Jeg har alltid hatt visse fordommer mot produsenter som lager både høyttalere og elektronikk. Selv om noen er flinke til det meste, lønner det seg – akkurat som i idrettsverdenen – ofte å spesialisere seg innen én bestemt gren. Men også her finnes det unntak. Det er ikke lenge siden jeg fikk se en basketspiller på tv sette ny rekord i høydehopp, med over to meter på første forsøk. Og med måpende høydehopp-proffer som tilskuere …
Uansett. I T+A sitt tilfelle er fordommene helt ubegrunnede. Den tyske produsenten er kanskje mest kjent for sin innovative elektronikk, men startet faktisk med høyttalere. Det var visst først når de ikke kunne finne elektronikk som matchet høyttalernes kvalitet, at de begynte å lage den selv. I dag er T+A det vi kaller en totalleverandør av hi-fi-produkter, med et sortiment som strekker seg fra CD-spillere, forsterkere og surroundprodukter, til høyttalere i alle størrelser.
Voksen gulvhøyttaler
TS 300 er en modell i den nylig lanserte Criterion TL-serien. Blant andre T+A-høyttalere finner vi Criterion TCI 3R som redaktør Svendsen lenge har sverget til, særlig når det gjelder BASS. De svære høyttalerne spiller vanvittig stort, vanvittig høyt og vanvittig dypt, mye takket være den spesielle bassløsningen med transmisjonslinje – en innvendig kanal i kabinettet som gir dypere og mer lineær bassrespons. Dette prinsippet er også brukt i den halvparten så dyre TS 300, selvfølgelig i en noe nedskalert versjon. Likevel har den gode forutsetninger for å være det vi kaller «en komplett høyttaler».
Etter vår erfaring er det nemlig i prisklassen over 20 000 kroner at god hi-fi begynner å smake av high-end, i den forstand at lydopplevelsen blir mer fullkommen. Her finner vi glimrende høyttalere som System Audio Ranger, Dynaudio Focus 220 og Gallo Reference 3.1, som alle gir en forsmak på hvordan et ekte, virkelig svinedyrt high-end-anlegg kan låte.
Mens rimelige høyttalere fint kan briljere på enkeltområder som bass, mellomtone og diskant, er det helheten som teller når vi begynner å snakke om dyrere høyttalere. Sammenhengen og balansen i lydbildet gjør at høyttalerne i større grad forsvinner, og vi lytter mer til musikk enn til «lyd». Voksne høyttalere har i tillegg det viktige fundamentet i bunn, som legger grunnlaget for realistisk dynamikk og størrelse, på stemmer så vel som instrumenter.
Vi har ennå til gode å høre en billig høyttaler som klarer å gjengi tyngden til et Steinway-flygel, eller kraften fra et helt symfoniorkester. Og du får ikke den fulle og hele sannhet med en høyttaler til 20 000 kroner heller. Men hvis du virkelig er glad i å lytte, er det i denne prisklassen du bør begynne letingen.
Konstruksjonen
25 000 kroner kan virke som mye penger å betale for et par høyttalere, men så er det heller ikke noe problem å se hvor pengene er brukt i konstruksjonen. T+A utvikler sine egne høyttalerelementer, og i TL-serien har de brukt et materiale kalt Greycone. De grå membranene er laget av trefiber og grafitt, som til sammen skal gjøre dem meget lette og stive. I mellomtone-elementet finnes det i tillegg spesielle riller som skal dempe egenresonansen ytterligere. Diskanten er av ringradiatortypen med membran i silke, og skal ha svært bred og lineær frekvensrespons. Også denne er laget spesielt for TL-serien.
Selve kabinettet er et kapittel for seg. Elegant buet på utsiden, og kraftig forsterket på innsiden. Kanalen (eller transmisjonslinjen) som fører baktrykket fra basselementene ned og ut i munningen foran, hjelper også til med å stive opp kabinettet betraktelig. Her er det i all hovedsak elementene som lager lyd, uten et spinkelt kabinett som ellers kunne ha farget eller ødelagt klangen.
Lydkvaliteten
Det finnes mange høyttalere, selv i denne prisklassen, som forsøker å imponere lytterne med massevis av diskant. Alle som har lekt seg litt med Treble-justeringen på forsterkeren hjemme, vet at mer diskant gir inntrykk av klarere og mer oppløst lyd. Et triks som også brukes hos mange elektroforhandlere (i tillegg til å skru bassen på maks).
Fellesnevneren for slike høyttalere er at de kan bli slitne å lytte til i lengden. Da er det bedre med en høyttaler som ikke legger til mer enn det som skal være der, og som kan gjengi blåse- og strengeinstrumenter for full kraft uten at det skingrer i ørene. Ekte musikk gjør jo ikke vondt, bare godt!
