TEST: Rotel Michi X3

Det er fristende å kalle Michi et nytt, high-end undermerke av japanske Rotel, selv om navnet først dukket opp i noen high-end-produkter i 1991. I 2019 ble Michi-navnet gjenopplivet, med forsterkersettet P5 og M8, og dessuten stereo effektforsterkeren S5. Og nå med et par nye integrerte forsterkere kan man endelig kalle det en familie. Michi X3 er den minste og rimeligste, men det betyr slettes ikke at den er noen smågutt.

200 watt

Michi-produktene er nokså minimalistiske utenpå, men bygget som tankser. Det samme gjelder X3. Minst i familien, men likevel heftig bygget, og med 200 watt under panseret (350 watt i 4 ohm). Den er 2 cm bredere enn normalt, som gir den et ganske ruvende ytre. Og med nesten 30 kilo på badevekta oser den byggekvalitet som få andre.

Råflott utseende

En av mine favoritter i prisklassen, Hegel H390, ser temmelig grå og trist ut ved siden av Michi X3. Som har nydelige, avrundede, nesten sømløse kanter og med kjølefinner på sidene, diskré skjult bak glatte sidevegger. Det store, flotte displayet lyser gjennom en svart glassplate som dekker fronten av forsterkeren.

En titt oppi forsterkeren avslører en enorm, skjermet ringkjernetrafo, heftige kondensatorer og et meget ryddig dual mono kretsutlegg.

Forsterkeren har innebygd digitalkonvertering fra AKM (AK4490), som støtter digitale oppløsninger opptil 32-bit / 768 kHz. Og har du noen sære DSD musikkfiler, så kan du spille av slike med inntil 11,2 MHz. Så, ja, allsidig der altså.

Ethernet

Forsterkeren er utstyrt med en Ethernet-kontakt for internettilkobling. Men dessverre kan ikke denne brukes til strømming av musikk. Den er nemlig bare til oppdatering av fastvare, samt fjernstyring over nettverk (IP-kontroll).

Bluetooth

Faktisk har Michi-produktene bare én måte å strømme musikk på, og det er med Bluetooth. Ja, du leste riktig. Tanken er vel kanskje at det skal være en brukervennlig måte for andre familiemedlemmer å spille av musikk på, når entusiasten er bortreist. Men det er likevel merkelig å lage en såpass påkostet forsterker med digitalkonvertering, men uten noen skikkelige strømmemuligheter. Her kunne de godt kostet på seg AirPlay eller Chromecast som minimum, gjerne også Roon-støtte.

Innganger

Ellers har forsterkeren plenty med innganger. Av analoge finner vi tre ubalanserte i tillegg til en balansert, og dessuten en platespillerinngang for MM-pickuper.

Digitale innganger finnes det også mange av, deriblant flere optiske og koaksiale, og dessuten en høyoppløst USB-DAC-inngang (USB-B). Ut av esken er denne satt til Audio Class 1, som begrenser den til 96 kHz oppløsning. Du må inn i oppsettmenyen og sette denne til Audio Class 2, for å gjøre den kompatibel med høyere samplingfrekvenser.

Lyden av Michi X3

Med et så nydelig gjennomført kabinett, skulle man kanskje tro budsjettet som var igjen til lydkvalitet var begrenset. Tro om igjen.

I testperioden har fått kost meg masse med Sonus faber Olympica III, som jeg kan avsløre med én gang er en knallbra match med Michi X3. Men jeg har også heldigvis fått muligheten til å leke meg med de råtøffe JBL HDI 3800. Som, vil jeg påstå, er en enda bedre makker! I hvert fall om du liker det rått og tøft.

Med Macbook-en tilkoblet USB-kontakten tar Michi X3 på seg silkehanskene når den eksperimentelle jazzartisten Esperanza Spalding synger over nokså dissonante kontrabass- og korsamplinger på Formwela 1. Det er rart at såpass merkelig musikk kan låte så yndig og vakkert, og mye av det har med forsterkeren å gjøre.

Klangfargene ligger lag på lag, og kontrabassen låter ytterst troverdig gjennom Sonus faber-høyttalerne. Stemmen til Spalding har både luft og bra med energi i brystklangen. Det hele faller på plass som et lydmessig puslespill, hvor jeg føler at musikken går opp i en høyere enhet.

Flygel

Det fortsetter med det fine flygelet til Max Richter på Prelude 2. Med stor bunnklang og nydelige overtoner fra pianotonene. Og når celloen kommer inn midt i stykket, kjenner jeg gåsehuden kryper nedover armene. Det låter fantastisk bra, og jeg sitter og tenker at det må da være bortkastet å gi noe mer penger for en forsterker.

Det skal sies, at da jeg koblet over til den tre ganger dyrere Devialet Expert 250 Pro, så vokste lydbildet ytterligere i størrelse, og flere lag med luft kom til. Men poenget står likevel, at med X3 får du faktisk hele opplevelsen.

Flytter fjell

Med JBL HDI 3800 får man virkelig høre hva som bor av krefter i Michi X3. Billie Eilish er blant få popartister hvor man som regel får veldig god lyd, og Lost Cause er intet unntak. Her er det dynamikk i store monn, og du verden for en dypbass!

Jeg skrur opp lyden til 70 og stålsetter meg. Heftig. Fett. Deilig. Bassrytmene forplanter seg i sofaen og i kroppen. 75. 80. Ingen tegn til at forsterkeren roper etter hjelp. 85. 90. Herregud. Nå er det så høyt, at det durer i kroppen så det nesten er kvalmende. Men det er aldri hardt og skarpt. Forsterkeren stopper på 96, og jeg dristet meg til å være innom det lydnivået i noen sekunder. Ingen forvrengning. Bare steintøft!

Se presentasjonsvideo av Rotel Michi X3 over.

 

Jeg vil ikke anbefale å lytte på disse lydnivåene, men at forsterkeren holdt kontrollen her var mektig imponerende.

Hegel H390 er på sin side tilsvarende kraftig, og fremdeles en superb forsterker. Lydkvaliteten mellom de to er ikke så annerledes, men det er et lite mer snev av varme i Michi-en. Det som imponerer meg er at Rotel med Michi X3 har klart å få til denne lyden sammen med et så lekkert utseende, at jeg ikke kan skjønne hvordan den ikke er vesentlig dyrere enn den traustere Hegelen. Faktisk er X3 den rimeligste av de to, og det er vanskelig å skjønne. Vel, bortsett fra at Hegelen kan strømme musikk via både AirPlay, Spotify Connect og etter hvert også Roon. Akkurat det burde Rotel hatt på plass også.

Konklusjon

At Rotel Michi X3 er den minste forsterkeren under Michi-paraplyen betyr slettes ikke at den er liten. Den er nemlig både stor, tung og herlig kapabel. Med 2 x 200 watt i 8 ohm og hele 350 watt i 4 ohm driver den hva det skal være. Og den gjør det med ynde når musikken krever det, og den reneste råskap når det dikteres.

Her får du sånn i pose og sekk, at det er fristende å svare «alle!» når noen spør hvem forsterkeren er laget for. Den bryr seg nemlig fint lite om musikksjanger eller høyttalere. Her kommer musikken ut som den er spilt inn, og det med fullstendig stålkontroll.

Glimrende digitalkonvertering og et vell av digitale innganger kommer meget godt med. Men hvorfor i all verden begrense strømming til bare Bluetooth?