: Philips 58PFL9956 Cinema 21:9

TV-modellen med 21:9 format er nå inne i sin tredje generasjon, og Philips er fortsatt alene om å tilby skjermer av denne typen.

Philips-TV-en er tiltenkt de som irriterer seg over svarte striper over og under bildet når de ser favorittfilmene på TV-skjermen hjemme. Disse oppstår fordi noen filmer har et originalformat som er bredere enn selve TV-en. Spesielt kommer mange Hollywood spillefilmer i formatet 2,35:1 som er vesentlig bredere enn 16:9.

På kino er det en smal sak å  projisere bildet i ønsket størrelse og format, men på en TV-skjerm møter man naturligvis en del fysiske utfordringer. Siden skjermen har et fast 16:9 format må bildet kuttes på sidene, eller legges til svarte striper over og under for å få med all bildeinformasjonen.

Cinema 21:9

Cinema 21:9-skjermen, eller 58PFL9956 som er det egentlige modellnavnet, har en skjermdiagonal på 58 tommer med bredde/høydeformatet 21:9. Dette gjør at den  omtrent like høy som en vanlig 46-tommer, men nesten 50 % bredere! Bredden er tilsvarende en 64-tommer 16:9 TV og gjør at bilder i kinoformat kan fylle hele skjermen.

Ekte LED-baklys

Bak det ekstra brede bildepanelet som er levert av Sharp, sitter det tett i tett med lysdioder som tennes og slukkes i takt med handlingen på skjermen. På denne måten kan skjermen være blendende lys og helt mørk samtidig. Dette er en vesentlig forskjell mot vanlige kant-Led tver, som må ha en viss statisk lysmengde over hele skjermen. Bak-LED teknologien gir  derfor mye bedre lyskontroll, og vesentlig større kontrastomfang. Ulempen er at skjermen blir noe tykkere, men Philipsen er med sine 4 cm heldigvis ikke avskrekkende tykk.

Utvendig,på oversiden og sidene på selve TV-en sitter også Philips egen Ambilight omgivelseslys, som skifter farge i takt med innholdet på skjermen. Hensiktet er å gi en større kontrast gjennom å lyse opp veggen bak TV-en i samme farge som innholdet. I bildemenyen kan du selv gå inn og justere hvor sterkt lyset skal være og hvor hyppig det skal skifte, eventuelt slå det helt av. Jeg er litt delt i mitt syn på denne finessen: På heseblesende actionfilmer med hyppige sceneskifter synes jeg det blir forstyrrende, og foretrekker å slå det av. På mer saktegående naturprogrammer derimot, og ikke minst musikkvideoer som har en mer statisk fargebruk, synes jeg helt klart det bidrar til å forsterke stemningen.

Mangler Moth-filter

Philips har tatt bruk hele sitt arsenal av bildeforbedringer i 58PFL9956, unntatt en. Det spesielle Moth-filteret som ble introdusert på årets toppmodell 46PFL9706, som gir et enestående kontrast- og svartnivå samtidig som det begrenser refleksjoner, glimrer med sitt fravær på 21:9 utgaven. Det er unektelig synd, for er det en skjerm som virkelig kunne dratt nytte av teknologien så er det en TV i dette formatet. Cinema-skjermen har likevel en ganske matt overflate og har lite problem med refleksjoner, men filteret hadde utvilsomt gjort noe for svartnivået, som er bra, men ikke sensasjonelt slik vi erfarte med 46PFL9706.

Bildekvalitet

Dette er en TV skreddersydd for filmtitting, og det er ingen tvil om at den gir best resultat med nettopp det. Sleng på den ferske Blu-ray utgaven av Star Wars-filmene, eller for den saks skyld hvilken som helst film i 2,35:1 format, og du kan glede deg over et spektakulært, lyssterkt og levende bilde som fyller hele skjermen. Takket være det store bildepanelet med LED-lys på baksiden, får man en kontrast og et svartnivå i toppklassen. Gjengivelsen av 3D-filmer er også suveren, ikke minst takket være den overlegne lysstyrken, som bevarer trøkken i bildet selv med mørke 3D-briller foran øynene.

Med 58PFL9956 får vi både størrelsen, kontrasten og fargegjengivelsen som vi savnet fra lillebroren 50PFL7956 da vi testet denne. Mens lillebror gjør seg best på 3 meters avstand, gir Platinum-modellen  godt resultat helt ut til 5 meter. Mye over det bør man vurdere en skikkelig projektor og lerrett.

Virkningen av en ekte bredformat-skjerm er først og fremst at bildet blir mer behagelig å se på enn en tradisjonell storskjerm. Med et bredere synsfelt, og uten svarte striper som forstyrrer, får bildene fra Cinema-skjermen et veldig realistisk preg over seg, og vi legger bedre merke til detaljer ute på flankene. Dette var spesielt tydelig med filmer som Terminator 2, hvor detaljer som ellers er lette å overse kom tydelig frem.

Fordelene med Philips-skjermen er likevel mest fremtredende på materiale den går overens med. På filmer og TV-innhold med vanlig 16:9 format kommer svakhetene frem. Da må TV-en enten strekke ut bildet og kutte i over og underkant, eller ty til svarte striper på sidene.

Formatutfordringer

En annen utfordring for Philips-skjermen er at Blu-ray filmer med 2,35:1 innhold kommer med svarte striper innebygd i bildesignalet. Derfor går store deler av den tilgjengelige oppløsningen på plata med til å vise, ja du gjettet det, svart! Av de 1920 x 1080 tilgjengelige pikslene er det bare

Philips tar den aktuelle bildeinformasjonen og skalerer den opp til å passe skjermoppløsningen på 2560 x 1080p. Og selv om den nyeste Cinema-utgaven løser oppskaleringsjobben på en svært bra måte, og er synlig skarpere enn de to forgjengerne – mister vi litt av HD-følelsen når bildet blåses opp på denne måten. Sammenlignet med for eksempel en 64-tommer plasma hvor bildet vises uskalert, blir Philips bildet litt dusere og mindre skarpt på grunn av oppskaleringen, mens plasmaen, som vises bilder riktig piksel for piksel, i praksis fremstår som skarpere. Dette understreker bare at vi gjerne skulle hatt et Blu-ray format hvor filmene hadde full bredde og oppløsning (2560 x 1080p) i utgangspunktet.

Konklusjon

Philips-skjermen er ikke for alle – det superbrede formatet er best egnet for Hollywood-spillefilmer, og kommer ikke til sin rett på vanlig fullskjerm 16:9 innhold, hvor bildet må kuttes og strekkes for å fylle skjermen. Men om favorittmaten er film i ekte cinemascope-format, kan vi trygt anbefale 58PFL9956, som utvilsomt er blant de mest underholdende TV-ene vi vet om!