Disse T+A-ene må likevel ikke oppfattes som tamme, for det er de ikke. Derimot har de en avslappet lydkarakter som gjør dem en fryd å lytte til. Gjerne flere timer av gangen. Vi hadde forventet at bassgjengivelsen skulle være høyttalernes største styrke, men de har langt mer å bidra med. Mellomtonen er faktisk noe av det beste vi har hørt i dette prisleiet!
Enten det er Keith Jarrets klaver eller Diana Kralls deilige stemme som blir gjengitt, blir vi grepet av den naturlige klangkarakteren fra disse høyttalerne. Vi kan både høre og føle vekten av hver enkelt tangent, og stemmegjengivelsen er så rå at vi kunne mistenke at de var koblet direkte til Dianas stemmebånd. På dette området må til og med de krystallklare Soavo-ene fra Yamaha se seg slått.
Grunnlaget for den fyldige klangen finner vi lenger ned i frekvens, der de to basselementene sørger for fundamentet. Bassen går ikke bare svært dypt, men er også meget lineær. Høyttaleren favoriserer ikke enkelte frekvenser slik en bassreflekskonstruksjon vanligvis gjør. Mens noen høyttalere får det til å høres ut som bassisten står med polvotter, er det snerten basskontroll som er stikkordet her.
T+As lange erfaring med transmisjonslinjer har tydeligvis gitt resultater, for en såpass mektig, men samtidig kontrollert bass er sjelden vare fra høyttalere av denne størrelsen. Like hardtslående som Klipsch RF83 er T+A-ene riktignok ikke, og de kan heller ikke spille like øredøvende høyt som de elleville amerikanerne. Men de har atskillig mer finesse og er mer behagelige å lytte til i lengden.
T+A mot referansen
I løpet av testingen så vi oss nødt til å kalle inn vår referanse ved 20 000-kroners-merket, nemlig Mentor 6 fra Dali. De danske høyttalerne er av toveis-konstruksjon med både dome- og båndelement i diskanten. To 6,5 tommer store elementer deler på jobben med å gjengi bass og mellomtone. Daliene har en svært utstrakt og finkornet diskantgjengivelse, i tillegg til en dynamisk og dyptrekkende bass. Klangen har et generelt varmt og fyldig preg, men i sammenligning med T+A-ene avslører de seg som litt slanke i mellomtone-området. Kvinnestemmer låter helt glimrende fra Dali, men så fort vi introduserer dypere stemmer, er tyskerne overlegne. Med en helt annen autoritet, og samtidig bedre balanse i stemmegjengivelsen.
Her drar TS 300 helt klart fordel av å være en ekte treveis-høyttaler. I stedet for å fordele den mest følsomme delen av frekvensområdet på flere elementer, har den et dedikert mellomtone-element som tar seg av jobben. Dette gir bedre sammenheng og balanse enn Daliene, som nødvendigvis får en litt bråere overgang mellom de kombinerte bass-/mellomtone-elementene og diskanten. T+A låter simpelthen mer ekte, og er således vel verdt prisforskjellen på 6000 kroner i forhold til Dali.
Hvilken forsterker?
På papiret oppgir T+A en følsomhet på 86 dB, og TS 300 oppleves heller ikke som spesielt lettdrevne i praksis. Og selv om de leverer et fjellstøtt lydbilde på normal lydstyrke, er det på litt friskere volumsetting at ting blir virkelig moro! Dette er med andre ord en høyttaler som setter ekstra pris på stabile og kraftige forsterkere. Vi tenker i retning av muskelforsterkere som Hegel H200, Densen B-150 eller NAD M3. Anledningen bød seg dessverre ikke til å teste høyttalerne med elektronikk av samme fabrikat, men vi finner heller ingen grunn til å fraråde et komplett T+A-anlegg for de som kan tenke seg det.
Magefølelsen sier at de integrerte forsterkerne PA 1230 R og PA 1530 R bør kunne være en nokså skreddersydd match. Og mens 1230-modellen passer best prismessig, er det nok den kraftigere 1530 (Svendsens favoritt) som virkelig får ting til å svinge. Vi registrerer også at T+A har et par nye produkter på vei, deriblant digitalforsterkeren Power Plant som ser ut til å gi mye effekt for pengene. Dette kan være en spennende match som vi sikkert skal forsøke å komme tilbake til.
Konklusjon
Jo høyere pris, jo flere konkurrenter, men disse T+A-ene bør absolutt stå på lista hvis du vurderer nye høyttalere over 20 000 kroner. Hvis du er like allergisk mot spisse s-lyder og skingrende diskant som oss, er disse høyttalerne som balsam for sjelen! Vi vil i tillegg trekke frem den særdeles gode sammenhengen i lydbildet, den glassklare mellomtonen og den dype og kontrollerte bassgjengivelsen som gir et fundament du bare kan glemme fra rimeligere høyttalere. Ergo bør de ikke høres uten å ha dekning på kontoen …
