TEST: Olympus PEN E-P7

Små systemkameraer som dette, er fortreffelige allround-kameraer. Enkle å bruke, hendige og anvendelige, og med svært høy bildekvalitet. Olympus PEN E-P7, er akkurat et sånt kamera. Det er blant de minste systemkameraene, men det er godt utstyrt og bruker samme 20 Mp bildebrikke som Olympus flaggskipkamera. OM-D E-M1X.

Så bildekvaliteten er det ikke noe i veien med.

Under det tiltalende retrodesignet i sølvgrått og sort, eller sølvgrått og hvitt, sitter Olympus nye TruePic VIII bildeprosessor, som gir kraft i massevis til 4K/30p video opptil 102 Mbps, og en skuddtakt straks under ni bilder per sekund. Ikke superraskt, men det holder for de fleste. Dette er tross alt ikke et actionkamera.

Men Olympus har fått plass til en femaksers bildestabilisator, som kompenserer opptil 4,5 eksponeringstrinn. Sånn at man får litt skarpere bilder på lengre lukkertider, i lite lys, og ikke minst mer stabil videooptak.

Kameraet har Olympus autofokus med 121 fokuspunkter, ansikt- og øyeprioritert fokus, men ikke Olympus mer avanserte dyre. og fugleprioriterte fokus.

PEN E-P7 er mindre og lettere enn Fujifilm X-E4 – som også har elektronisk søker, og kan best sammenlignes med Canon EOS M6 Mark II. Med Olympus lille 14-42mm zoom*, sklir det lett ned i en veske, eller jakkelomme, og med en flikk på strømbryteren, er man umiddelbart klar til å ta bilder.

* M.Zuiko Digital ED 14-42mm F3.5-5.6 EZ.

Hendig kamera

Det kan ved første øyekast, se litt ribbet ut. Særlig siden kameraet er uten søker. Man bruker istedet den praktiske pekeskjermen, som kan vris 180 grader for de obligatoriske selifeportrettene. Olympus var tidlig ute med pekeskjerm, og er blant de beste på akkurat det. Derfor er det heller ikke så mange knapper på kameraet. Man bruker fingeren på skjermen til nesten alt, hele tiden og med de to innstillngshjulene på toppen. er betjeningen av kameraet superkjapp og enkel.

Art-filtre

Alle Olympus-kameraer har en rekke feiende flotte filterfunksjoner, som kan skape kreative effekter, hvor kanskje særlig sorthvttt-filtrene er verdt å nevne. Bare vri bryteren foran på kameraet fra Color til Mono, så kan man velge blant fire monokrome og fire fargeprofiler. Hvis ikke det er nok, kan man selv velge fargefilter både på sorthvitt- og fargeprofilene.

Det er også en justerbar vignett her, og man kan i tillegg justere tonekurven i kameraet, med de to innstillingshjulene på toppen. Så det er mange muligheter her for den kreative.

Enkel og avansert

Hvis man heller vil knipse i vei, og ikke dypdykke i avanserte funksjoner, kan man bare vri programhjulet til grønt; Auto. Men selv da kan man overstyre kameraet, ved å sveipe inn menyen til høyre på skjermen, hvor det er mulig å endre fargemetning, fargetone, velge lysere eller mørkere bilder, prioritere uskarp bakgrunn, eller å fryse raske bevegelser. Det er også en guide innebygget her, hvor man kan få tips til hvordan bilder av feks. barn kan bli bedre.

I tillegg til kunstfiltrene som man finner under ART på programhjulet, har kameraet Olympus geniale Live Composite og Live Time. Mens førstnevnte skaper noen utrolige bilder hvor flere eksponeringer settes sammen, hvor bare lysendringer blir lagret (feks. stjerners bevegelser), lager man opptil fire minutters langtidseksponeringer med Live Time. Skru programhjulet til AP for å få tilgang. Der ligger også innstillinger for blant annet multieksponering, HDR for bedre dynamikk i bildene, og trapeskorreksjon, som retter opp skrå vertikal linjer.

Makroentusiaster vil juble over fokus-bracketing, hvor man setter sammen bilder med flere fokuspunkter, for å få større skarphetsdybde på makrobilder.

Bildekvalitet

Med samme prosessor og bildebrikke som Olympus dyrere kameraer i proffklassen, er man garantert høy bildekvalitet, og langt bedre enn fra tidligere PEN-modeller – PEN-F unntatt. Med et av Olympus PRO-objektiver, kan man se hvor mye detaljskarphet det er mulig å hente fra kameraets 20 Mp bildebrikke. Den står ikke tilbake for hva man kan finne hos Canon eller Fujifilm, og på ett punkt er bildekvaliteten faktisk litt bedre.

Olympus er blant de beste på jpeg-prosessering, og det ser man raskt på PEN E-P7. Fargemetningen og den tonale balansen er nydelig. Det gir fine hudtoner uten synlig fargestikk og røde roser forblir røde, uten magenta- eller gulstikk. Som kan dreie fargen mot oransje.

På råbilder er man prisgitt sine egne evner i postprosessering, men jeg har en sterk følelse at de fleste som vurderer et PEN E-P7, uansett velger å fotografere i jpeg-kvalitet,

Det er det ingenting i veien med. For eksempel er bildestøyen godt kontrollert. Opptil 6400 ISO mister man ikke noe vesentlig hva hverken dynamikk eller detaljer angår. Bildedynamikken og skarpheten lider ikke under overprosesserte bilder med tung støydemping før man når enda høyere ISO-verdier.

Så skarpheten blir så god som den optiske kvaliteten tillater det, og begrenses i marginal grad av aggressiv støydemping.

 

Video? I 4K leverer kameraet skarp og detaljrik video, og man kan panorere i moderat fart uten at det hakker eller oppstår rolling shutter, i nevneverdig grad. Den innebyggede bildestabilisator kompenserer godt for bevegelsene, og med mindre man løper etter motivet, klarer den fint å stabilisere en ustø hånd, og panoreringer.

Konklusjon

Det lille PEN-kameraet er et fortreffelig systemkamera for alle som ønsker seg et bedre kamera, som hverken er stort, tungt eller dyrt. Men er lett å bruke – og leverer høy bildekvalitet. Det passer ikke for de som elsker dyrefotografering, eller sport, de bør heller se på noen av Olympus mer avanserte modeller, men PEN E-P7 er et svært attraktivt alternativ til Sony, Canon og Fujifilms kameraer i samme klasse. Legger man noen av Olympus unike funksjoner – Live Composite og Live Time – i potten, fremstår Olympus PEN E-P7 som et utmerket kamera for de som elsker å leke med bilder.