TEST: Panasonic Lumix GH5 II

Sammen med Canon, startet Panasonic en liten revolusjon, da de inkluderte videooptak i systemkameraer. For Panasonics del handlet det om Lumix GH1, mens Canon tok markedet med et brak, med EOS 5D Mark II. Begge kunne ta opp video i 1080p, noe som var enestående og helt nytt for et systemkamera.

Litt over 10 år senere har utviklingen gitt oss 4K-video og betydelige forbedringer i ytelse og bildekvalitet. Panasonic kom til femte generasjon i GH-serien – GH5, i 2017, bortsett fra en spesialutgave for video kalt GH5s, har det ikke kommet andre oppdateringer til GH5 enn fastvareoppdateringer.

Men Panasonic har allerede annonsert etterfølgeren GH6, uten å avsløre helt hva som blir nytt. Mens GH6 lar vente på seg, har de gjort noen mindre oppdateringer på GH5, som nå heter GH5 II.

Det er ingen store, revolusjonerende oppdateringer her, kameraet er 98 prosent likt forgjengeren, og bortsett fra romertallene og en ildrød opptaksknapp, ser man heller ikke forskjell på et GH5 og mark II-utgaven. Kjenner vil kanskje legge merke til at pekeskjermen er litt mindre, til gjengjeld er den skarpere.

For det er innvendig endringene har kommet. Bildebrikken er den samme i mFT-format med 20 Mp og bildestabilisering (opp fra 5 til 6,5-trinn), men den har fått et nytt antirefleksbelegg, som demper strølys og ghosting bedre.

Autofokusen har fått forbedret algoritme med raskere og mer presis øye-, og ansiktssporing, og kameraet har V-Log L som standard. Det kan også ta opp 10-bits video internt, opp til 50 fps i UHD 4K og 25fps i DCI 4K.

Forbedrede videofunksjoner

En ny Venus-prosessor i GH5 II gjør at kameraet også kan ta opp video i 10-bit UHD 4K/25p, med 4:2:2 ALL-I og 400 Mbps , og sende alt ut til en ekstern opptaker, samtidig som det lagrer opptaket på ett av to – eller begge – minnekortene internt.

Sammenlignet med GH5 som klarer opptil 8-bit 4:2:2 4K/25p, er det et fremskritt.

Kameraet kan også ta opp anamorfisk i 6K (4992 x 3744), og støtter naturligvis 8-bits 4K-opptak, samt 1080HD, og både H.264, H-265, All-I og Long GOP kodeker. Man kan velge 24, 25 og opptil 50 fps, i PAL. Det kan også vise eksponeringsnivået i prosent, relativt til grått, med Luminance punktmåling, som man kan lese av i søkeren eller på skjermen.

Det har dog ikke råvideo ut, det kan hende Panasonic venter med det til GH6 er klar.

Forbedrede bruksegenskaper

For de som primært bruker kameraet som videokamera, er dette som musikk i ørene, men det er ikke bare videoegenskapene som er oppgradert.

For kjennere av GH5 og forsåvidt Lumix S1H, er det ikke mye annet som er nytt på GH5 II. Kamerahuset er det samme med programhjul til høyre for søkeren, og selvutløser, bracketing og serieopptak m.m. på et hjul til venstre for søkeren. En styrepinne bak og et innstillingshjul i tillegg til det øverst bak, og det ved utløserknappen, gjør kameraet veldig konfiguerbart.

De fleste knapper og innstillingshjul kan nemlig programmeres av fotografen, som også har fått en ny skjermvisning på manuelt videopptak, lignende det man finner på Panasonics Varicam proffkameraer.

En annen ting som er nytt, er live strømming fra kameraet over wi-fi, rett på nett, hvor man kan strømme rett på YouTube i en helt annen kvalitet enn man får til med mobilen. Hvis man har en PC eller Mac, kan man bruke Lumix Network programvaren, for å strømme til et nettverk, dog kun i 1080 HD.

I en kommende fastvareoppdatering, lover Panasonic at man skal kunne strømme via en USB-tilkoblet mobil også.

Andre forbedringer

Alle som har fotografert med et GH5, vil umiddelbart kjenne seg igjen. For erfarne GH5-fotografer vil det bare ta noen minutter å gjøre seg kjent med de nye funksjonene. Kamerahuset er det samme, værtettede, robuste og oversiktlige som før. Skjermen er fire mm mindre diagonalt, men skarpere med lytt høyere oppløsning og bedre lysstyrke.

Den fine 3,68 M OLED-søkeren, har også fått en mindre oppdatering i form av en kjærkommen dobling av oppfriskningsfrekvensen til 120 hz.

Batteriet er forresten nytt. DMW-BLK22 er litt kraftigere enn forgjengeren, men det har ikke gitt kameraet noen større forbedring i antall eksponeringer per lading. Tallene er fremdeles 410 bilder, etter den japanske CIPA-standarden.

Bildekvaliteten

Det er ikke mulig å fastslå om bildekvaliteten er forbedret, sammenlignet med GH5. Tross alt er det bare antirefleksbelegget som er forskjellig, og kanskje noe tweaking foregår i den nye bildeprosessoren, men siden jeg ikke hadde et GH5 liggende for a-b-testing, fikk jeg ikke sammenlignet direkte.

Heldigvis hadde jeg bildene fra testen av GH5 i 2017 liggende å sammenligne med, og basert på det, trekker jeg konklusjonen at bildekvaliteten er den samme som du kan lese om i testen av GH5:

Panasonic Lumix GH5

Men jeg opplever at autofokusen er mer responsiv på stillbilder. Den låser raskere og følgefokusen fungerer bedre på bevegelige motiver enn før. På videoopptak skal jeg innrømme at jeg er usikker på om det i det hele tatt er noen forbedringer på autofokusen. Men med den medfølgende 12-60mm zoomen, fungerte autofokusen upåklagelig.

Om videokvaliteten er bedre på GH5 II, avhenger fullstendig av hva slags bit-dybde og kodek man velger, samt etterbehandlingen. Men jeg opplevde videokvaliteten som strålende på 10-bits video med H.265 kodek, og jeg mener også at bildedynamikken kan være forbedret med så mye som et trinn, sammenlignet med GH5.

Konklusjon

Panasonic Lumix GH5 II er ingen stor og betydelig oppdatering av GH5. Til det er de nye funksjonene for få, og for lite gjennomgripende. Men det hersker neppe noen tvil om at en del fotografer vil se på 4K/50p0-bit 4K/50p, som et fremskritt. Gledelig nok har prisen falt siden introduksjonen av GH5, og GH II er derfor blitt et meget godt kjøp i denne klassen. Spesielt fordi nettopp videoegenskapene er mer omfattende, enn på de fleste kameraer i samme prisklasse. Videofotografer kan knapt finne et bedre egnet kamera til prisen.