TEST: Fujifilm XF 50mm F1.0 R WR

Prisen sier sitt. Det er en utfordring å designe et objektiv med ekstrem lysstyrke. Selv en 50mm kan fyke raskt opp i pris, dersom man ikke tar til takke med f1.4, men helst vil ha enda større lysåpning.

Da kan man møte en heftig prislapp. Som på Leicas Noctilux-M 50mm f/0.95 ASPH, hvor prisen er så heftig som 130.000 kr! Det sier seg selv at et sånt objektiv, blir for spesielt interesserte, men gudene skal vite at det er et fantastisk objektiv. Som gjenspeiler seg i en like fantastisk pris.

Fullt så kostbar er ikke Fujifilms XF 50mm f1.0. Selv om den riktignok er dobbelt så dyr som deres XF 56 f1.2, er det langt opp til prisene Leica forlanger for sine mest lyssterke objektiver.

Den nye 50-en fra Fujifilm, er den tredje i rekken av Fujinon-objektiver til X-serien. Nevnte 56 1.2 er den ene, og den superbillige og utmerkede XF 50 f2, den andre.

Med en lysstyrke på blender 1,0, får man et ekstra blendertrinn å leke med, men med den følger det også noen utfordringer. Den optiske konstruksjonen er langt mer kompleks enn på en 50 f2 til en tredjedel av prisen, fordi det er mye mer som skal korrigeres, og vekten alene indikerer tydelig at det er mye mer glass i den mest lyssterke utgaven. 845 mot 200 gram.

Massiv 50mm

Fujinon XF 50mm f1.0, tilsvarer en 75mm i 35-fullformat, og da er det nærliggende å tenke at den er perfekt til portretter. Hvilket er tilfelle, men den kan også brukes til video, og mye annet. De 12 linseelementene ombord, og konstruksjonen som skal til for å korrigere objektivet best mulig, gjør det både tungt og stort. 50-en balanserer bedre på Fujis større kameraer, som X-T-serien og X-H1, og gjør kameraer som X-E4 og X-T30 veldig fremgtunge.

Konstruksjonen er værtettet og dønn solid, og det følger med en stor solblender. Blenderringen er delt i tredels klikkstopp, og burde ha en deklikking-knapp lik den Sony har, sånn at man kan bruke blenderingen uten lyd på videoopptak.

Den oppgitte nærgrensen på 70 cm, er helt innenfor om man tenker på XF 50 1.0 som en 75mm tele, og ikke et makrobjektiv. Men vender man heller oppmerksomheten mot den optiske ytelsen, er det desto mer å skrive hjem om.


Autofokusen

Men først autofokus. Det er en del glass som skal flytte på innsiden, og autofokusen er ikke like kvikk og sporing er ikke den største styrke. Den mindre 50 f2 er kjappere, men den store 50-en er forbausende god til å fokusere i lite lys. Hvis man er vant til den eldre 56 f1.2, vil nok det nyere objektivet oppleves som mer enn kjapt nok til å fokusere.

Skarphet

For de fleste fotografer som er i målgruppen for et så lyssterkt objektiv, er det første spørsmålet, hvordan ytelsen er på full åpning. Svaret er, forbløffende bra. Men, som alle objektiver med så ekstrem lysstyrke, er ikke skarpheten på sitt aller beste på full åpning. Den er dog betydelig bedre enn fryktet, og i sentrum er den faktisk meget god, men ikke overraskende, faller den mot hjørnene.


Vignettering

Der kan man også se vignettering, heller ikke det er uventet, men også her er objektivet bedre enn antatt. På blender 2.0, er vignetteringen nesten borte, og skarpheten i hjørnene er synlig bedre. Det blir enda bedre på mindre blendere, og fra f4 er objektivet fantastisk skarpt, helt ut i kantene. Det fortsetter til f11, og på f16 er det bare diffraksjon, om enn moderat, som demper skarpheten.

Objektivet er ikke særlig følsom for strølys, spesielt ikke med solblenderen på, og man kan trygt velge den vinkelen man vil utendørs i sollys, uten å bekymre seg for problemer.

Kromatisk aberrasjon

Det man kan legge merke til, om enn i moderate mengder, er coma som forvrenger lyspunkter som gatelykter og stjerner, og kromafeil – kromatisk aberrasjon. Coma er stort sett bare synlig i kantene på full blenderåpning, så astrofotografer gjør lurt i å blende til 2. Det gjelder også hvis man ikke gidder å fjerne kromafeil i etterbehandlingen. Grønt og lilla kan være synlig på f1.0 til f2, og i praksis ikke synlig fra f2.8/4.0.

Bokeh

Den ettertraktede bokeh-effekten er rett og slett nydelig. Man kan virkelig utnytte lysstyrken her, og bortsett fra antydning til ringer i defokuserte områder på bilder i lite lys, er bokeh-effekten myk som varm honning, og like tiltalende. Man kan virkelig kneppe inn på skarphetsdybden her, og skape effekter i bildene som er vanskelig å få til like bra som på en 50 f2.

Konklusjon

Den lyssterke XF 50mm, er forbausende skarpt på full blenderåpning, for et objektiv med f1.0. Det er ikke feilfritt på full åpning, men det hadde vi heller ikke ventet, men blenderringen trenger ikke mange klikkene for de få problemene som er der, ikke er synlige lengre. For de som ser verdien i et så lyssterkt objektivt som dette, er det en liten pris å betale for den ekstreme lysstyrken. Den samlede optisk ytelsen er fantastisk, men størrelsen og prisen kan virke avskrekkende. Hvertfall for Fuji-fotografer som har XF 56 f1.2, som fremdeles er et fantastisk objektiv.