– Wow, det kaller jeg en sub! utbryter Audun når han ser Geir pakke opp Klipsch-esken.

På undersiden av Klipsch Cinema 600 sitter nemlig en heftig 10-tommer som får de andre testdeltakerne til å blekne. I front av lydplanken sitter tre horndiskanter til henholdsvis venstre, senter og høyre kanal. Akkompagnert av ovale mellomtonebasser, hvor senterkanalen har fått to stykker. Her skal dialogene frem!

Dette er en ren 3.1-kanals lydplanke, uten verken toppmonterte høyttalere for Dolby Atmos, eller noen digital liksom-Atmos. Men det finnes en surround-simulering, og Klipsch tilbyr dessuten separate, trådløse bakhøyttalern (Surround 3) ved siden av.

Lydplanken kobles til TV-en via HDMI ARC, og det er alt du trenger. Alle andre kilder kobler du til TV-en, som sender lyden direkte til lydplanken. Da kan du også bruke TV-ens fjernkontroll til å styre lyd opp og ned.

I likhet med Panasonic SC-HTB490 og Yamaha ATS-2090 har heller ikke Klipsch Cinema 600 et ekte display, men en rad med lysdioder i front gjør det lett å se når lydnivå og subwoofernivå står på midten. Valg av inngang og surroundfunksjon vises på toppen av lydplankens høyre side sammen med betjeningspanelet, noe som kanskje er litt merkelig.

Klipsch Cinema 600 i praksis

Klipsch kliner til med et helt annet artilleri enn de andre i klassen, og eksplosjoner og skudd på actionfilm gjengis med en mektig bass som griper tak i deg og ikke slipper. Her buldrer det løs av et helt annet kaliber! Horndiskantene er lynkjappe og tåler mye juling – uten å låte skarpt. Vårt ankepunkt med tidligere Klipsch-lydplanker har vært nettopp at de låter hardt og skarpt, men dette er nå en saga blott.

Dialogene på The Irishman er fyldige som fy, med masse «hår på brøstet». Og der hvor enkelte lydplanker deler jobben mellom lydplanke og subwoofer så dialogene låter oppstykket, er sammenhengen meget god her. Lyden er til å ta og føle på, og Klipsch rett og slett banker de andre ned i skoene!

Det er likevel noe met Atmos-effekten – spesielt på Samsung HW-Q610A, som vi savner her. Lydbildet henger ikke like gassaktig i luften. Til gjengjeld er Klipsch den som kommer tettest på den eksplosive lyden vi kjenner fra kinosalen.

Musikk låter også meget bra, spesielt rytmisk popmusikk får oss til nesten å ville danse. Det er god fylde og klang i akustiske instrumenter, men noen vil nok synes at det låter litt «PA-aktig».

Konklusjon

Endelig har Klipsch sine lydplanker fått den samme heftige behandlingen som sine beintøffe men vellydende høyttalere. Cinema 600 er dermed et unikum av en lydplanke i sin prisklasse. Her smeller det løs, samtidig som det er full kontroll på dialogene. Ingenting låter tilslørt eller unaturlig. Dette funker fabelaktig på film, og dessuten temmelig godt på musikk.

Vi sitter og lurer på om det ikke kunne blitt enda fetere med Atmos-lyd. Da må du opp på den mye dyrere Cinema 800. Og så tenker vi at i denne prisklassen vil folk kanskje ha det litt mer «interiørvennlig». Det er da den gigantiske subwooferen vi tenker på. Et display hadde også vært kjekt.

Også i denne testen: