: Primare I32 & Primare CD32

Primare har i de senere årene satt seg det klare målet om å bygge mid-fi apparater og har ingen ambisjoner om det vi (altfor) ofte kaller high-end.  Men deres mid-fi skal være så bra som mid-fi kan bli – innenfor det området vil man være i teten.  Og som vi kommer til å se kan grensene her være ganske flytende.

Det har vært en fremgangsrik resept, og deres forsterkere har høstet stor anerkjennelse på mange markeder.  Men det betyr også en utfordring når man skal fornye sine produktlinjer –  never change a winning team, heter det jo i idrettens verden.  Det er ingen hemmelighet at 32-serien er et slags knall eller fall produkt for et firma som Primare.  Man trengte å få frem et produkt som lydmessig både var på lik linje med de tidligere produktene og som samtidig hevet gjengivelsen til et høyere nivå.  Man har derfor utviklet en forsterkerteknologi som kommer til å gjennomsyre hele Primare-programmet fremover.  Men, om ikke markedene tok godt imot den nye satsningen, om de ikke likte lyden, så ville Primare være ille ute.

Hos Pioneer mente man at man var kommet så langt man kunne med den teknikken som satt i deres tidligere forsterkere.  Det ble gjort virkelige forsøk på å forbedre de eksisterende produktene, men det ble snart klart at dersom Primare ville komme til neste nivå, var man tvunget til å se på en annen teknikk. Her er det i dag naturlig å se nærmere på klasse D.  Den teknikken har, foruten en del åpenbare fordeler, også en del svakheter.  Det har etter hvert ført til en helt egen variant av temaet, noe man har valgt å kalle UFPD.  Man har hentet inn en viss hjelp utenifra for å kunne skape UFPD, men det er Primares egen R&D avdeling som bærer hovedansvaret.

Og vi kan konstatere at det nye tiltaket har blitt tatt vel imot, da blant annet EISA valgte å utnevnte CD32/I32 til årets tokanalsprodukter.  Noe som tydelig viser at Primare har lykkes med det de hadde til hensikt.

UFPD
UFPD – Ultra Fast Power Device går i korthet ut på at man integrerer forsterkning og filter samt at man har en 26 dB feedback gain loop over hele audio båndbredden som nøye kompenserer for endringer i filterutgangen.  Det resulterer i, i motsetning til vanlig D-klasse, både høy båndbredde og jevn frekvensgang. Dessuten blir THD lav over hele audiobåndet, og man får en frekvensgang som ikke blir påvirket av høyttalerbelastning.

Strømforsyningsteknikken kaller man for PFC – Power Factor Control.  Den kontrollerer strømmen fra nettinngangen slik at det alltid er en ren sinusbølge med samme frekvens og fas som nettstrømmen.

32-serien
Et par innledende betraktinger kan være på sin plass.  Apparatene er i umiskjennelig Primare-design, men man har med små midler løftet designen til nye høyder – det er fantastisk elegante maskiner!  Det kommer kanskje ikke alltid frem av et bilde eller fra et oppsett i butikken, men i et hjemmemiljø fungerer det.

Selv om jeg er vant med å være omringet av pen – og ofte veldig dyr – hi-fi, må jeg innrømme at dette visuelt sett, er noe av det mest gjennomført lekre jeg har hatt besøk av på lenge.  At konstruksjonen dessuten riktig stråler av kvalitet og dessuten er både enkel og smidig å betjene, gjør ikke saken dårligere.

I32 – er en 2 x 120 W integrert forsterker med klasse D UFPD forsterkning.  Grønn er den selvfølgelig også, da den bare oppgis å dra 0.2 W i stand-by. Det finnes fem par innganger, hvorav to par er balanserte.  Dessuten finnes det en rec-utgang og en forforsterkerutgang – altså to utganger fra forforsterkeren, hvorav den ene er fast og den andre styres via voluminnstillingen på forsterkeren.  De to parene med høyttalerutganger er i velkjente WBT-look-a-like utmerkede kvalitet.  For øvrig finnes både triggerutgang og inn/ut for sammenkobling med andre produkter i 32-serien, slik at de smart kan kjøres med samme fjernkontroll.

