Etter at Googles mobiloperativsystem Android til sist ble tilpasset større skjermer og nettbrett, har markedet eksplodert. Et hvert elektronikkfirma vi har hørt om, og noen til, slipper nå sine egne apparater for å få en del av kaken. Men i ærlighetens navn er de fleste til forveksling like. De har alle mer eller mindre samme programvare og samme firkantede form, og hvor man som best kriger om hvor tynn det går an å produsere og hvilke tilkoblingsporter som finnes.
Men det har vært merkverdig stille fra giganten Sony. Nå har de imidlertid lansert to nettbrett som får en til å heve øyenbrynet. Den ene er den merkelige sammenleggbare Tablet P med sine to skjermer, og den andre er Tablet S som også har et unikt format. Til forskjell fra de fleste andre som gjøres så flate og tynne som mulig, er Tablet S kileformet. Det lyder dumt, men resulterer faktisk i at den ligger bedre i hånden, i hvert fall i liggende format. Og legger man den på bordet får man automatisk en bedre vinkel både for å se på skjermen og for å skrive.
Maskinvaren
Derimot virker brettet til å være et rent ingeniørprodukt som glemte å ta omveien via designavdelingen. Man kan ikke direkte kalle det elegant, og det føles plastaktig og billig å ta i. Det er overraskende da Sony jo pleier å levere elegante produkter som føles eksklusive. Under den høyre kanten sitter strømbryteren og volumknappene. På den ene siden er det ingen fare for at man kommer bort i dem ved et uhell, mens man på den andre siden må lete etter dem med fingeren når de skal brukes.
Skjermen er med sine 9,4 tommer betydelig mindre enn konkurrentene Samsung Galaxy Tab 10.0 og Apple iPad 2. På den andre siden er den like høyoppløst og like bra som Samsungs, noe som betyr at det faktisk ikke gjør så mye. Størrelsesmessig er den i samme klasse, bortsett fra at den som sagt er mye tykkere. Vekten ligger et eller annet sted midt i mellom. Bak en luke finner vi en mikro-USB kontakt samt en SD-kortleser, noe som er en fordel sammenlignet med konkurrentene. Det har også et uvanlig bra bakoverrettet kamera, mens det fremoverrettede er vel lavoppløst. Prestasjonsmessig er det omtrent likeverdig med Samsung Galaxy Tab, som må sies å være målestokken dagens nettbrett må måles opp mot. Det finnes akkurat nå i to varianter med trådløst nettverk og 16 eller 32 GB minne. I november skal det imidlertid komme en modell med 3G som bare kan fås med 32 GB.
Mediasentralen
For å skille seg ut har brettet en IR-sender. Det gjør at man faktisk kan bruke det som en multifjernkontroll ved hjelp av Sonysegne apper. Man velger hvilke typer av apparater man har i sin hjemmekino og hvilket merke de er, og så får man teste et par ulike fjernkontroller til man finner den rette. Ikke like smidig som Logitech Harmony, men det at det faktisk er mulig er riktig lekkert. Tablet S passer derfor aldeles utmerket til å ha liggende på stuebordet.
Det har DLNA-funksjoner slik at man kan se på bilder og filmer samt lytte til musikk som befinner seg på en datamaskin eller nettverksdisk. I det minste i teorien, for det er litt så som så med formatstøtten, et problem Tablet S deler med mange andre nettbrett. JPG-bilder, WMV-filmer og MP3-musikk går selvfølgelig bra og den klarer faktisk også FLAC. Men ut over det er meldingen om at formatet ikke støttes alt for vanlig. Man kan til og med gjøre det helt motsatt, og sende media fra brettet til apparater som støtter DLNA.
Innhold
Så hvordan kjøper man film og musikk til brettet? Apple har jo lenge hatt et forsprang med sin iTunes Store, mens Android-gjengen ikke har kunne vise opp noen særlig smidig integrert tjeneste. Men er det noen som har innehold så er det jo Sony med sitt Entertainment Network. I skrivende stund er det ikke lansert her, men musikktjenesten loves å komme innen årsskiftet og filmbutikken er også på gang. Med det blir først en gang i 2012.
Sony har jo også bra med spill, og brettet er faktisk Playstation-godkjent. I praksis innebærer det at man kan kjøpe PSP-titler og gamle Playstation-spill og spille disse på berøringsskjermen. Det er nemlig der de velkjente kontrollknappene dukker opp ettersom det ikke finnes noen spesielle fysiske knapper for spillkontroll. Med på kjøpet får man Pinball Heroes og velkjente Crash Bandicoot.
Vil man ha flere apper har Sony en egen nettside hvor man dels har egne apper og dels tipser om bra apper som fungerer på en stor skjerm. Like bra som Apples løsninger er det ikke, men når man så smått bygger på med filmer og musikk er det så nære man kan komme med et Android-brett.
Konklusjon
Selv om brettet føles bemerkelsesverdig plastaktig gjør imidlertid kileformen at det er riktig praktisk både å holde i og skrive på. Det står seg godt opp mot konkurrentene både med hensyn til spesifikasjoner og prestasjoner, samtidig som det også har noen unike tilkoblinger og finesser. Foruten den praktiske multifjernkontroll-funksjonen og Playstation-spillene, så er det på mediesiden det skiller seg ut. DLNA-støtten er velkommen, og når Sony Entertainment Network lanseres vil også innholdet være der.
