Anmeldelse: Young Royals, sesong 1

En av Netflix’ aller største serie-suksesser er The Crown, som tilnærmet dokumentarisk tar for seg det forkvaklede livet til den britiske kongefamilien. Over fire overdådige sesonger har vi fulgt livet til dronning Elisabeth, med familiemedlemmenes skandaler, triumfer og tragedier.

Nå lanserer Netflix en ny serie med europeiske kongelige i hovedrollen; denne gangen er det Sveriges kongehus som står for dramatikken. Men Young Royals er på ingen måte en svensk versjon av «The Crown».

https://youtu.be/lCip8Hjz_U4

Etter litt for mye utagerende festing, med påfølgende urovekkende videoer spredt i sosiale medier, bestemmer den svenske kongefamilien seg for at prins Wilhelm (Edvin Ryding) skal tas ut av den offentlige skolen, og starte på en fornem privatskole.

Av gårde til Hillerska kostskole bærer det med en noget motvillig prins. Her gikk i sin tid storebroren, kronprins Erik (Ivar Forsling), og fikk sin kongelig passende dannelsesreise. Men Wilhelm er ikke like komfortabel i de rojale sko, livet i medienes søkelys og det å alltid skulle opptre korrekt og skikkelig. Egentlig drømmer han kun om et normalt liv – som han selv sier: «Jeg har ikke bedt om dette livet!»

Likesom The Crown tar for seg alle de triste skjebnene som tilfeldigvis (uheldigvis!) har blitt født inn i en offentlig rolle de overhodet ikke ønsker, så er prins Wilhelm i Young Royals i samme situasjon som prins Charles. Men der stopper da også, i all hovedsak, likheten. Det er ikke den rojale tvangstrøye per se som er Young Royals hovedanliggende, men Wilhelms «problematiske»/ukonvensjonelle kjærlighetsliv.

I det Wilhelm, brått og uventet, rykker opp i arverekken må han ta et livsomkalfatrende valg: Kjærligheten eller plikten til posisjonen og fedrelandet. Det fremstår dessverre som om serieskaper og manusforfatter (Lisa Ambjörn) på forhånd har bestemt seg for hvilke karaktertyper de skal ha med, og så skrevet handlingen rundt dem. Det oppfattes ofte konstruert, kunstig og lite troverdig. Young Royals tråkker ikke akkurat opp nye stier og er sjelden uforutsigbar; det sagt, så tar den (heldigvis) noen uventede vendinger mot slutten.

Ryding (Gåsmamman) gjør en mer enn habil rolle som den usikre, frustrerte prinsen, som blir presset inn i hoffets strikte regler og «folkets» forventninger. Men han er, frustrerende nok, omkranset av for mange hule karakterer. Ikke minst irriterer vi oss over hans eklatant sleipe/uspiselige tremenning, August (Malte Gårdinger); som vi seere fra første sekund av gjennomskuer som et råttent eple.

August er en ren klisjé av en karakter som er der for å kreere drama og konflikt. Fryktelig lite troverdig, og lett gjennomskuelig. Det samme kan sies om rikmannsdatteren Felicie (Nikita Uggla), men en særdeles anstrengende mor, som umiddelbart legger seg etter prinsen, på grunn av status og posisjon

De gamle er fortsatt eldst, og Pernilla August (som dronningen) eier alle scenene hun er med i. Vi skulle ønske vi kunne sett mer til relasjonen mellom Wilhelm og hans foreldre – men her har serieskaperne (Netflix-vennlig nok) valgt å fokusere på «high school-livet».

For at vi «ordinære» skal ha noen å relatere oss med, han Ambjörn skrevet inn Simon og Sara. Et søskenpar med multikulturell bakgrunn fra middelklassen, med en alkoholisert far, som er kommet inn på skolen med stipend. Omar Rudberg gjør en imponerende rolle som den homofile gutten som føler seg fullstendig på utsiden av samfunnet, og gjerne vil være en del av gjengen.

Young Royals florerer med stereotype karakterer, et handlingsforløp som halter og et enerverende musikkspor, som overhodet ikke matcher tematikken. For ofte blir vi sittende i småstuss over karakterenes merkelige og søkte handlingsvalg.

Synd, for historien om de to unge, usikre, gutten har noe skjørt og ømt ved seg, som dessverre (i stor grad) forblir uforløst. En alvorlig tematikk får en for lettvint/overflatisk behandling. 3 sterke stjerner.