, i tillegg til tre digitale koaks-innganger og en optisk. Digitale utganger finnes ikke, for den som ønsker å ta opp musikk til en ekstern digitalopptaker.

En stor vifte sitter på baksiden, men frykt ikke – vi fikk den aldri til å starte. Ingen viftestøy under moderate til lave lydnivåer, så denne finnes kun for å kjøle ned under ekstreme forhold.

Musikk i stereo
Så over til lydopplevelsene. Koblet med analoge kabler til receiveren hører en raskt at DVD-spilleren ikke holder mål som CD-spiller. Det låter bassfattig, lydnivået er meget lavt og dynamikken er dårlig. Madonnas nye live-plate “Confessions Tour” har knapt noe driv i det hele tatt, og stemmen til Madonna låter spiss og livløs.

Men med en god koaksial eller optisk digitalkabel blir det mye bedre. Receiveren er flinkere til å dekode det digitale signalet. Plutselig kommer bassen, lyden blir høyere, og det dynamiske omfanget bedrer seg betraktelig. Madonnas stemmebånd får en mykere og mer organisk fremtoning. Plutselig er det et stereoperspektiv å snakke om, og den fyldige bassen og mellomtonen vi vet høyttalerne har, kommer frem.

Basspumpa går nokså kontant og taktfast. Det mangler i hvert fall ikke på kvantitet her. Og selv om bassen er farget, litt monoton og lite nyansert i forhold til mer påkostete komponenter, er gjengivelsen av dette toneområdet fullt godkjent.

Den mest iørefallende svakheten finnes i diskanten. Det låter litt innestengt i toppen. En matt diskant som her, gjør at Madonna låter litt maskulin, cymbalene er ikke luftig nok, og stereobredden er litt snever. Så er ikke diskanten og mellomtonen helt riktig tidsmessig. Dette kommer av begrensede ressurser, ikke minst i delefilteret. Men det skal også sies at vi aldri hadde forventet noe mer til denne prisen. Høyttalerpakka koster bare 2000 kroner komplett, og det er nesten gratis.

Surroundlyd
Vi kan like gjerne fortsette med Madonna i surround, for livealbumet består også av en DVD, mikset i DTS 5.1-surround.

Brettet ut i alle kanaler blir lydbildet nødvendigvis større. Og det er mer massivt enn hos de små cash-and-carry-anleggene som preger prisklassen. Men noe skjer. Lydkarakteren forandres dramatisk. Dekoderen i receiveren klarer tydeligvis ikke å dekode flerkanalslyd like bra som stereo. Det låter plutselig ganske hardt i mellomtonen og diskanten. Bassen blir slankere. Den fylden vi fikk i stereo er ikke der lenger i samme grad.

Stemmen til Madonna er nå spissere og mindre fyldig. Bassrytmene er ikke like feite. Og skrur man lyden opp mot “festnivå“, kvitterer receiveren med merkbar forvrengning. Den trives best ved normalt lyttenivå.

Film i surround bærer preg av samme lydsignatur. Stemmen til Arnold Schwarzenegger i Terminator 2 og 3 er litt for slank og spiss for undertegnede. Mammuten i “Istid 2” mangler også litt testosteron. Og lysere stemmer låter ganske krast.

Men igjen, for et massivt lydbilde med en god del kraft er det nok ikke mange alternativer i prisklassen. Man får også mer bass ved å investere i en subwoofer.

Sammenliknet med alt-i-ett-anleggene vi har testet før, er det mye mer kraft her. For den som først og fremst bryr seg om lydtrykk, er dynaBel i mesterligaen! Subwooferene til alt-i-ett-anleggene har dessuten ofte dårlig timing og henger på slep etter høyttalerne. Det problemet har man ikke her, hvor det er nok bass i høyttalerne til at man egentlig ikke trenger subwoofer. Men for den som ønsker en mer ømfintlig håndtering, spesielt i øvre mellomtone og diskanten, finnes det noen alt-i-ett-anlegg som gjør jobben bedre. Bare man finner et hvor suben integreres godt nok. For en mer delikat og musikalsk lydgjengivelse kan vi for eksempel anbefale Kef KHT 2005, med god og rimelig elektronikk fra eksempelvis Yamaha, Pioneer, Denon eller Marantz. Prisen vil da fort bli det dobbelte av hva dynaBel-anlegget koster, men gir igjen i form av ren lydkvalitet. Bare ikke med samme lydtrykk.