Fronten er stilren, men av en eller annen grunn hadde jeg heller sett at volumet var til høyre og inngangsvelgeren til venstre.  Gammel vane?  Eller er det ikke slik at dette er det mest vanlige? Til forsterkeren er det også annonsert en mediaoppgradering i form av et kort som enkelt kan settes inn i maskinen, og som skal by på opp till 24 bit / 192 kHz strømming fra Internett, Nas eller datamaskiner, internettradio samt diverse digitale innganger.  Denne mediadelen skal også kunne fås som en separat enhet i 32-serie

CD32
– er etterfølgeren til den populære CD31.  Her har man anvendt to Burr-Brown PCM1704 digitalkonvertere sammen med et DF1796 digitalfilter.  Man har også benyttet en SRC4382 sample rate converter som kan sample opp til 96 kHz.

Drivverket kommer fra Sanyo og er i motsetning til så mange andre ikke bygd rundt en multiformatleser, men er en rendyrket CD-transport.  Utgangstrinnet er fritt for op-amper og bruker i stedet et mosfet-basert (single-ended) forsterkertrinn for bedre lyd.

CD32 har to par analoge utganger, hvorav den ene er balansert, og digitale utganger i form av AES/EBU (balansert), Yoslink (optisk) og SP/DIF (rca phono).  Dessuten finnes en USB-inngang som støtter MP2 og WMA filer fra en USB-disk eller et USM-minne.  Det hadde kanskje vært litt mer handy å ha denne tilkoblingen på fronten, på den andre siden hadde det jo forstyrret den lekre designen…  Stilt overfor det valget foredrar jeg å ha den på baksiden! IR in/ut gjør at den kan koples sammen med CD32 og at det hele da styres med en fjernkontroll.

Fjernkontrollen
Fjernkontrollen C23 er en ganske stor, men faktisk ganske velfungerende sak i plast, men med en upper mid-fi fremtoning, om dere forstår.  Jeg pleier å være ganske kritisk overfor fjernkontroller i alminnelighet, men må gi Primares fjernkontroll en ok karakter, til tross for at de har gjort en innsats for å forsøke forvirre det hele litt ekstra.  Men de knappene som man benytter mest sitter sentralt og fint, og så kan man bare se bort fra resten.

Av en eller annen grunn er det også den fjernkontrollen som jeg, uten konkurranse, kan huske at jeg har lagt ned mest tid på å lete etter.  Til tross for sin størrelse er den en kameleon mot omgivelsene og har en tendens å forsvinne hele tiden.

Lyden generelt
Så var det jo det der med lyden.  Fungerer det der med UFPD? Ja, i høyeste grad.  Det er like bra å få det ut med en gang, det er både overraskende og hyggelig når ens høyeste forventinger faktisk overtreffes.  Jeg hadde hørt CD32/I32 kombinasjonen flere ganger på diverse demoer, men på en demo er jo mye tilrettelagt, og det finnes alltid flere delvis ukjente faktorer med i formelen som rom, kabler, høyttalere etc.

Primare CD32/I32 har fått spille i to ulike lytterom og med temmelig varierende møblering i testperioden.  De har fått spille med meget rimelige så vel som meget dyre høyttalere, kabler av høyst ulike konstruksjoner og ikke minst priser og til slutt veldig mye forskjellig musikk.

Min vurdering er at den øvre grensen for mid-fi iblant blir virkelig uklar og flytende med paret.  Primare-paret spiller etter min mening, på en klart høyere skala enn sine forgjengere.  Det er ikke slik at forgjengerne var verken dårlige eller ikke verd prisen, de nye låter bare gjennomgående (enda) bedre.