Lite brukervennlig receiver
Senterhøyttaleren takler ikke bass spesielt bra, så den må settes til “small” i receiverens oppsettmeny. Da blir bakhøyttalerne også automatisk satt til dette. Det er dumt, for hva hvis man har en stor senterhøyttaler og små bakhøyttalere? Det går ikke an å differensiere dette i oppsettmenyen. Videre kan man heller ikke stille forsinkelse til senterhøyttaleren, så sørg for at den har nøyaktig samme avstand fra øret som fronthøyttalerne. Bakhøyttalerne kan justeres, men kun i form av millisekunder. Da er det godt å vite at én meter tilsvarer tre millisekunder.

Receiveren har skjermmeny, som bør brukes for å få best mulig oversikt i oppsettmenyen. Den er ganske enkel og ikke den mest oversiktlige vi har sett. Det er irriterende at man ikke kan stille avstand og lydnivå til hver høyttaler via denne, men må bruke egne knapper på fjernkontrollen.

Bildekvaliteten
Unngå kompositt- og s-video, og DVD-spilleren gir gode nok bilder for et tv-apparat av normal størrelse. Fargene er nøytrale, og hvis du skulle ha en tv som heller den ene eller andre veien hva gjelder fargetemperatur, så har spilleren mulighet for å kompensere for dette. Terminatrix’ drakt i “Terminator 3” er rød og fin, og hun har en nøytral ansiktsfarge. Ikke noe vinrødt fargestikk.

Vi kunne likevel tenke oss enda rikere bilder. Ikke i form av farger, men i form av svartnivå. Skyggeområdene er mer grå enn svarte, og det frarøver også inntrykk av dybde i bildet. Ansiktene blir også litt grå i huden.

Skarpheten er ganske bra, men det er en del støy i bildet. Faktisk såpass at vi anbefaler å sette skarpheten ned på minimum i oppsettmenyen, slik at støyen blir mindre sjenerende. Det går utover detaljnivået – brannbilen Terminatrix kjører mangler glans og markerte kanter. Men på skjermer under 37 tommer er det godtatt. Større skjermer avslører for mye.

“Istid 2” avslører en del linjeflikker i progressiv modus. Spesielt når kameraet zoomer ut fra isflakene som flyter i vannoverflaten. Skarpe kanter som beveger seg sakte har en tendens til å flikke litt i progressiv modus, og spesielt med denne spilleren. Kun dyrere spillere klarer denne jobben skikkelig, og da lønner det seg å ikke aktivere progressive bilder fra dynaBel-spilleren.

Konklusjon
Konklusjonen må være at dette anlegget faktisk gir mye for pengene, tross sine mangler. Lydbildet er stort, og spesielt i stereo er det ganske så innbydende, spesielt med populærmusikk.

Surroundlyden er det litt verre med, receiverens dekoder er ikke bra nok, og tilspisser lyden. Det låter unaturlig hardt. Høyttalerne gir masse for pengene, men fortjener bedre receiver.

DVD-spilleren gjør det den skal for pengene, verken mer eller mindre. Bildene er helt greie, men bare på tv-er under 37 tommer. Større skjermer avslører for mye støy.

Vi anbefaler gjerne høyttalerpakka til 3000 kroner, men med f.eks. Yamaha RX-V559 flerkanalsreceiver og DVD-S657. Det hever den totale prisen opp til rundt 8000 kroner, men er vel verdt det.