Alt ovenstående handler om de begge til sammen. Tar vi CD32 for sig, så har jeg vanligvis hatt den holdningen at man kan få en meget bra CD-spiller for 5.000 kroner, og siden hender det egentlig ikke noe spesielt rent lydmessig før man kan tidoble kostnaden – eller mer.  Dette blir mer og mer en sannhet med modifikasjoner. Modifikasjonen CD32 leverer et herlig homogent og klangrikt lydbilde, hvor man ikke kan unngå å legge merke til fraværet av grums.  Bakgrunnen i lydbildet er støyfritt som på en high-end-spiller, og det skulle være interessant å se en støymåling.  Det virker som det er god kontroll på jitterstøy, noe lydopplevelsen vitner om.  Det er gledelig å konstatere at det fortsatt også skjer en utvikling på CD-spillere i de her prisklassene.  Riktig bra, Primare.

Lyden med eksempler
Det første man legger merke til er at bakgrunnen er tyst.  Det innebærer at du hører rommet riktig tydelig.  High Fidelity Reference CD No. 8 har en innspilling fra Danmarks Radio av Mozarts Pianokonsert No. 20 med Katrine Gislinge som solist.  Det er et vanskelig nummer å gjengi, for både Katrine og orkesteret spiller utrolig følsomt og tyst.  Men når nummeret starter hører man atmosfæren og selve rommet – om ikke elektronikken er tyst svekkes denne effekten merkbart.  32-paret klarer det aldeles utmerket, og det gjelder gjengivelsen av hele nummeret.  Det er forresten et spor som i tillegg kan skille klinten fra hveten hva høyttalere angår.  Prøv selv!

k.d. langs siste album Sing it Loud er herlig innspilt og er dessuten en herlig musikk.  Piken har det morsomt!  Det fremgår tydelig via Primare 32, som også kan legge den riktige mengden veldefinert kjøtt i bunnen på musikken – produksjonen tar det virkelig helt ut her, men på en herlig musikkfremmende måte som gjør at studioinnspillingen får en høy grad av livefølelse. Spiller vi noe helt annet, som Eric Bibbs nye Blues, Ballads & Work Songs kan man uten problem høre de klangmessige forskjellene på de forskjellige gitarene som Bibb benytter på de ulike sporene.  Akustiske gitarer er både vanskelige å spille inn og gjengi, men Jan-Eric Persson fra Opus 3 har gjort en fin jobb ved innspillingen, og 32-paret kvitterer med en aldeles utmerket gjengivelse, der de overtoner som kreves for å yte de ulike karakterene rettferdighet absolutt er tilstede.

Jeg skrev tidligere at det var en homogen gjengivelse, og det er virkelig det som det hele handler om.  Det føles som nøkkelen til hvorfor Primare presterer så gjennomgående bra på virkelig forskjellig musikk.

Musikkfremmende
Når alt kommer til alt er det en meget musikkfremmende gjengivelse vi får servert.  Jeg har hatt flere vesentlig dyrere produkter hjemme som bare får se baklyset på Primare.  Samtidig kan man si at det naturligvis finnes en øvre grense for hva paret kan prestere.  Det er ikke en gjengivelse i high-end sfæren, men noen ganger kan man faktisk blir forledet til å tro akkurat det.

32-paret har prislapper som absolutt ligger i høyeste laget for hva gjennomsnittsforbrukeren er villig til å betale for et lydanlegg.  Imidlertid har jeg vanskelig for å forestille meg at man kan komme så særlig lenger for den kostnaden som Primare-paret krever.  For en musikklytter med normalinntekt – eller skulle jeg kanskje heller si med normale prioriteringer – gir dette paret opplevelser av en kaliber som gjør investeringen mer enn rettferdig.  At de samtidig er meget lette å leve med gjør ikke saken dårligere.  Begge apparatene er ytterst prisgunstige hver for seg, og til sammen er de et scoop.  Vi kan bare holde med EISA-juryen og gir derfor våre varmeste anbefalinger.